Det er en kjent sak at filmbransjen og internett ikke helt har funnet hverandre ennå.
Filmselskapene frustreres over massiv utbredt piratkopiering på internett, mens lovlydige borgere venter på at filmbransjen skal komme med et godt lovlig filmtilbud på nett.
Undertegnede er blant de som står klar til å betale for filmer på nett.
Kommentar: Jeg vil betale, men får ikke lov
Håpløs piratjakt
Filmselskapene har jaktet på piratene i mange år, og de har tilsynelatende prøvd alt. Tross noen enkeltseiere her og der, for eksempel i søksmål mot enkeltpersoner i USA som har lastet ned piratkopiert innhold fra internett, har de i praksis ikke kommet noen vei.
Filmselskapene får lite eller ingen hjelp fra politiet, ihvertfall ikke her i Norge.
De bruker derfor store pengesummer på piratjegere, det vil si advokater, som tar opp jakten på piratene på vegne av sine klienter.
Undertegnede har stor forståelse for ønsket om å stoppe den massive piratkopieringen, men samfunnet går i en mørk retning hvis vi åpner denne slusen.
Kommentar: Politiet virker ikke
Privatisert politi
Det er uproblematisk at en part søker juridisk bistand når politiet ikke klarer å gjøre jobben sin, men nå pågår det en svært problematisk prosess som en følge av politiets manglende evne og kapasitet til å følge opp.
Filmbransjen er utålmodig, og presser på for å slippe å gå gjennom flaskehalsen som politiet har blitt i jakten på pirater.
Skritt for skritt har advokatene gått systematisk frem for å få på plass de verktøyene de trenger for å gjøre jobben som politiet ikke vil, eller ikke klarer å gjøre.
Post- og teletilsynet (PT) har i et ferskt vedtak åpnet for at et advokatfirma kan få utlevert kundeinformasjon for å koble en IP-adresse fra en mistenkt pirat opp mot et kundenavn, uten å måtte gå via politiet.
Hvis det høres uskyldig ut, så bør du tenke litt over hva du gjør på internett.
Kommentar: Gi meg din IP-adresse
Hemmelig kjennelse
Bredbåndsleverandøren Lyse Tele nektet å utlevere kundeopplysninger til piratjegerne i advokatfirmaet Simonsen, og dermed endte saken i Stavanger Tingrett.
Hva som skjedde etter det, er det ingen som vet, ettersom kjennelsen hemmeligholdes.
Det er veldig problematisk i en så viktig prinsippsak som dette. Det er mange viktige spørsmål som står ubesvart frem til kjennelsen offfentliggjøres.
Politisk beslutning
Alt er sannsynligvis juridisk korrekt, men det forandrer både rettspraksis og personvernet uten at ansvarlige makthavere, representert ved valgte politikere, skjønner hva som skjer.
Dersom politikerne synes det er greit at private aktører får tilatelse til å kreve identifiserende informasjon om nettsurfere fra bredbåndsleverandørene, bør de si det og stå for det.
Kommentar: Hvor er politikerne? .
Konsekvenser
Det er ikke så rart at politikerne ikke skjønner alvoret i en komplisert sak der internett møter jussen, men det er påfallende hvor liten interesse de har for å skjønne.
Kommentar: Internett blir en flopp
På tross av gjentatte oppfordringer fra flere hold, er det fortsatt tilnærmet musestille. De få politikerne som har sagt noe som helst, har ikke tatt tak i saken.
NRK.no: - Årets viktigste politiske spørsmål
PT-vedtak
PT-sjef Willy Jensen skjønner ikke problemet med vedtaket som lar en privat aktør kreve identifiserende personopplysninger fra bredbåndsleverandører, og har ved flere anledninger den siste tiden gitt klart uttrykk for hva han mener om de som stiller kritiske spørsmål rundt det:
«Fornuftige journalister og fornuftige debattanter kunne ihvertfall ha lest hva det var vi vedtok og ikke misforstått bevisst eller ubevisst slik mange har gjort.»
NRK.no: Post- og teletilsynet er overrasket over oppstyret
Vel, noen av oss har lest vedtaket. Ikke bare en gang, men mange ganger. Undertegnede har gjort det, og fikk blant annet med seg denne setningen i vedtaket:
«Post- og teletilsynet legger til grunn at åpenbaring av bruk av elektronisk kommunikasjon i dette tilfellet ikke vil utsette staten eller allmenne interesser for skade.»
Hvis ikke Post- og teletilsynet skjønner at de med dette vedtaket overleverer en av politiets oppgaver til et privat advokatfirma, og dermed endrer norsk rettspraksis, er det alene grunn nok til å stille kritiske spørsmål.
Den hemmelige kjennelsen i Stavanger Tingrett viser klart og tydelig at PT-vedtaket utsetter «staten eller allmenne interesser for skade».
Trenger motpart i søksmål
En annen interessant og relevant setning er begrunnelsen som PT oppgir for å gi bredbåndsleverandøren Lyse Tele «fritak fra taushetsplikten» i sitt vedtak. Legg merke til «saksøkers behov». Hele premisset for PT-vedtaket er at piratjegerne trenger å vite hvem de skal saksøke:
«Post- og teletilsynet legger avgjørende vekt på nødvendigheten av saksøkers behov for å få opplyst identiteten bak abonnenten som var tildelt den aktuelle IP-adressen.»
Vedtaket avsluttes med et byråkratisk avsnitt der det gis tillatelse til å hente ut identiteten til kunden som hadde en spesifikk IP-adresse på disse to tidspunktene:
- 28. mars 2009 18:00-18:24
- 29. mars 2009 12.43-12:55
Post- og teletilsynet har således gjort et vedtak som åpner for at private advokater kan få utlevert personsensitive opplysninger uten å gå via politiet under gitte forhold.
Post- og teletilsynet 19/4-2009: PT-vedtak
Konsesjon fra Datatilsynet
PT-vedtaket er problematisk, men det er ikke det første eller eneste vedtaket som har åpnet for privat etterforskning på internett. Datatilsynet ga en konsesjon for dette i 2006.
Forskjellen er at Datatilsynet poengterte at vedtaket var problematisk, og at de ønsket politisk diskusjon da de ga advokatfirmaet Simonsen en tidsbegrenset konsesjon 27. november 2006. Det skjedde ikke.
Datatilsynet 8/12-2006: Konsesjon til Simonsen
Ny konsesjonssøknad?
Undertegnede merket seg følgende setning i konsesjonen:
«Dersom det skjer endringer i behandlingen i forhold til de opplysninger som er gitt i søknaden, må dette fremmes i ny konsesjonssøknad.»
PT-vedtaket var ikke nødvendigvis galt i seg selv, men det var definitivt en vesentlig endring når Simonsen fikk lov til å kreve identiteten utlevert direkte fra Lyse Tele istedenfor å gå via politiet.
Det er grunn til å tro at Datatilsynet ikke ville gitt konsesjon hvis PT-vedtaket kom før Datatilsynets vedtak.
Fornyet konsesjon
Simonsens konsesjon gikk forøvrig ut 31. desember 2007, men ble fornyet 6. juni 2008. Konsesjonen er den samme, men nå løper den frem til 1. juni 2009. Det er bare litt mer enn 2 uker til, men det er likevel en åpning for at den kan trekkes tilbake:
«Datatilsynet tar forbehold om at konsesjonen kan bli trukket tilbake eller at nye og endrede vilkår kan bli gitt dersom dette er nødvendig ut fra personvernhensyn eller ut fra endret rettstilstand på området.»
Undertegnede kan ikke skjønne annet enn at PT-vedtaket om å la Simonsen hente ut identitet uten å gå via politiet er «endrede villkår» som er «nødvendige ut fra personvernshensyn», men holder døren åpen for at det juridisk sett er snakk om at selve behandlingen av personopplysningene er lik.
Spørsmålet om «endret rettstilstand på området» står fortsatt ubesvart fordi kjennelsen fortsatt er hemmelig.
«Mediestøy»
Det «ropes høyt og hult om rettens hemmelighold», skrev Tore Neset, redaktør for både digi.no og ITavisen i en kommentarartikkel på digi.no.
«Slik mediestøy hadde vært helt legitim dersom dette hadde dreid seg om generelle forhold. Ingen tvil om det. Men dette handler om noe mye snevrere og mindre viktig enn det norske folks rett til privatliv».
Presedens
IT-redaktøren er tydeligvis helt enig med både politikerne og PT-sjefen, når han skriver følgende:
«Vi må ha klart for oss at Max Manus-saken er et enkelttilfelle, og at det dermed ikke er snakk om å åpne for en generell tillatelse til overvåking i hytt og vær.»
digi.no: «Max Manus»-fildeleren et demokratisk problem?
Jakten på piraten som hadde en spesifikk IP-adresse i henholdsvis 24 minutter og 12 minutter 28. og 29. mars er vistnok bare et enkelttilfelle som ikke skaper presedens i rettssystemet.
Det er feil. Slike vedtak og kjennelser skaper presedens.
Likhetsprinsippet
Noe annet ville vært nesten like ille som hemmelige kjennelser i viktige prinsippsaker, ettersom både loven og rettspraksisen bør være lik for alle borgere i et demokrati. Det er det heldigvis noen som har skjønt.
Bloggeren KVTL: Jeg har faktisk lest vedtaket til Post og Teletilsynet
Dette likhetsprinsippet gjelder spesielt for offentlige etater som er ansvarlig for slike vedtak:
«Likhetsprinsippet, en ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel som stiller krav om at forvaltningsorganer ikke skal utøve sin skjønnsmessige avgjørelsesmyndighet på en måte som innebærer usaklig forskjellsbehandling av borgerne.»
Store norske leksikon: Likhetsprinsippet
Det er vanskelig å tolke det som noe annet enn at andre som ber om det samme på samme premisser, også må få lov til å kreve utlevering av kundeinformasjon når de mistenker noen på internett for å ha gjort en kriminell handling som skader deres interesser.
Fortsatt hemmelig
Selv om kjennelsen ble klar tirsdag 5. mai, er den fortsatt hemmelig idag, fredag 15. mai.
Dagbladet.no: «Max Manus»-kjennelsen blir holdt hemmelig
Loven åpner for hemmelig kjennelse hvis en av partene begjærer det på forhånd, men dette hemmeligholdet er problematisk uansett hvordan man vrir og vender på det. Dette er en så prinsippielt viktig sak at den vil bli anket hele veien uansett hvem som vinner.
Beviset det er snakk om er en kundes identiet koblet opp mot en IP-adresse på to spesifikke tidspunkt. Dersom loggen blir slettet etter første runde i Stavanger Tingrett hjelper det lite å anke.
Tingrettsdommer Tom Vold gikk derfor med på å hemmeligholde kjennelsen i en sikringsfase. Det vil si at kjennelsen offentliggjøres så fort beviset er sikret.
Teknisk Ukeblad: Slik forklares hemmelig pirat-kjennelse
Viktige spørsmål
Her er det imidlertid mange interessante spørsmål, som kommer i tillegg til det problematiske med en hemmelig kjennelse i viktige prinsippsaker som forandrer norsk rettspraksis.
Hvis advokatene vant og fikk beviset (kundeidentiteten) utlevert, så har heller ikke bredbåndsleverandøren noen grunn til å anke.
Det finnes sikringsmekanismer for å hindre dette, men det var et åpent spørsmål en god stund før det ble besvart direkte av tingrettsdommer Tom Vold:
«Før dette er rettskraftig avgjort så vil ikke den som begjærer at beviset sikres, få hånd om beviset.»
Når så mange andre har sviktet på sine ansvarsområder, er det godt å høre at tingrettsdommeren har full kontroll på de juridiske problemstillingene.
Teknisk Ukeblad: Garanterer at beviset er sikret
Dessverre er det ikke nok. Her er det noe galt, selv om det juridiske med all sannsynlighet er korrekt.
5 minutter å sikre bevis
PT-vedtaket åpnet for å utlevere kundeinformasjon knyttet opp mot en IP-adresse. Det er et særdeles enkelt bevis å sikre, og det tar maksimalt fem minutter å sikre det fra loggen på serverne til Lyse Tele.
Jeg gjentar: Det tar maks 5 minutter å sikre beviset som PT åpnet for i sitt vedtak.
Så hvorfor venter vi fortsatt på offentliggjøring?
Problematisk hemmelighold
Det finnes bare to relevante forklaringer, og de er begge problematiske.
- En hemmelig kjennelse er allerede blitt brukt til å gjennomføre en razzia for å sikre ytterligere fysiske bevis hjemme hos kunden
- Ankeprosessen går videre til Lagmannsretten og Høyesterett i all hemmelighet
Hemmelig razzia
Det førstnevnte alternativet er verst. Isåfall har advokatene klart å strekke PT-vedtaket lengre enn det var dekning for. Hvis de har gjennomført en razzia og sikret seg en PC eller en server som står bak IP-adressen, så bør det ringe noen store bjeller hos de aller fleste.
Isåfall er nok selve razziaen utført av politiet på dommerens ordre, ettersom han har garantert for at beviset ikke vil bli utlevert før kjennelsen er rettskraftig.
Det er en mager trøst, for isåfall utleveres et bevis som går langt utenfor hva Datatilsynet og PT kan ha sett for seg da de åpnet for privat etterforskning.
Det finnes også noen andre varianter av dette alternativet.
Hemmelig anke
Det andre alternativet er at ingen bevis er sikret fordi saken skal gjennom Lagmannsretten og Høyesterett før bevis sikres. Det er ingen krise før det eventuelt ender med at advokatene får lov til å fysisk sikre seg PC-en eller serveren som står bak den aktuelle IP-adressen.
Rent prinsippielt er det like ille, men i praksis er ikke dette alternativet reellt. Det er grunn til å tro at piratene det er snakk om er svært datakyndige.
De vet selv at de er pirater med aktivitet på aktuelt tidspunkt, og de vet definitivt at det er en etterforskning på gang. Hvis det ikke allerede er gjennomført en razzia, så er det uansett for sent. Datarekonstrueringsselskapet IBAS har mange suksesshistorier, men selv de finner ikke spor etter ulovlig innhold på harddisker som ingen vet hvor er.
Piratene har med all sannsynlighet kvittet seg med bevisene, og de vet garantert at de må kvitte seg med den eller de fysiske harddiskene.
Det eksisterer derfor ingen troverdig grunn til å hemmeligholde kjennelsen.
Skjønner ikke eget vedtak
«Vi reflekterte kraftig over konsekvensene», sa PT-sjef Willy Jensen om vedtaket i tidligere nevnt intervju med NRK.no.
Isåfall vil undertegnede gjerne høre hva de mener hvis det viser seg at advokatene har sikret seg, eller er i ferd med å sikre seg, en harddisk full av personlige opplysninger?
Som utenforstående uten kjennskap til verken hva som står i den hemmelige kjennelsen, og uten konkret kjennskap til hva som er gjort eller ikke gjort av bevissikring, kan det være vanskelig å vite nøyaktig hva som skjer eller har skjedd.
Det betyr ikke at det er umulig å resonere seg frem.
Lysehubben
I Post- og teletilsynets vedtak står det:
«Simonsen Advokatfirma DA representerer [SLADDET], [SLADDET] og [SLADDET] gjennom å være eier av og/eller administrator av [SLADDET].»
Et advokatselskap som bruker mye tid og penger på å representere tre hemmelige klienter, og som er på jakt etter en «eier av og/eller administrator av» et sladdet navn, sender et tydelig signal om at det ikke er en hvilken som helst fildeler de er ute etter.
Legger man til at det dreier seg om Lyse Tele og en sak som går i Stavanger Tingrett, er det god grunn til å tro at det dreier seg om den beryktede Lysehubben.
Dette er et hemmelig piratnett det medlemmer deler piratkopiert innhold i et lukket nettverk. Hvor mange som er involvert er det trolig umulig å si noe om, men Stavanger Aftenblad skrev i mars at det var omtrent 1.000 registrerte brukere på det relaterte forumet.
Hvorvidt det er en god eller dårlig indikator er ikke godt å si, men det illustrerer uansett poenget om at dette neppe dreier seg om å ta en enkeltperson.
Det er derfor grunn til å stille spørsmålstegn ved hva slags bevis det eventuelt åpnes for å sikre i den hemmelige kjennelsen.
Stavanger Aftenblad: Lyse vil ikke stenge for ulovlig fildeling
Nok er nok
Det er mye man kan resonnere seg frem til uten å vite med sikkerhet, men det er en ting som bør være helt sikkert i denne saken:
En så viktig prinsippavgjørelse som å åpne for at private etterforskere kan få hente ut identifiserende informasjon uten å gå via politiet hører hjemme på politisk nivå.
Vi kan ikke ha det slik at byråkratiske vedtak endrer rettspraksis uten at politikere tar en politisk diskusjon først.
I motsetning til hva enkelte hevder, dreier ikke dette seg om å beskytte kriminelle pirater. Dette dreier seg om alvorlige spørsmål knyttet til personvern på internett, og det er spørsmål som bør besvares og avgjøres av folkevalgte politikere.
Dersom det ikke skjer veldig snart, er det en skandale.
Offentliggjør kjennelsen nå
Hemmeligholdet kan ikke fortsette. Kjennelsen må offentliggjøres snarest slik at kritiske spørsmål kan få gode svar.
Delta i nettdebatten om #krevsvar
