Begge hadde meget gode karakterer da de gikk ut fra videregående og kunne velge og vrake mellom universiteter både i Norge og utlandet. De valgte Stanford utenfor San Francisco. 24 år gamle Eirik blir ferdig utdannet mekanisk ingeniør før sommeren.
Bjørn Erik fra Holmestrand er bare ett år eldre, men har valgt å fortsette med forskning for å ta doktorgraden etter at han ble ferdig med sin master i biokjemi i fjor.
– Jeg kom hit fordi jeg var på det norske landslaget i svømming. Jeg svømte på skolelaget her i fire år, men nå har jeg gått over til triatlon og trener fortsatt 20 timer i uka, forteller Eirik.
Han er født og oppvokst på Raufoss, der faren har en ledende stilling hos våpenprodusenten Nammo. Eirik studerer strømningsteknikk, og etter mastergraden skal han fra høsten forske videre på heltid.
Strømningsteknikk
– Ved Stanford blir du satset på hvis du er flink. Du må jobbe hardt, men til gjengjeld får du stipend som dekker både levekostnader og skolepenger. Vi bor også på universitetsområdet og dermed blir studiedagene svært effektive, sier Ravnan.
Men han kan også fortelle at amerikanske universiteter preges av at for mange studenter avslutter etter bachelorgraden.
Wulff hadde tatt seg et friår for å reise verden rundt da han bestemte seg for å studere i USA. Først ved et universitet på østkysten.
Der gjorde han det så skarpt at han ble anbefalt å flytte til Stanford. Etter opptaksintervju fikk han plass og fullførte mastergraden i biokjemi på fire år.
Les også: Han tok to bachelorgrader og en kandidatgrad på tre år
Doktorgrad på proteiner
– Nå tar jeg doktorgraden på en ny analyse av proteiner. I dag bruker man røntgenstråling, men vi aner nesten ingenting om proteinene i kroppen vår. Nå har jeg laget en kjemikalie ut fra et egenutviklet dataprogram der vi kan analysere hvordan proteinene reagerer og oppfører seg, forteller Wulff, som ikke har bestemt seg for om han skal flytte tilbake til Norge eller fortsette med forskning i USA.
– Hva er den største forskjellen på det amerikanske og norske universitetssystemet?
– Jeg tror nok vennegjengen min i Norge oppnår de samme som oss her borte til slutt, men de bruker lengre tid. Her er det en kultur for å jobbe hardt. Motivasjon er veldig viktig, også når vi blir intervjuet av professorer som vil vite hvorfor vi vil jobbe nettopp for dem. Det jeg liker aller best ved Stanford, er at vi samarbeider og deler all kunnskap.
Les også: To års utdanning gir 240.000 kroner mer i årslønn
Plasma-akselerator
38 år gamle Erik Adli oppholder seg også på Stanford. Han har bakgrunn som førsteamanuensis fra Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo og har også jobbet ved Cern.
– Jeg kom hit på Fulbright-stipend og skal være her i to år. Den forskningen vi gjør her, vil også være nyttig for forskningsmiljøet i Oslo, sier Adli.
Hans forskning handler om plasma-akselerasjon som er en videreutvikling av partikkelakseleratoren som har sine begrensninger.
– Dette er en helt ny og revolusjonerende metode. Standarden hittil har vært en akselerator med elektriske felter i vakuum. I plasma kan vi få hundre til tusen ganger sterkere felt, men hittil har vi ikke klart å få til det.
Les også:
– La deg ikke blende av signeringsbonus
