Siden 2007 har Shell kartlagt havbunnen rundt nesten alle sine produserende felt i Mexicogulfen. Det har de gjort ved å plassere noder på havbunnen som sender tilbake tredimensjonale bilder av hva som skjer der nede.
Nodene blir plassert ut i intervaller på alt mellom seks måneder til ett år. Dette betyr at overvåkingen av havbunnen skjer kontinuerlig, noe som skal gi bedre forståelse av reservoarene.
Den kontinuerlige overvåkingen gjøres ved at man sammenstiller alle 3D-bildene som blir tatt over tid, noe Shell kaller i4D-teknologi. Teknologien gjør det mulig å holde oppsyn med spesielle områder som er av interesse i reservoaret.
Bedre oppløsning
Bakgrunnen er at bildene får dramatisk høyere oppløsning og gir mer detaljerte beskrivelser av reservoarene, noe som skal gjøre det lettere å tolke om det kan være mer olje og gass igjen.
Dette er per i dag dyrt, så for å få ned kostnadene gjør selskapet undersøkelser på spesifikke deler av feltet der de forventer forandringer, som rundt injeksjonsbrønner.
– Foreløpig er vi ganske alene om dette, men det er i vår interesse at flere bruker denne teknologien. Hvis man holder dette for seg selv, klarer man ikke å få ned kostnadene. Derfor vil vi at mange skal bruke dette, sier Shells teknologidirektør Gerald Schotman til Teknisk Ukeblad.
– Jeg tror dette blir det nye store i oljeindustrien. Man har noder i stedet for kabler, og det er interessant nok i seg selv. Men denne måten å se reservoar på er meget, meget interessant, sier han.
Les også: Skal grave seismikk ned i havbunnen
Kontinuerlig
Shell gjorde for eksempel et forsøk der de så på forandringene i nærheten av en injeksjonsbrønn.
Vanninjeksjon kan nemlig gi trykkforandringer og gi andre geomekaniske effekter hvis vann blir pumpet inn i de ikke-produserende lagene.
Slike forandringer kan forkorte levetiden eller i verste fall gå utover integriteten til reservoarene og feltene. Derfor er det viktig å holde dem under kontinuerlig oppsyn.
Den spesifikke brønnen Shell så på ble målt i 54 dagers sykluser mellom større overvåkninger.
Resultatet var at forskerne så at området rundt hadde forandret seg så mye at de bestemte seg for å stenge ned injeksjonsbrønnen.
Les også: Eksploderende glass sparer Statoil for millioner
Dyrt
Teknologien kan altså bety en hel del, men det er fremdeles dyrt med kontinuerlig overvåking.
– Dette har store tekniske fordeler, sier Madhu Kohli i Shells geofysikkavdeling.
– Men det er også utfordringer med dette. Den ene er åpenbar: Dette er dyrere en konvensjonell teknologi. Vi ser likevel at det er verdt å satse på dette, sier hun.
Les også:
Slik vil den nye sokkelsjefen holde produksjonen oppe til 2025
