Langt utenfor allfarvei på den malawiske landsbygda har et tjuetall mennesker samlet seg på landsbyens møteplass.
Foran dem står sivilingeniør Thomas Haugstenrød og snakker om solcellepaneler.
Strøm
– Det tar tid å skaffe midler og utstyr, men når vi har fått satt opp solcellepanelene vil alle i landsbyen kunne få strøm, forteller han.
De som har møtt opp, og sitter på stubber rundt ham, nikker anerkjennende, og etter hvert begynner de å klappe.
De har ventet på at pilotprosjektet som Thomas viderefører i sin stilling for Fredskorpset, skal ta form.
Som fredskorpsfrivillig er Thomas utplassert ett år i Malawi for å etablere et energiselskap i samarbeid med den lokale ungdomsorganisasjonen Nkhotakota Youth Organization (NYO) og Flora videregående skole.
Teknokompetanse
Prosjektet skal vare i tre år.
– Målet er å få opp solenergianlegg i seks pilotlandsbyer i løpet av prosjekttida, forteller Thomas.
Han er i landsbyen for å kartlegge avstander og utfordringer. Slik kan han designe løsninger som er tilpasset de lokale behovene og ladestasjoner der folk kan lade telefoner og batterier.
Disse skal kombineres med å forsyne såkalte «ankerkunder», for eksempel et telekomtårn, som subsidierer de mindre ladestasjonene.
Thomas er ansatt i prosjektstillingen nettopp på grunn av sin tekniske fagkunnskap som ingeniør med energikompetanse.
Med seg på laget har han også den lokale elektroingeniøren Geoffrey Kasambandopa. Gjennom NYO lærer han opp lokal ungdom til å installere, drifte og reparere anleggene når de norske prosjektdeltakerne ikke lenger er i landet.
– Føler du at det er lett å kommunisere prosjektet?
– Her er det noen som ikke vet hva strøm er engang. Men det vet ikke alle i Norge heller. Man må forklare mer. Det viktigste er at folk skjønner enkle prinsipper med hensyn til sikkerhet. De er veldig praktisk anlagt.
Grand Inga: Vil bygge verdens største vannkraftverk
«Så du skal redde verden?»
Thomas fikk noe tilfeldig vite om muligheten for å reise til Malawi.
– I september fikk jeg en e-post med en link til stillingen med spørsmålet «Hei, har du lyst til å halvere lønna di og redde verden?». Først tenkte jeg «en ungdomsorganisasjon som skal drive et teknisk prosjekt som dette? Det høres veldig vanskelig ut.» Så tenkte jeg at det var nettopp derfor de trengte meg, de hadde viljen til å gjøre dette og jeg har den tekniske kompetansen.
– Hva sa sjefen din?
– Først lo han jo høyt og sa «haha, så du skal ut å redde verden. Lykke til!» Så synes han for så vidt det hørtes ut som en bra greie, og det er jo et litt ideologisk prosjekt vi holder på med. Han la vekt på at det her er jo ikke akkurat noen stor konkurrent til Norconsult.
Gode erfaringer
Det er utvekslingsorganisasjonen Fredskorpset som gjør det mulig for NYO og Flora å ansette teknisk fagpersonell som Thomas.
Nita Kapoor, som er direktør for Fredskorpset i Norge, forteller om gode tilbakemeldinger.
– Vi har gjennom årene erfaring med at mange ingeniører har skaffet seg verdifull erfaring som fredskorpsere. En vanlig tilbakemelding er at samtidig som de lærer bort egne metoder lærer de like mye selv, ved å jobbe under annerledes rammebetingelser, for eksempel med færre teknologiske hjelpemidler, sier Kapoor, som mener utenlandsopphold blir mer og mer attraktivt på arbeidsmarkedet.
– Jeg tror mange har fått øynene opp for at fredskorpsutvekslingene er unike som yrkesrettet utveksling. Du holder på det yrket du har hjemme i Norge, og lærer enormt mye både på det profesjonelle og det personlige plan. Det er ingen tvil om at et år i utlandet styrker CV-en, mener hun.
Les også: Lena studerer i Toulouse, har vært på utveksling i Japan og hatt sommerjobb i Skottland
Ikke bare idealister
Thomas Haugstenrød ser også den klare fordelen ved å ansette folk med teknisk kompetanse i bistandsprosjekter.
– Det som trengs for å få til teknologiprosjekter er jo folk med ingeniørkompetanse som har lyst til å jobbe på slike prosjekter. Hvis det bare er idealister som har tatt utviklingsstudier og syns at matte er kjipt, får man jo de ideologiske menneskene som er veldig engasjert. Men de mangler en grunnleggende forståelse av det å planlegge et teknisk prosjekt.
– Hva er de viktigste erfaringene du kommer til å ta med deg tilbake som ingeniør?
– Her jobber jeg mer som prosjektleder og entreprenør enn det jeg har gjort hjemme. I tillegg har jeg måttet sette meg inn i et nytt teknisk fagfelt – jeg har liten erfaring med offgrid elektrisitetsforsyning og solenergi fra tidligere. Alt dette er nyttige erfaringer jeg håper å dra nytte av senere.
Les også: Vurderer å sende realfagslærere til Afrika
Potensielle energikjøpere
Strømforsyningen i Malawi i dag kommer hovedsakelig fra seks vannkraftverk som ligger langs Shireelven sør i landet.
Samlet installert effekt i disse seks kraftverkene er cirka 272 MW. Til sammenligning er den høyeste målte effekttoppen i Norge på drøye 23.000 MW.
Sammenligner man innbyggertallene i de to landene, er det tydelig at Malawis myndigheter har en lang vei igjen før de kan levere strøm til sine 15 millioner innbyggere.
Thomas forteller at den største utfordringen nok er å få lønnsomhet i prosjektet, samtidig som de holder kostnadene lave nok til at folk har råd til å bytte til fornybar energi.
– En viktig del av innsalget til innbyggerne i pilotlandsbyene er å understreke at denne løsningen vil koste litt mindre enn det de bruker på parafin i dag.
Et spennende eventyr
Nå er Thomas på jakt etter en arvtaker som kan ta over prosjektstillingen i desember.
– Det er jo ikke å redde verden man er her for å gjøre, man er her for å gjøre et praktisk prosjekt som er gjennomførbart. Det er jo ikke så vanskelig å få det til, teknologien er der og solcelleteknologi blir stadig billigere. Man får oppleve at man får lov til å prøve seg på prosjekter i en helt annen kontekst enn i Norge.
Følg Thomas og kona Cecilies opplevelser i Malawi på bloggen: http://thomasogcecilie.blogspot.no
Les også:
Her får elbilen strøm fra veien
Han er landets første boligeier som leverer strøm til nettet
