.jpg){kind=small}
Denne uken offentliggjøres konseptvalget for Johan Sverdrup-utbyggingen på Utsirahøyden i Nordsjøen.
Flere politikere mener Olje- og energiminister Tord Lien har latt seg presse av Statoil og de andre oljeselskapene til å gå med på en løsning som kun vil elektrifisere deler av utbyggingene på Utsirahøyden.
Årsaken er at en elektrifisering av hele Utsirahøyden, ifølge oljeselskapene og Lien, blir mange milliarder dyrere enn antatt.
Men Lien skal nylig også ha fått et kostnadsanslag fra Oljedirektoratet, som etter det Teknisk Ukeblad erfarer, skal være langt lavere enn oljeselskapenes anslag.
Les også: ODs elektrifiserings-anslag: 421 kroner per tonn CO2. Statoil: 2000 kroner
Hemmeligstemplet
Oljedirektoratet skal ha tatt for seg flere forskjellige elektrifiseringsløsninger og kommet med kostnadsestimater for disse på oppdrag fra departementet.
Notatet har tittelen «OD vurdering - Utsira High Power Hub UHPH - Kostnadsestimater - Kraftprofil - Modulstørrelse - Oppfølging av møte med OED og Statoil 09012014» og ble publisert i postlisten i dag.
Dokumentet som er datert 13. januar er unntatt offentlighet av Oljedirektoratet av hensyn til intern saksforberedelse.
Til tross for at det skal være to uker siden dokumentet ble sendt, finnes det heller ikke spor av notatet i postlistene til Olje- og energidepartementet. 
Les også: – Fullstendig meningsløs symbolpolitikk å elektrifisere hele Utsirahøyden
Kun delelektrifisering
Høye kostnadsanslag skal være årsaken til at Statoil trolig vil gå for en 78 MW kabel til Johan Sverdrup, som kun vil skaffe strøm til dette feltet, etter det Teknisk Ukeblad erfarer. Det såkalte UHPH-prosjektet, med en egen plattform som forsyner hele Utsirahøyden med kraft fra land, forblir trolig på tegnebordet.
Skjer dette, må resten av oljefeltene på Utsirahøyden drives med forurensende gassturbiner.
Uten en områdeløsning for kraft fra land, må Edvard Grieg-feltet få strøm fra to gassturbiner, samt at Gina Krog-feltet må få strøm fra noe som opprinnelig ble beskrevet som en midlertidig løsning.
Gina Krog måtte nemlig bytte ut to lavutslippsturbiner med en turbin som slipper ut fire ganger mer NOX for å få plass til utstyr for å kunne koble plattformen til en kabel som nå trolig ikke kommer.
Dersom det ikke blir en elektrifisering av hele Utsirahøyden vil Norges CO2-utslipp øke med 900.000 tonn, ifølge miljøorganisasjonen Zero.
Forlanger åpenhet
Flere politikere forlanger nå at olje- og energiministeren offentliggjør regnestykkene fra Oljedirektoratet.
KrF mener det er oppsiktsvekkende at rapporten er lukket for offentligheten.
– Mitt budskap er at jeg ønsker all fakta på bordet. Alle eksperter og leverandører jeg snakker med sier det skal være mulig å levere en områdeløsning for en lav pris, sier KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad som har fulgt elektrifiseringssaken tett.
Han mener mye tyder på oljeselskapenes tall for Utsira-elektrifisering – Mye tyder på at Utsira-kostnadene er blåst opp .
– Poenget mitt er ikke å presse på oljeselskapene en gigantregning. Poenget er å få frem den fulle prisen for hva dette vil koste. Jeg tror tiltakskosten er så lav at det lønner seg å gjøre dette, sier han.
– Umulig situasjon
Heikki Holmås (SV) mener rapporten må offentliggjøres senest når Statoil legger frem sitt konseptvalg for Johan Sverdrup.
– Både oljeselskapene, Høyre og Frp sier at dette blir for dyrt, uten at det foreligger tall fra uavhengige, sier Holmås.
– Disse tallene er helt nødvendige for at vi skal få en opplyst debatt, sier Holmås, som mener det blir en helt umulig situasjon dersom ikke Stortinget får se tallene før Olje- og energidepartementet legger frem en plan for utbygging og drift (PUD) for Johan Sverdrup-feltet i 2015.
Han er overrasket over at oljeselskapenes kostnadsanslag for elektrifisering er flere ganger høyere enn det Oljedirektoratet kom frem til i 2012.
Holmås har sendt skriftlig spørsmål til Tord Lien, der han blant ber om forklaring på at det ferske anslaget fra Oljedirektoratet ikke er journalført.
Hektisk møtevirksomhet
Siden november i fjor har det også vært tett møtevirksomhet mellom Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet i denne saken.
Til tross for at det er avholdt møter mellom disse 14. november, 13. desember og 9. januar i forbindelse med det såkalte UHPH-prosjektet, så er det først i dag at dokumentene knyttet til dette er publisert i postlisten til Oljedirektoratet.
I postlisten til Olje- og energidepartementet finnes det tilsynelatende ingen spor etter denne møtevirksomheten.
Offentlighetsekspert Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for journalistikk reagerer på praksisen.
– Det er merkelig. Ifølge forvaltningsloven skal opplysninger av betydning for saken som kommer frem på møter, i telefonsamtaler eller på befaringer nedtegnes og journalføres. Normalt er dette heller ikke interne dokumenter. Journalen er der offentligheten får innsyn i hva forvaltningen arbeider med, og derfor skal journalen oppdateres fortløpende. I saker som er politisk betente, kan det skje at man utsetter journalføringen for å få arbeidsro. Men det er ikke en begrunnelse som er akseptabel, sier han.
– Internt arbeidsdokument
Oljedirektoratet opplyser at notatet er et internt dokument og at det derfor ikke vil bli offentliggjort.
– Notatet med Oljedirektoratets vurderinger er gjort på oppdrag fra departementet og er et internt arbeidsdokument. Det er derfor unntatt offentligheten, sier pressekontakt Bjørn Rasen i Oljedirektoratet.
Teknisk Ukeblad har forsøkt å få Olje- og energidepartementet til å kommentere innholdet i notatet, uten å lykkes.
De opplyser at de har mottatt brevet fra Oljedirektoratet, men at det er unntatt offentligheten fordi det er et internt saksforberedende dokument.
Les også:
Stortinget kan tvinge frem elektrifisering av hele Utsirahøyden
Bakgrunn: Dragkampen om kraft fra land
