Den 580 km lange NorNed-kabelen ble først tatt i bruk 6. mai i år. Siden da er det kjørt maks overføring fra nord til sør. Kabelen har en overføringskapasitet på 700 MW.
Og nederlenderne kan glede seg:
– Vi har ventet utålmodig på denne kabelen, sier administrerende direktør i APX, Bert den Ouden. – Nå som den har kommet er resultatene over all forventning. Inntektene så langt er høyere enn noen forhåndsprognoser.
Lønnsom på grunn av feil
Det er den ekstremt lave strømprisen i Sør-Norge og den store prisforskjellen med Europa, som har gjort at kabelen er mer lønnsom enn forventet og at strømmen nå bare sendes den ene veien.
– Vi er nå i en litt spesiell situasjon, sier markedsdirektør i Statnett, Bente Hagem. Overføringskabelen Skagerak 3 til Danmark er nede. Det er også problemer med en kabel i Oslofjorden som gir lavere overføringskapasitet til Sverige. Alt dette skal være oppe og gå i løpet av oktober.
Les også: Ny dansk-norsk milliardkabel
I mellomtiden gjør den lave prisen i Sør-Norge at NorNed-prosjektet håver inn penger. Til nå har Statnett og samarbeidspartneren TenneT tjent 110 millioner kroner hver på kabelen. Mens «traderne» sitter igjen med 20 millioner. Kabelen er spådd å ha tjent inn en milliard innen utgangen av 2008.
Ingen taper
Selv om strømmen foreløpig bare går i en retning, mener den Ouden at alle parter vinner på denne kabelen:
– Det norske og det nederlandske kraftmarkedet er svært forskjellig. Det er derfor denne kabelen er så nyttig.
Det er hovedsakelig to store forskjeller mellom det norske og det nederlandske markedet, som gjør det spesielt fordelaktig å koble dem sammen. Strømprisen varier ulikt i de to landene både over døgnets timer og over vinter og sommer.
Det norske vannkraftbaserte systemet gir høyere elpris på vinteren enn på sommeren, på grunn av dårligere tilgang på vann og høyere forbruk til oppvarming. I Nederland er derimot energiproduksjonen høyere om vinteren på grunn av kombinerte varme og kraftanlegg. Siden forbruket er ganske jevnt over året, gir dette lavere elpriser om vinteren. Nederlandsk kraft kan dermed sikre tilgangen på elektrisitet og gi lavere priser i Norge i år der lite nedbør gir tomme vannmagasiner.
Miljøvennlig
– Kombinasjonen av et kraftsystem basert på vannkraft som det norske, og et termisk system som i Nederland er fordelaktig for alle parter, og gir til sammen en mer miljøvennlig løsning, bekrefter Hagem.
Det norske strømforbruket er relativt jevnt over døgnet. Siden det norske vannkraftsystemet er svært fleksibelt og kan produsere strøm når den trengs, varierer ikke strømprisen over døgnet. Et termisk system som det nederlandske er derimot mest effektivt når det produserer strøm jevnt. Siden forbruket i Nederland er mye større om dagen enn om natten gir dette lave strømpriser om natten og høye om dagen.
– Vi kan importere kraft fra Norge om dagen, og eksportere om natten. Dette gjør vi allerede med Frankrike der de også har mye vannkraft, sier den Ouden.
Til Belgia
Mesteparten av strømmen som går fra Norge til Nederland i dag, går derimot videre til Belgia.
– Vi i Nederland har blitt et transittland, sier den Ouden.
Det belgiske kraftsystemet har fellestrekk med det nederlandske, og systemet vil derfor fortsatt ha de samme fordelene.
