Flere, spesielt mediefolk, mener Lund, som leder av Norges viktigste selskap, burde vært mer synlig i media. Han har en uvanlig stor organisasjon av kommunikasjonssjefer og rådgivere som tar seg av spørsmål fra pressen.
– Han er leder for verdens 36. største selskap. Statoil får over 60 pressehenvendelser hver dag. Hvis Helge hele tiden skulle svart på pressehenvendelser, hadde han ikke hatt tid til å styre selskapet, sa en av Lunds nærmeste medarbeidere til Teknisk Ukeblad for et års tid siden.
Statoil har riktignok falt til 74. plass på Fortune 500s liste over verdens største selskaper, men det er ingen grunn til å tro at det er færre pressehenvendelser nå. Men fordi 2011 blir et avgjørende år for Statoils virksomhet på norsk sokkel, er det grunn til å tro at Lund vil bli stadig mer synlig. Før påske skal regjeringen ta stilling til en konsekvensutredning for Lofoten og Vesterålen. Det er viktig for Statoil å sikre at det norske oljeeventyret varer lengst mulig.
– Jeg går ikke ut og argumenterer for olje- og gassutvinning i disse områdene for å bli populær. Jeg gjør det fordi det er svært viktig for næringen. Det er lange letetider i denne bransjen, og det haster å få tilgang til nye områder, slår han fast.
Helge Lund: Forsvarer Statoils dominans
Kapasitetsproblemer
Lund har satt av en time en fredags ettermiddag til å la seg intervjue av Teknisk Ukeblad. Han bruker tiden godt.
– Jeg tror mange undervurderer hvor effektive energikilder dette er. Hele sivilisasjonen vår er bygd opp rundt bruk av petroleum, og vår analyse er at olje og gass vil være av avgjørende betydning i mange tiår fremover.
Statoilsjefen frykter at beslutningstakerne ikke har tatt inn over seg energiutfordringene verden står overfor. Det internasjonale energibyrået, IEA, tror produksjonen av konvensjonell råolje aldri igjen vil nå det samme nivået som i 2006, på 70 millioner fat per dag. For å mette verdens behov til 2035 trengs det derfor enorme mengder ukonvensjonell olje.
Lund bruker ikke ordet energikrise, men han er tydelig på at det blir vanskelig å levere nok olje til markedet innen få år dersom den økonomiske utviklingen fortsetter.
– De lette oljefatene er tatt opp for lenge siden. Og de politiske, teknologiske og økonomiske utfordringene gjør det stadig vanskeligere å øke produksjonen.
– Er det fare for at bransjen ikke vil klare å levere nok olje til markedet slik at det blir fysisk mangel på olje i løpet av de nærmeste årene?
– Personlig tror jeg oljeprodusentene på tilbudssiden vil slite med å holde følge med den voksende etterspørselen. Det er en stor utfordring.
Gass i rikelige mengder
Når det gjelder naturgass er situasjonen annerledes, mener Lund. Han sier det fremdeles er store gassressurser igjen i verden, og han mener gass har et enormt potensial fordi det er en fleksibel ressurs med relativt lave CO2-utslipp.
– Mange mener det vil være lav lønnsomhet i gass i overskuelig framtid på grunn av overproduksjon i markedet. Hvorfor er Statoil så sikre på at dette vil snu?
–Det er svakheter i markedet i dag. Som det ofte har blitt påpekt, skyldes dette at det har kommet mye LNG fra Midt-Østen inn i markedet og USA har fått et gjennombrudd med produksjon av skifergass. Men jeg har stor tro på gass i et langsiktig perspektiv. Selv om USA er godt forsynt med gass fremover, øker etterspørselen i Asia kraftig. Verden trenger mer energi, og det et stort vekstpotensial for gass, spesielt innen elektrisitetsproduksjon.
– I et ministerforum i regi av de gasseksporterende landene i Qatar i november ble det trukket frem at det mangler visjoner for nye bruksområder for gass. Ser du for deg nye bruksområder for gass?
– Det er noen som har stor tro på at gass kan bli viktig som drivstoff innen transportsektoren. Personlig velger jeg foreløpig å vente og se hvordan dette utvikler seg. Det er også enkelte selskaper som satser stort på GTL (Gas-to-Liquids, journ. anm.), men det er svært energikrevende å konvertere gass til væske. I utgangspunktet tror jeg største vekstmulighetene til naturgass ligger innen elektrisitetsproduksjon.
I dette bildet mener Lund Norge har en eventyrlig posisjon.
– Vi har fremdeles store mengder gass. Vi har infrastrukturen på plass, og eksportsystemet vårt er fleksibelt. I tillegg ligger Norge nær markedene. Det er ingen grunn til å være pessimistisk på vegne av norsk gasseksport.
Les også: – Sett Statoil fri
CO2-fangst er utfordrende
– Dere ønsker å fremstille gass som en energikilde som er akseptabel i et miljøperspektiv. Er det da riktig å drive med energikrevende og kostbar CO2-fangst fra naturgass?
– Klimaendringer er vår tids største utfordring. Og vi må se på alle virkemidler til å redusere problemet. I det bildet kan CCS være en del av en løsning. Men det er for tidlig å si hvordan dette blir. Foreløpig er ikke teknologien tilgjengelig, det er for dyrt og krever en omfattende infrastruktur knyttet til lagring av CO2. Vårt perspektiv er at det er mange hindre som skal overgås før man kan industrialisere dette i stor skala. Og jeg tror det er mange år til man har konkludert om CCS. Men vi tenker at dersom man skal redusere CO2-utslippene, er det nødvendig med høyere kostnad på utslipp av CO2. Da vil gass komme godt ut sammenlignet med mange andre energikilder.
Finanskrisen og fallende gasspriser har skapt usikkerhet rundt Sjtokman-prosjektet hvor Statoil samarbeider med Gazprom og Total. Det gigantiske prosjektet har stadig blitt utsatt, og noen har begynt å spørre om hva som skal til før Statoil skal trekke seg ut. Lund forsikrer om at prosjektet nærmer seg en ny fase.
– Sjtokman vil bli utviklet, det er det ingen tvil om. Vi er i ferd med å modne prosjektet sammen med partnerne, og i løpet av 2011 skal vi etter planen foreta en investeringsbeslutning for første fase. Vi mener fremdeles at prosjektet representerer en stor mulighet for Statoil.
Vindkraft for dyrt i dag
Statoil har gått sammen med Statkraft om å utvikle vindparkene Sheringham Shoal og Doggerbank utenfor Storbritannia. Sammen med to andre partnere skal de legge grunnlaget for utbygging av verdens største vindpark til havs, Doggerbank, som kan dekke rundt 10 prosent av det totale strømbehovet i Storbritannia.
– Er det riktig for Statoil å gå inn i prosjekter som krever subsidier for å bli lønnsomme?
– Vi har sett på hvilke områder som er verdt å satse på over tid. Offshore vindkraft er et område hvor vi ser at vi har kompetanse som kan bli et konkurransefortrinn. Men de høye kostnadene må ned og vindkraft må på lengre sikt bli lønnsomt for at vi som et børsnotert selskap skal satse videre på dette. Vi kan ikke fortsette å investere i prosjekter som ikke kan måle seg med de andre satsingsområdene våre.
– Skal Statoil dermed bli en kraftprodusent eller vil dere selge dere ut før kommersialiseringen av prosjektene?
– Vi trenger ikke å ta stilling til hvordan vil skal posisjonere oss ennå. Det kan være vi bare blir med på utbyggingsdelen av prosjektene eller at vi er med i hele prosessen. Det vil tiden vise.
– Karakterer er riktig
Før jul ble det ganske mye debatt rundt Statoils bruk av karakterer og prestasjonslønninger.
– Ja, jeg vil gjerne kommentere dette, slår Lund fast.
Intervjuet er på overtid. Både Helge Lund og informasjonsdirektør Jannik Lindbæk jr. skal i nye møter. Men Lund gløder av engasjement og ser ikke ut til å ville gi seg.
– Det er den mest underlige debatten jeg har sett. Statoil som har et så stort press på “performance” både når det gjelder sikkerhet og verdiskapning, må ha et system for å sikre at utførelsen blir gjort best mulig. Jeg registrerte at noen uttalte at dette kneblet de ansatte, men det er nettopp det motsatte som er hensikten. Systemet belønner åpenhet og de som sier ifra hvis en av lederne ikke opptrer på en skikkelig måte. En ting er å si dette i taler, en annen er å ha et system som ivaretar verdiene våre. Jeg kan ikke fatte at noen kritiserer dette, sier Lund.
– Vi må tåle kritikken
I 2010 har det vært satt kritisk lys på sikkerheten i petroleumsnæringen. Dette skyldes først og fremst BPs katastrofe i Mexicogolfen, men Statoil har også hatt en del sikkerhetsmessige utfordringer her hjemme. I mai mistet boremannskapet på Gullfaks C kontrollen i brønn, og ifølge Petroleumstilsynet var det bare tilfeldigheter som hindret en katastrofe.
– Både Ptils og vår egen granskning konkluderte med at det var svakheter ved måten vi opererte på. Dette går på mangler ved risikoforståelse, bruk av beste praksis, involvering av fagekspertise og ledelsesinvolvering. Der kunne vi gjort en bedre jobb. Vi får masse kritikk for dette, men det må vi tåle. Når det er sagt, har vi aldri gjort så mye på sikkerhet tidligere som i 2010. Vi har hatt 1,4 alvorlige eller potensielt alvorlige hendelser per million arbeidstimer. Det er mer enn en halvering fra tidligere.
– Mener du slik statistikk sier nok om storulykkerisikoen?
– Det er ikke eneste indikatoren på storulykkerisiko. Men jeg mener det gir viktige indikasjoner fordi det sier noe om holdningene i organisasjonen.
