Norge har signert en samarbeidsavtale om å delta i det felles europeiske maritime overvåkingsnettverket Maritime Surveillance, Marsur.
Dermed har Europa tatt fatt på et sammenhengende system for å holde oppsikt med aktivitet på sjøen fra Barentshavet i Nord til Middelhavet i sør.
Nettverket startet i det små med utveksling av informasjon mellom Sverige og Finland for drøyt ti år siden.
Dette fikk EUs forsvarsenhet European Defence Agency (EDA) sansen for, og siden har det utviklet seg til et samarbeid mellom 18 land (se faktaboksen).
Les også: Denne Nato-styrken skal stoppe dataangrep
Enkelt
Konseptet er egentlig ganske enkelt: Medlemmene utveksler informasjon som hver og en allerede har et system for å samle inn.
– Neste år skal vi sende fregatter til Middelhavet. Da kommer Marsur til å være et nyttig verktøy for å forberede oss, sier kommandørkaptein Ben H. Lofstad til Teknisk Ukeblad.
Han har ansvaret for blant annet strukturutvikling i Forsvarsdepartementets avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging.
Et annet eksempel kan være at Portugal registrerer en litt sliten gammel frakteskute med destinasjon Skandinavia.
Dette er en mulig miljøtrussel, så informasjonen om skip, last og mannskap kan formidles til de kyststatene som er medlem av Marsur langs ruten.
Lowtech
I dag er Marsur en lavteknologisk løsning.
Hvis et Orionfly på tokt langs kysten rapporterer inn skipstrafikk som kan være av interesse for Storbritannia, kan Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø sørge for å formidle informasjonen på telefon eller i en e-post over Nordsjøen.
Men dette skal etter planen bli noe langt mer, med automatisk distribusjon av overvåkingsdata, ifølge Lofstad.
Hvert lands overvåkingsløsninger må integreres mot en felles virtuell plattform, og data om eksempelvis skip, fiske og miljøforhold skal kunne deles automatisk med medlemsland som har behov for informasjonen.
Les også: Se Natos Awacs-fly på tokt
Intet HQ
– Det er ikke snakk om en fysisk europeisk overvåkingssentral som samler og fordeler informasjon. Det hele skal skje over nettet og mellom to eller flere stater, forklarer kommandørkapteinen.
Med dagens manuelle metoder er det kun ugradert informasjon som deles.
Den digitale løsningen skal etter planen inneholde krypteringsfunksjoner for å tillate deling av gradert materiell.
Ett brett
Nyetablerte Barents Watch kan by på et kvalitetsløft for Marsur.
Her samles data fra blant annet Kystvakten, Forsvaret, Meteorologisk Institutt, Klif, og Polarinstituttet på en virtuell plattform for å danne et sammensatt bilde av trafikk, fiske og miljø langs kysten.
Lofstad ser for seg at FOH kan hente data herfra og formidle til relevante stater.
– Eller så kan Barents Watch kobles direkte på den automatiserte løsningen, mener han.
Digitaliseringen skal gjøres i løpet av to år.
Les også: Skal sikre kysten med sensorer
Billig
Norges inngangsbillett ganske rimelig, ifølge et notat fra Forsvarsdepartementet (som pr. juni var unntatt offentlighet):
Departementet har forpliktet seg til en innbetaling på 80 000 euro i første omgang.
Det tilsvarer snaut en halv million kroner.
Kostnadene knyttet til en automatisk løsning er så langt ikke avklart.
Danmark mangler
Nettverket har ett hull: Danmark er ikke medlem av EDA og dermed heller ikke med i Marsur.
Norge ønsket medlemskap og ble med etter søknad.
Les også:
Slik tar superhackeren kontroll over telefonen din
