Systemfeil er årsak nummer én til at elektronisk kommunikasjon bryter sammen. Da snakker vi om stopp i fast og mobilt internett og telefoni.
Det kommer frem i en rapport fra European Union Agency for Network and Information Security, Enisa, tirsdag.
Rapporten oppsummerer forholdene i 2013, men røper ikke hvilke land eller virksomheter som står for de største feilene.
I løpet av fjoråret rapporterte 19 land om totalt 90 større hendelser.
Ni land kunne rapportere om at de ikke hadde noen episoder som var verdt å nevne.
Basestasjoner stopper
Årsaken som oftest forårsaker brudd er systemfeil. 61 prosent av hendelsene bunner i dette.
I praksis handler det om feil i programvare og maskinvare.
Og ikke sjelden fører feil konfigurasjon av programvare til at svitsjer og basestasjoner går ned.
Dette er ikke et nytt fenomen. Rapportene for både 2011 og 2012 viser at systemfeil er de største synderne.
Utviklingen er uviss, siden omfanget av systemfeil var større i 2012 enn året før og etter.
Les også: Java-fri nettbankløsning blir klar denne måneden
700.000 rammes
Konsekvensene er imidlertid mer tydelige.
Halvparten av bruddene rammet mobilt internett og mobiltelefoni. Og slike brudd rammer flest mennesker: I gjennomsnitt ble 700.000 brukere påvirket i hvert tilfelle.
Det hører med til bildet at nødtelefontjenester ble rammet i 20 prosent av tilfellene.
Trøsten er forholdsvis kort nedetid når et brudd skyldes feil i program- og maskinvare.
Les også: Norsk Skype-konkurrent kaprer 3000 kunder hver dag
Uværet herjer mest
Verre er det med uvær og direkte såkalte ondsinnede handlinger. Dette får ofte større konsekvenser som det tar tid å rette opp.
Her hjemme er vi kjent med stormen Dagmars herjinger med strømtilførselen til basestasjoner. Slike episoder er tidkrevende å fikse.
Ondsinnede handlinger, som tyveri av kabler, er ikke så omfattende, men krever ressurser.
Kappet 1200 fibertråder
Enisa-rapporten illustrerer med et tilfelle i en ikke navngitt by der tyver på jakt etter kobber kappet 12 kabler.
Disse inneholdt lite av det ettertraktede metallet, men derimot 100 fibertråder - i hver enkelt kabel.
Konsekvensene var naturlig nok omfattende brudd i alt som var av tjenester i et stort område.
Slike handlinger og uvær ga begge en nedetid på i gjennomsnitt 50 timer på europeisk plan i 2013.
De fører også til flest timer i tapt oppetid for brukerne.
Rolig på hjemmebane
I Norge er det Post- og teletilsynet (PT) som melder inn nasjonale bidrag til Enisa-rapporten.
- Vi har rapportert at ingen «incidenter» er kvalifisert for rapportering, opplyser Dag N. Ness ved seksjon for sikkerhet og beredskap nettet, hos PT.
Det betyr ikke at det ikke har skjedd ting, men at omfanget på de enkelte episodene ikke har vært så omfattende.
De europeiske grensene for hva som er alvorlig nok går på en kombinasjon av varighet og hvor mange brukere som rammes.
For eksempel kan et brudd som det tar en time å fikse, føre til nedetid for mer enn 15 prosent av brukerne.
Les også:
Facebook og Instagram avgjør hvor det blir 4G-dekning på bygda
Telenor: – Staten ødelegger for sine egne mål om høyhastighets bredbånd
