Sola/Oslo: Det rister godt i det 30 år gamle Sea King-helikopteret idet det svinger sørvestover utover Nordsjøen. Bråket er øredøvende og det lukter eksos. Gjennom hodetelefonene hører skurrer det inn en melding fra land.
- Dette er Rogaland radio. Noen ropte mayday på kanal 16, sier en stemme over radioen.
Denne gangen er det ikke alvor, Rogaland radio gir ikke mer lyd fra seg og mannskapet fortsetter instrumenttestingen. Hadde det derimot vært en båt i havsnød ville reaksjontiden vært 15 minutter, 24 timer i døgnet, året rundt.
Siden 1972 har 330-skvadronen hatt ansvar for 12 Sea King redningshelikoptre fra Sola i sør til Banak i nord. De eldste er 36 år gamle. Nå skal de erstattes og diskusjonen går høyt om hvilken type som skal kjøpes inn.
- Vi flyr maskiner fra 1970-tallet. Men nå er vi i 2008 og vi flyr det uten tanke på alder. De har hatt en avionikkoppdatering og fått infrarødt kamera. Men det blir stadig vanskeligere å få tak i reservedeler og det er arbeidsintensivt å vedlikeholde, forteller Ivar Sangolt, kaptein og pilot i 330-skvadronen på Sola utenfor Stavanger.
Stadig dyrere å fly
- Alt koker ned til økonomi. Det er økende grad av vedlikehold, legger oberstløytnant Rolf Folland til. Han er sjef for skvadronen og forteller at antall timer som brukes på vedlikehold øker med helikoptrenes alder.
Kravene til redningstjenesten har endret seg. Folk forventer raskere reaksjon og større spennvidde. Det stiller større krav til helikoptrene som opererer fra norsk sokkel og fiskebankene og til langt inn i fjellheimen. Og helikoptrene gammeldagse. Det lille som er av datateknologi er på 60-talls-nivå. Det finnes ikke avising og hastigheten er ikke optimal.
Selv om det er kjørt flere inspeksjonsprogrammer på Sea King-helikoptrene, og blant annet installert nye radarer, infrarødt kamera og nattsynsbriller, stammer det meste av teknologien fra 60-tallet. I tillegg har belastningen på hvert helikopter blitt større. Fra sommeren åpner en ny, fast base på Rygge, mens Florø følger over nyttår. Utnyttelsesgrad og effektivitet har blitt større, flytimene og oppdragene flere. I fjor løste 330-skvadronen 1325, men samtidig har ikke ressursene økt særlig.
- Vi bruker helikoptrene mer effektivt og det stiller store krav til utnyttelse av ressursene. Vi må kunne gjøre flere oppdrag raskere, men samtidig har vi en stadig eldre maskin, sier Folland.
- Store havområder
Diskusjonen om nye redningshelikoptre har pågått lenge og i 2002 vedtok Stortinget å fase ut Sea King innen 2008. Men de over 30 år gamle helikoptrene flyr fortsatt og beslutningen om kjøp av nye er ennå ikke tatt. Det er mange som vil bli hørt i denne saken. Norske redningshelikoptre skal kunne plukke opp skipbrudne fra en fiskebåt utenfor Lofoten, oljearbeidere fra plattformer i Nordsjøen, bortkomne og forkomne turister i påskefjellet eller klatrere i Kjeragen. Ikke alle helikoptrene kan klare alle disse oppgavene, mener noen og diskusjonen har gått høyt om Forsvarets 14 nyinnkjøpte NH-90, kan klare dette.
- To ganger har jeg opplevd at forsvaret har valgt helikopter. Første gangen var Black Hawk. Andre gangen NH90. Ingen av dem er gode helikoptre for våre store havområder, sier Ketil Karlsen i Industri Energi, LO-forbundet som organiserer oljearbeidere på norsk sokkel.
For å fremme sine synspunkt har de gått sammen med Fiskarlaget, Rederiforbundet, Oljeindustriens Landsforening og LO forbundene Norsk Sjømannsforbund og Fellesforbundet og dannet Redningshelikopteralliansen, hvor Karlsen er leder.
- Prøver å sverte prosessen
Det er Forsvaret som står for drift og vedlikehold av helikoptrene, mens JD finansierer redningstjenesten og står for innkjøp av de nye helikoptrene. Det har falt enkelte tungt for brystet, både i Forsvaret og i industrien, som håper å sikre seg lukrative leveranser i forbindelse med innkjøpene.
- Det har skjedd en del ting som gjør oss urolige. Det er noen som prøver å sverte prosessen og folk som gjennomfører den. Jeg har en mistanke om at det er krefter som ønsker at Justisdepartementet skal fratas ansvaret. Bare man kaster nok dritt på prosessen, er håpet at Justis skal strekke våpen og Forsvaret overta, sier Karlsen.
Han viser til flere oppslag i blant annet Dagens Næringsliv, hvor tette forhold mellom prosjektleder Kjell Jacob Johannessen og helikopterprodusenten Sikorsky, ett av selskapene som ønsker oppdraget. Det skal ha falt enkelte tungt for brystet at regjeringen valgte bort opsjonen Forsvaret hadde på å kjøpe inn 10 nye NH-90. Årsaken var tvil om hvorvidt helikopternes kapasitet og rekkevidde holdt mål.
- Jeg ser ingen andre som kan tjene på å ødelegge denne prosessen enn noen i Forsvaret eller forsvarsindustrien, legger Karlsen til.
- Billigere å drifte en type
Oberstløytnant Knut Bugten i Forsvarets logistikkorganisasjon er ansvarlig for vedlikehold av luftforsvarets helikoptre, inkludert redningshelikoptrene. Han forteller at de ville foretrukket å vedlikeholde en type helikopter, ikke flere, slik utfallet nå mest sannsynligvis blir.
- Systemmessig har Forsvaret en preferanse om å bruke NH-90. Totaløkonomien vil være mye billigere hvis vi kan ha ett helikoptersystem. Med to forskjellige helikoptertyper må vi ha to forskjellige mekanikere, ny utdanning og så videre, sier Bugten.
Bugten forteller at kravene til rekkevidden er doblet i forhold til da Sea King-helikoptrene ble innkjøpt. De samme kravene til rekkevidde stilles ikke til militære helikoptre.
Men ifølge departementet er det ennå ikke besluttet om Forsvaret fortsatt skal stå for vedlikehold av helikoptrene. Det kan settes ut til private aktører.
En av grunnene til at krefter i forsvarsindustrien ønsker å forpurre prosessen skal være at det er en sivil anskaffelse. Et militært kjøp er unntatt EØS-regler om konkurranse og utløser vanligvis gjenkjøp - oppdrag til norsk industri tilsvarende kontraktssummen. Det kan være milliarder av kroner i oppdrag til bygging og vedlikehold.
- Vår foreløpige vurdering tilsier at det ikke er anledning til å be om gjenkjøp da dette er en sivil anskaffelse og unntaksbestemmelsene i EØS-avtalen kan derfor ikke benyttes, forteller seniorrådgiver Pål Anders Hagen hos Justisdepartementet.
Det ble gjort en vurdering i forbindelse med diskusjonen om man skulle kjøpe inn de ti NH-90-helikoptrene. Men departementet er åpen til at utførelse av vedlikehold og trening også kan være en del av anskaffelsen. Det kan gi muligheter til norsk industri.
- Bør være gjenkjøp
En som gjerne vil at redningshelikopteranskaffelsen skal være en militær anskaffelse er adm. direktør Torbjørn Svensgård i Forsvars- og sikkehetsindustriens forening (FSI). Bare vedlikehold av NH-90-helikoptrene har et perspektiv på 30 til 40 år. Industripakken for perioden anslås av flere til å ha en verdi på titalls milliarder kroner.
FSI-sjefen mener at selv om det er Justisdepartementet (JD) som skal kjøpe helikoptrene betyr ikke det nødvendigvis at det er en sivil anskaffelse. Han viser til at kravspesifikasjoner ennå ikke er avgjort og at hvis de skal erstatte Sea King-helikoptrene vil de muligens få en del militære spesifikasjoner. Da må de stå i det militære luftfartsregisteret og da er det forsvarsmateriell, mener han.
- Nå må de manne seg opp og ta en beslutning om at det skal være gjenkjøp for industrien. Det er en vesensforskjell om det er en militær eller sivil anskaffelse. Vi snakker fort om potensielle oppdrag for norsk industri i størrelsesorden tre til fire milliarder kroner. I tillegg kommer vedlikehold, trening og simulering, sier han.
Pål Anders Hagen og hans sjef i Justisdepartementets beredskapsavdeling, avdelingsdirektør Ole Hafnor, bekrefter at det kan komme noen såkalte militære spesifikasjoner på helikoptrene.
- Det som det snakkes om når det gjelder vurdering av militære spesifikasjoner er blant annet egenbeskyttelse i forhold til terror. Men det er ikke nødvendigvis førende for en total militær spesifikasjon. Det dreier seg ikke om å lage et angrepshelikopter her. Det må presiseres at vi ikke har kommet dit at vi har bestemt spesifikasjonene ennå, sier Hafnor.
Overdrevet fokus på helikoptrene
Det blåser godt fra rotorbladene til det britiskbygde helikopteret fra Augusta Westland idet redningsselen strammer til rundt brystet mitt. Flere tusen nødstedte har blitt heist opp i Sea King-helikoptrene opp gjennom årene. For skvadronsjef Rolf Folland er det viktig at det flyoperative ikke overskygger de to andre viktige elementene i redningshelikoptertjenesten: det redningstekniske og det medisinske.
- Alle tre søylene må ivaretas. Det er ofte et overdrevent fokus på det flyoperative. Det hjelper ikke at vi fly så fort som f..., hvis han dør på vei til sykehuset fordi det medisinske ikke er tilstrekkelig. Det er viktig at en ikke fokuserer på alle mulige spesielle kapasiteter som vi ikke trenger, men satser på kjernekapasitetene, sier Folland.
Hvilket helikopter JD til slutt kjøper inn, er underordnet for Folland, Sangolt og deres kolleger. De vil i alle fall ikke si høyt hva de selv foretrekker, men understreker at de kan drive redningstjeneste med flere helikoptre.
Uansett er ingen helikopter er laget for å være redningshelikopter i utgangspunktet. Sea King ble designet for å oppdage ubåter.
- Det er nødt til å bli et kompromiss, men det er rom for å gjøre endringer. Hvor store er en annen sak. Det kommer an på det økonomiske. Dessuten må det ikke gå utover det flytekniske. Men jeg kan ikke sitte her å si at det eller det helikopteret er best egnet, avslutter skvadronsjefen.
