Olje- og energidepartementet (OED) har pålagt Lundin og Det norske oljeselskap å finne en felles utbyggingsløsning for Luno og Draupne.
Ifølge et brev fra OED har Det Norske og Lundin nå lagt bort forhandlingene om en felles utbygging.
– Uforsvarlig
Samtidig er flere fagfolk i Oljedirektoratet (OD) oppgitt over at mindre felt som Draupne og Luno bygges ut så fort som mulig. Spesialrådgiver i OD, Rolf Wiborg, har varslet Riksrevisjonen om at det drives uforsvarlig ressursforvaltning av myndighetene.
Han mener at mange små utbygginger blir en stor samfunnsmessig kostnad, hvor skattebetalerne dekker 78 prosent av utbyggingene.
Det nye gigantfunnet Avaldsnes/Aldous blir ikke nevnt av OED, men samlet gir samtlige funn i det såkalte Utsira-området mulighet for en utbygging tilsvarende Ekofisk-området. En slik løsning vil også gi mer fleksibilitet til å inkludere fremtidige funn.
Tilsynelatende pågår det er spill om milliardverdier, men OD og OED har nå valgt å unndra alle saksdokumenter fra offentligheten.
Borten Moe om rolleblandingen: <br/> – Vi bestemmer
Trengs endringer
Mannen som blant annet var med å forme Norges petroleumspolitikk, Farouk al-Kasim, mener det ikke er overraskende at problemer med ressursforvaltningen oppstår.
– I gamle dager, når det var store ressurser å hente for alle, var selskapene motivert til å spille på lag med myndighetene. Resultatene ble veldig gode for nasjonen. I dag er det ikke tvil om at situasjonen har endret seg, sier Al-Kasim til Teknisk Ukeblad.
Al-Kasim mener dagens lover og regelverk i petroleumsindustrien trenger tilpasning.
– På grunn av at vi har lykkes så godt med det systemet som har vært, har man holdt det mest mulig uforandret. Vi må også huske på at det ikke er bare OED som styrer de store perspektivene i ressursforvaltningen; regjeringen og Finansdepartementet er også involvert, sier Al-Kasim.
Statoil positive
Oljeveteran og tidligere statssekretær i OED, Hans Henrik Ramm, sier OED må gi mer forutsigbarhet i sin politikk på sokkelen.
– Jeg synes Ola Borten Moe raskt må sørge for en avklaring i forhold til hva som er rammebetingelsene for videre utvikling av disse feltene. Det bidrar ikke til forutsigbarhet at man stadig endrer rammebetingelsene sent i løpet for PUD, og det det fører i hvert fall til sløsing av ressurser, sier Ramm.
Statoil er mest positive til en større samordning på Utsirahøyden. I en epost til Oljedirektoratet skriver Statoil at Aldous/Avaldsnes kan ha betydelig behov for kraft ettersom feltet består av undermettet olje og lite gass, men at utfordringer gjenstår med samkjøring av framdriftsplaner for alle feltene i området.
Klarer ikke samkjøre seg
Eposten som ble sendt 30. august omhandler studier av en felles løsning for elektrifisering av Utsirahøyden. Dette blir vesentlig enklere å få til dersom alle partene klarer å samkjøre seg. - Dette er ikke tilfelle, og basert på dette avsluttes de pågående studiene av en felles kraft fra land løsning, konkluderer Statoil.
OD har selv vurdert en samordnet elektrifisering av Luno, Draupne og Dagny, samt mulighet for en elektrifisering av eksisterende innretninger og eventuelle nye funn i området.
Direktoratets beregninger viser løsninger hvor et fjerde fremtidig funn inkluderes, eller i kombinasjon elektrifisering av eksisterende innretninger, kan en elektrifisering ha et økonomisk potensiale.
– Samordning kan gi store gevinster
– For felt som ligger i noenlunde nærhet av hverandre og har noenlunde sammenfall i modning og utbyggingstidspunkt, kan det være en stor økonomisk gevinst knyttet til samordnet utbygging, mener professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Petter Osmundsen.
– Dette gjelder selv om det ikke skulle være kommunikasjon mellom reservoarene. Det gjelder også i tilfeller der man på grunn av avstand må ha flere produksjonsenheter, ettersom det fortsatt er mye å vinne på felles transportløsninger og felles prosessanlegg. Her er det betydelige stordriftsfordeler, og en samordning kan gi en relativt stor reduksjon i både investerings- og driftskostnader, sier Osmundsen.
– Sparte kostnader er gunstig både for selskaper og myndigheter, og man skulle kanskje tro at selskapene valgte dette uten inngripen fra myndighetene.
Han mener at det kan være flere årsaker til dette.
– Samordnet utbygging vil bare tilsi en operatør, og nye selskaper på sokkelen er utålmodige i å få en operatørrolle. Ettersom enkelte nye selskaper har høy kapitalkostnad kan de også være bekymret for at samordning fører til forsinket oppstart av produksjonen.
Les også: Vil elektrifisere gigantfunnet
Det Norske: – Flere burde gjort som oss
