Topplederundersøkelsen fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen viser at det har i løpet av det siste året blitt ansatt 150 nye ledere.
Av dem har 35 ledere teknologisk og realfaglig bakgrunn mens 44 er utdannede siviløkonomer.
De fleste andre har ikke oppgitt sin utdanningsbakgrunn eller så har de bakgrunn fra juss, samfunnskunnskap og biologi.
Undersøkelsen gjennomføres årlig og ser på utdanningsbakgrunn hos topplederne i landets 500 største virksomheter målt etter omsetning. Kilden til virksomhetene og topplederne som er undersøkt er Dagens Næringslivs topp 500-liste for høsten 2012.
Les også: Disse teknologilederne styrer de største budsjettene
Her er topp 10 nye teknologiledere
- Marguerite Eileen O`Neill, maskiningeniør fra MIT og leder for Exxonmobil Exploration and Production
- Kenneth Marbry Woodworth, maskiningeniør fra Rose-Hulman Institute of Technology, leder for Marathon Oil Norge
- Helge Peder Vatnehol, sivilingeniør fra NTNU og leder for Rolls-Royce Marine
- Philippus Johannes Lafeber, sivilingeniør fra Oxford University og leder for Dong E&P Norge
- Arild Erlend Sødal, sivilingeniør fra MIT. Han har også mastergrad i Technology Management ved NTNU. Sødal leder Skretting.
- Luis Enrique Mera, ingeniør fra Universidad Distrital Francisco José de Caldas, leder i Halliburton
- Knut Gaaserud, sivilingeniør fra NTNU og leder i YIT
- Harald Vaagaasar Nikolaisen, sivilingeniør fra NTNU og leder for Statsbygg
- Einar Martin Skjølberg, sivilingeniør fra NTNU og leder for Fesil
- Arne Torbjørn Westeng, sivilingeniør ved NTNU og leder for BayernGas Norge
Les også: Bare 10 tekno-damer på topp 500
Viktig å forstå teknologien
Harald Vaagaasar Nikolaisen ble i vår utnevnt til ny direktør for Statsbygg. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU, men har også en mastergrad fra Bedriftsøkonomisk Institutt innen prosjekt- og virksomhetsledelse.
– Jeg har stort sett jobbet med ledelse i teknologitunge miljøer innenfor byggenæringen og offshore. Det har vært veldig praktisk å ha forståelse av teknologien og fagkunnskapen om produktet vi skal levere, sier Vaagaasar Nikolaisen.
Han sier at man ikke nødvendigvis må være ingeniør eller økonom for å lede.
– Det viktigste er at man har en komplementært ledergruppe som består av personer med ulike fagkunnskaper, men også personligheter.
Les også: Statsbygg snart klar med Norges største solcelleanlegg
Ha ulike personer i ledergruppen
1 januar 2013 startet Terje Gjengedal som ny konsernsjef i Sogn og Fjordane Energi. Han er sivilingeniør og har i tillegg doktorgrad i elkrafteknikk fra NTH. Gjengedal har hatt ulike jobber tidligere. Blant annet som spesialrådgiver i Statnett og professor i elkraft og fornybar energi ved NTNU og UMB.
Han sier at han har hatt stor nytte av ingeniørutdanningen sin i jobben som toppleder.
– Jeg har jobbet i bransjen i mange år og har vært innom ulike prosjekter hvor jeg har brukt min ingeniørkompetanse. Som leder får man presentert prosjekter og investeringer med stor faglig kompleksitet som man må ta stilling til, finne løsninger på og ta endelige avgjørelser. Da er det greit å ha nok fagkunnskap for å stille de riktige spørsmålene.
Gjengedal påpeker at han er konsernsjef for en ingeniørtung bedrift. Derfor er fagkunnskapene svært viktige.
– I tillegg har vi i ledergruppen folk med forskjellig bakgrunn som kan bidra med sitt kunnskap og vi kan utfordre hverandre. Det er for eksempel økonomer, ingeniører, naturforvaltere og folk med erfaring fra telebransjen.
Les også: Derfor er det så få ingeniører i topp-politikken
Hva trenger vi ledere til?
Forsker Lars Klemsdal har nylig gitt ut boken «Hva trenger vi ledere til?» som handler om organisering og ledelse i komplekse arbeidssituasjoner
Han sier at det i Norge er tradisjon for at ledere skal være generelle og at en leder ikke skal ha noe fagbakgrunn da ledelse er et fag i seg selv.
– Samtidig ser man innenfor industribedrifter at det er mer vanlig at ledere har fagbakgrunn. Studier i industriell økonomi ved NTNU er et eksempel på at det er behov for teknologer som forstår både teknologi, ledelse og økonomi, sier Klemsdal.
Les også: Advarer mot å senke oljetempoet
Må kunne økonomiske begrepene
Klemsdal legger til at toppledernes oppgave handler i stor grad om å snakke, representere og å være garantister for bedriften utad.
– De henvender seg til investorer og sine egne styrer hvor diskursen dreier seg om økonomi. Lederens troverdighet og dermed tilliten til bedriften er blant annet knyttet til hvor godt lederen behersker dette språket. Dette er med på å forklare hvorfor økonomi-kompetansen kan regnes som mer sentral enn teknologi-kompetanse på toppledernivå.
Ifølge Klemsdal er det ikke rart at toppledernes rolle utad og mot styrene blir veldig økonomifokusert.
– Styrer i Norge består ofte av såkalte styregrossister som er personer med generell styrekompetanse, hvor økonomistyring er en sentral komponent. Derfor er det viktig at topplederne har kontroll på og kan redegjøre de økonomiske begrepene.
Les også: – Norske ledere er altfor myke
Skaper kortsiktighet i arbeidslivet
Forsker Klemsdal forklarer at økonomifokuset kan skape kortsiktighet, noe som kanskje særlig kjennetegner bedrifter som har blitt børsnoterte.
– Det skyldes at det blir viktig med kvartalsrapportering når man går på børs og virksomheter blir investeringsobjekter. Man jobber innenfor korte horisonter. Det kan være et tap for bedriftene og deres utvikling videre.
Klemsdal sier at det kan være uting at økonomispråket tar mye av toppledernes oppmerksomhet. Det gjelder særlig bedrifter hvor medarbeiderne jobber med oppgaver som krever høy fagkompetanse.
– Ulempen ved at toppledere blir flinkere til å snakke økonomi enn fag er at de kan ha vanskelig for å fungere inspirerende for sine medarbeidere. Der kan deres atferd oppleves som irrelevant og uvedkommende for det man holder på med, nettopp fordi de ikke snakker språket til medarbeiderne.
Les også: Høy utdanning lønner seg ikke alltid
Snakker lite med de ansatte
Mens toppledere snakker med styrer, forholder mellomledere og linjeledere seg til medarbeidere og får en annerledes arbeidshverdag.
– På lavere nivåer innen kunnskapsbedrifter dreier lederrollen seg ofte om å være sparringpartner for sine kompetente medarbeidere. For at lederen skal kunne følge sine medarbeidere og oppleves som relevante i disse prosessene, har de behov for fagkunnskap for eksempel innen teknologiske fag.
Les også:
