.jpg){kind=small}
Hva gjør en Statoil-forsker i et auditorium på Rikshospitalet?
– Vi trenger utstyr for å visualisere, forteller Kristian Sandengen fra Statoil til de fremmøtte på sykehuset.
Sandengen forsker på økt utvinning ved Statoils forskningssenter på Rotvoll i Trondheim. Til dette trenger de bildeverktøy for å forstå det de undersøker.
På Rikshospitalet var helseteknologer og folk fra oljenæringen tirsdag samlet for å lære av hverandre. Bak sto Statoil og Oslo Medtech, en næringsklynge for helseteknologi.
En bit av reservoaret som «pasient»
Statoil-forskeren forteller hvorfor blant annet medisinsk utstyr er avgjørende for at oljeselskapet skal forstå hva som skjer i reservoarene selskapet henter ut olje og gass fra.
På Rotvoll har Statoil industrielle CT-skannere som er langt kraftigere enn scannere pasienter blir kjørt gjennom. Men de har også en helt vanlig, hyllevare medisinsk CT-skanner. Og den er svært viktig.
Sandengen og kollegenes «pasienter» er kjerneprøver hentet opp fra selskapets reservoarer.
Disse plasseres i en kjerneholder og blir satt under trykk med såkalt flooding equipment. Dette utstyr måler også gjennomstrømningen gjennom prøvene.
Scannerene gjør at de kan se hva som foregår inne i kjerneprøvene.
– De er ikke raske nok
De medisinske scannerne er ekstremt mye raskere enn de industrielle scannerne, derfor egner de seg godt når forskerne skal undersøke hvordan gass beveger seg gjennom en slik kjerneprøve.
– Det kan ikke gjøres på de industrielle scannerne, de er ikke raske nok, forteller Sandengen til Teknisk Ukeblad.
Han er sivilingeniør og har også en doktorgrad fra NTNU.
– En medisinsk scanner bruker 10-15 sekunder på en oppgave en industriell scanner ville brukt rundt en halvtime på. Derfor kan vi bruke den til å se hvordan gass beveger seg i en prøve, sier han.
De kan for eksempel undersøke en kjerneprøve hentet fra et reservoar med tydelige frakturer, og se hva som skjer dersom det skal pumpes ned gass for å forsøke å få ut mer olje. Resultatene fra undersøkelsen kan de skalere opp for å bedre forstå reservoaret der oljen befinner seg.
.png){kind=logo}
– Dette kan forklare oss hvorfor vi får 50 prosent utvinning, istedenfor ni prosent, nevner han som et eksempel.
– Og det er viktig i arbeidet for å finne riktig utvinningsmetode som bør brukes.
– Jobben min er å forstå dette mønsteret , forteller han.
Jobber nattestid
Oljeselskapet samarbeider også med en forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen som bruker avansert medisinsk teknologi. De får bruke en PET/CT-scanner på Haukeland universitetssykehus når maskinen ikke er opptatt av pasienter. Det blir gjerne i helgene og nattestid.
– Det er eksakt det samme utstyret og eksakt den samme programvaren som brukes medisinsk, forteller han.
– Har ikke vært flinke nok
Teknologidirektør Elisabeth B. Kvalheim i Statoil har også kommet til Rikshospitalet, mest for å lytte.
– Vi har så lite teknologisk miljø i Norge, vi har ikke vært flinke nok til å samarbeide på tvers av industrier, sier hun til Teknisk Ukeblad.
– Skulle ikke du møte en hjertekirurg nå, forresten, spør hun kollegaen med et glimt i øyet.
Før hun forteller at oljenæringen har mye å lære av andre næringer, og omvendt.
– Dataanalyse er for eksempel like sentralt i helsesektoren som i vår næring, sier hun.
