Fredag denne uken ble nyheten sluppet; Regjeringen skrinlegger planene om et fullskalaanlegg for CO2-håndtering på Mongstad.
Teknologisenteret (TCM) får 400 millioner kroner ekstra over fire år, og man skal finne et annet sted der fullskalaanlegget kan gjennomføres innen 2020.
Fem alternativer
Det finnes fem alternativer, som er gjort rede for i Gassnovas foreløpige rapport «CO2-håndtering utover Mongstad».
Det ene alternativet er Norcems sementfabrikk i Brevik. Her er det eksisterende utslipp allerede, og ifølge Gassnova kan bruk av overskuddsvarme gi lavere kostnader, samt at det er overførbarhet til andre deler av konsernet.
Det andre alternativet er det potensielt nye jernverket Ironman på Tjeldbergodden.
Her er omkring 70 prosent av utslippet høykonsentrert CO2, som gjør fangstdelen enklere.
Det vil også være mulig med overførbarhet av teknologi og kompetanse til andre deler av stålindustrien.
Les også: – Månelandingen har satt CO2-rensingen flere år tilbake
Kun ett gasskraftverk
Alternativ nummer tre er det potensielt nye gasskraftverket på Møre. Dette er det eneste gasskraftverket som er med i vurderingene.
Her vil integrert og relevant teknologi være tilgjengelig fra Sargas, som er eier.
Utslippseieren antar at kraftunderskudd i regionen kan gi grunnlag for lokalt kraftsalg, heter det i rapporten fra Gassnova.
Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya er også et alternativ, der deler av utslippet har høy CO2-konsentrasjon. Utslippseieren har ifølge Gassnova også ambisjon om bærekraftig produksjon.
Det siste alternativet er et nytt kullkraftverk på Svalbard.
Hovedårsaken til relevans er her at det er en mulighet for tett integrasjon med kilden, samt målsetting av Svalbard som et bærekraftig samfunn.
Sargas: – Vi har verdens største leverandører som garanterer et utslippfritt gasskraftverk
Zero: Det er mulig
Både olje- og energiminister Ola Borten Moe og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell var helt klare på at det ikke ville være aktuelt å vurdere Mongstad igjen.
– Nei, det er ikke aktuelt, fortalte Solhjell Teknisk Ukeblad fredag.
Miljøorganisasjonen Zero sier til Teknisk Ukeblad at de fortsatt tror at det vil være mulig å få realisert planene om et fullskalaanlegg for CO2-håndtering innen 2020.
– Jo, realiserbart er det nok. Men man må ha en helt annen fremdrift. Det nytter ikke å bruke årevis på utredninger. Det må være mer driv. Ser man på Canada, så gikk det rett fra skrivebordet til realisering på kort tid. Man må ha en annen modell enn den man har nå, sier daglig leder i Zero, Marius Holm.
– Det viktigste er at det er industrielle aktører som har ansvar. Gassnova må også være tilstede med sitt fagmiljø. Men rollene må være annerledes. Først og fremst må det være industrielle aktører som driver dette fremover, med mulighet for suksess i den andre enden. På Mongstad er det ingen insentiver for å lykkes. Om Statoil hadde fått en gulrot, kunne de derimot ha lykkes, sier han.
– Bare se hva de har fått til på andre områder. Det er åpenbart at Statoil kan få til virkelig store prosjekter, sier han.
Canada: Her kommer verdens første kullkraftverk nesten uten CO2-utslipp
– En rar vurdering
I tillegg til disse er det en rekke andre alternativer som allerede har blitt luket ut.
Deriblant Norcem i Kjøpsvik, Melkøya, både Tog 1 og Tog 2, Alcoa i Mosjøen, Hydro aluminium i Sunndal, gasskraftverket på Kårstø, og gassprosesseringsanlegget på Kårstø, samt flere andre.
Marius Gjerset, teknologiansvarlig i Zero, mener det er en rar vurdering som har blitt gjort.
– Det er en litt rar utplukking av de fem prosjektene de jobber videre med. For eksempel at rensing av gassterminalen på Kårstø er utelukket på grunn av kommersielle forhold, sier han.
– Det mangler en vurdering av organisering, gjennomføring, og virkemidler for å få det til. Det er jo det viktigste å gjøre annerledes enn Mongstad-fadesen. Men det er ikke en del av oppdraget fra OED, så det er mer en observasjon av at denne utredningen ikke vil gi det tilstrekkelige beslutningsgrunnlaget for en ny regjering. Det trengs da en utredning i tillegg, sier han.
– Forferdelig dårlig
Frederic Hauge i Bellona har knapt sovet siden nyheten ble sluppet på fredag.
Han er ikke lykkelig med situasjonen man nå står i.
– De alternativene som nå foreligger, er henvist til i en rapport som ikke er ferdig før neste høst. Den som nå ligger fremme er kun en foreløpig rapport, og man kan ikke gå etter denne. Det er et så forferdelig dårlig arbeid som har blitt gjort, at jeg blir forbannet, sier han.
Les også:
