Før helgen ble det kjent at Miljødirektoratet satte boringen av den planlagte Apollo-brønnen på vent, etter en klage fra Greenpeace.
Dette ble kjent mens riggen Transocean Spitsbergen var på vei til det omstridte Hoop-området i Barentshavet, der letebrønnen skal bores.
– Ikke i strid med gjeldende politikk
Miljødirektoratet gav Greenpeace-klagen såkalt oppsettende virkning, noe som betyr at klagen må behandles politisk før Statoil kan starte boringen.
Statoil sendte brev til Klima- og miljødepartementet der de ba om å få omgjort beslutningen om oppsettende virkning – subsidiært at det kun gis oppsettende virkning knyttet til boring i oljeførende lag.
I går ettermiddag ble det klart at klima- og miljøminister Tine Sundtoft og Regjeringen gir Statoil lov til å bore brønnen, med unntak av i dyp med mulige oljeførende lag.
– Det er etter departementets vurdering derfor ikke grunnlag for å hevde at den aktuelle boringen vil være i strid med gjeldende politikk eller retningslinjer, skriver departementet til Statoil.
Les også: Statoil truet med 54.000 ekstra arbeidstimer, og slapp Gudrun-modifikasjoner
Vurderer anmeldelse
I brevet fra Statoil opplyses det om at de kan starte boringen allerede i dag, den 27. mai.
Dette har gjort at aktivister fra Greenpeace bordet boreinnretningen. Det reagerer Statoil på.
– Dette er et virkemiddel vi mener er uansvarlig, sier pressetalsmann Ørjan Heradstveit i Statoil.
– Det er for tidlig å si hva vi gjør videre. Nå er de om bord, og det er en dialog mellom riggledelsen og aktivistene. Aksjonen foregår sånn sett i rolige former, men vi mener fortsatt at det er uansvarlig, sier han.
På spørsmål om Statoil kommer til å anmelde Greenpeace, svarer Heradstveit at det er for tidlig å si.
– Det vurderes. Men det er en dialog mellom riggeier og oss, så må vi se hva vi gjør videre, sier han.
Les også: Snart seiles «Statoils store Korea-test» til Nordsjøen
– Reell behandling
Da Teknisk Ukeblad omtalte saken før helgen, ga Greenpeace uttrykk for at de mente boretillatelsen er gitt i strid med gjeldende politikk og retningslinjer.
– Vi mener at dette er et område som ikke burde vært åpnet med den informasjonen vi har tilgjengelig i dag. Polarinstituttets nye definisjon av iskanten er på det nærmeste kun 25 kilometer unna Apollo, og et utslipp herfra kan få alvorlige konsekvenser, sier Åshild Lappegård Lahn i Greenpeace til Teknisk Ukeblad.
Dette avvises i brevet fra Regjeringen, samtidig som at departementet vil «sikre en reell klagebehandling i denne saken».
– De øvrige forhold som Greenpeace tar opp i sin klage er i hovedsak knyttet til konsekvenser ved boring i oljeførende lag. Departementet finner derfor at hensynet til en reell klagebehandling vil være tilstrekkelig ivaretatt ved at Miljødirektoratets tillatelse til boring gis delvis oppsettende virkning, skriver departementet.
Les også: Så høy oljepris må Goliat nå ha for å gå i null
Skal bore Atlantis
Statoil opplyser for øvrig til Teknisk Ukeblad at riggen foreløpig ikke er på lokasjon i Hoop-området.
– Vi er ikke på lokasjon, og starter naturligvis ikke våre operasjoner med Greenpeace om bord, sier Heradstveit.
Apollo skal bores omkring 50 kilometer nord for Wisting Central-funnet i Hoop-området, og blir den nordligste letebrønnen på Norges sokkel noensinne, på 74 grader nord.
Brønnen er lokalisert 300 kilometer nord-nordvest for Knivskjelodden i Nordkapp kommune, og 175 kilometer sørøst for Bjørnøya. Vanndypet er cirka 440 meter.
Statoil fikk tillatelse til å bore Apollo med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Spitsbergen 30. april i år.
Statoil planlegger i tillegg å bore letebrønnen Atlantis i samme lisens i løpet av andre kvartal i år, med oppstart tidligst midten av juni.
Les også:
