Gasskraftverket som Statoil bruker til produksjonen av flytende gass (LNG) måtte legge om til å sende strøm inn i det vanlige nettet om ettermiddagen 16. februar i år og på nytt igjen om morgenen dagen etter.
Rundt ti prosent av abonnentene i fylket fikk lys og varme fra det urensede gasskraftverket disse to døgnene.
Første gang
Med godkjennelser fra NVE og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) hadde Statnett bare fjorten dager tidligere besluttet at Statoils gasskraftverk på Melkøya skulle bli reservekraftverk for Nord-Norge i en «kritisk situasjon».
– Dette er første gang at Hammerfest LNG er blitt anmodet om å eksportere kraft siden oppstart av anlegget i august 2007, sier informasjonssjef Ola Anders Skauby i Statoil til NTB.
Hemmelig pris
En omlegging på Melkøya fra drift til strømeksport innebærer langt mer enn å trykke på en knapp.
– Vi har vesentlige kostnader knyttet til omlegging til eksport av kraft, sier Skauby.
Hvor mye selskapet fikk betalt, er en hemmelighet mellom Statnett og Statoil.
– Det er avtalt konfidensialitet rundt avtalen mellom partene. Det er ikke mer å si om dette fra vår side, sier Skauby til NTB.
– Detaljene er konfidensielle, sier pressevakt Stig Gøran Hagen i Statnett.
Men selv om de er enige om hemmeligholdet, har partene ulike versjoner av hvem av dem som endte opp med å betale for hva.
Ulike versjoner
– Det var Statnett som anmodet om kraft og som dermed må ta regningen, sier Skauby i en e-post til NTB på spørsmål om hvem som dekker kostnadene.
Men i Statnett avviser Meldal at selskapet har betalt for Statoils kostnader.
– Alle betaler for strømmen sin. Statoil får penger for den strømmen de har levert. Til sjuende og sist er det forbrukerne som betaler for sitt forbruk. Statoil får betalt for det som var prisen på strøm på det aktuelle tidspunktet, sier kommunikasjonssjef Irene Meldal i Statnett til NTB.
– Hva med Statoils kostnader og eventuelle tap?
– Nei, vi betaler for den strømmen som de har levert ut, fastholder Meldal.
Ti prosent
Statoil opplyser at den hemmelige avtalen ble inngått i forbindelse med henvendelsen fra Statnett i februar.
Ifølge Statnett leverte Statoil Melkøya 20 megawatt, nærmere ti prosent av den totale kapasiteten på nettet, under forbrukstoppene den 16. og 17. februar.
Selskapet kan imidlertid ikke si hvor mange som fikk varmet sine hus med strøm fra gasskraftverket utenfor Hammerfest eller fikk strøm fra rene kilder.
Dispensasjon
Den ordinære produksjonen av flytende naturgass på Melkøya krever omtrent like store strømmengder som hele det øvrige Finnmark til sammen.
Anlegget er selvforsynt med energi takket være sitt eget gasskraftverk. Gasskraftverket er Norges fjerde største CO2-forurenser med et årlig utslipp på 1,025 millioner tonn CO2.
– Vi har ikke permanent utslippstillatelse til å produsere kraft for eksport ut av anlegget. Klif ga midlertidig utslippstillatelse ved de to tilfellene i februar, sier Skauby.
Statnett omtalte situasjonen vinteren 2011 som «svært sårbar». Også ved to andre anledninger gjennom vinteren 2011 spurte Statnett om bistand fra Melkøya. Da ble det kun gjort forberedelser, uten at det kom så langt som til eksport av gasskraftstrøm.
