Med et stadig bredere utvalg av mobiler og nettbrett, øker behovet for mobilt bredbånd.
Regjeringens strategi er at alle skal ha tilgang til en kapasitet på 8 Mbit/s nedlasting og 1 Mbit/s opplasting innen 2015.
Spesielt i distriktene skal det legges til rette for god dekning.
Rekkevidde
Det handler om frekvenser med lang rekkevidde. Her kommer det såkalte 800-båndet inn i bildet for distribusjon av mobildata.
Dette er frekvensområdet 790 til 862 MHz, som er deler av det tidligere analoge bakkenettet for tv-kringkasting.
Den populærfaglige termen er «Den digitale dividenden».
Auksjon
Samferdselsdepartementet besluttet i fjor at dividenden skal brukes til mobilt bredbånd.
Det samme har de fleste andre europeiske landene gjort.
Nå venter bransjen utålmodig på at departementet skal auksjonere bort frekvensene.
Forsinket
Før man kommer så langt, skal departementet sende ut på høring et forslag til betingelser for bruken av disse frekvensene.
Saken skulle etter planen vært ute til høring allerede i fjor, men etter forsinkelser skjer det først så tidlig som mulig dette året, slik departementet ordlegger seg.
Tilbudet
Frekvenseksperten i departementet, seniorrådgiver Jarl K. Fjerdingby, kan likevel røpe noe av det som trolig blir innholdet i høringsdokumentet.
Trangt
– Det tas utgangspunkt i en plan for 800-båndet om å tildele seks frekvensblokker, hver på 2 ganger 5 MHz. Slik er det gjort en rekke andre steder i Europa, sier rådgiveren.
Teleoperatørene mener imidlertid at 5 MHz blir for trangt og setter 10 MHz som et minimum.
– Myndighetene har anledning til å basere tildelingen på andre blokkstørrelser, som 2 ganger 10 MHz, sier Fjerdingby.
Ingen alene
Samferdselsdepartementet er klar på at ingen enkeltaktør skal kunne sikre seg hele dividenden alene.
– Det innføres trolig regler om frekvenstak for tildelingen. Ellers kan det være en risiko for at noen stikker av med hele kaka, og det ønsker vi ikke, sier Fjerdingby.
Kravene
Departementet varsler at det kan bli aktuelt å stille forholdsvis omfattende krav til dekning. Regionale aktører ser ikke ut til å være interessante.
For brukerne er det interessant å vite hva slags hastighet de kan surfe med. Her vurderer departementet å sette et minstekrav.
– Vi vurderer det vi kaller tjenestekvalitetskrav, sier Fjerdingby.
Han er ikke konkret på hva det betyr, men viser til at andre land opererer med 1 mbit/s.
Minimum bredde
Tyskland har satt grensen der. Det samme har Sverige, men her kan kravet bli økt i takt med hva som skal til for å ha en funksjonell tilgang til internett..
Operatørene kan ikke nøye seg med å markedsføre en teoretisk hastighet på 1 Mbit/s. Du skal ha en opplevd hastighet på cirka megabit-en.
– Kjepper i hjulene
Telenor og Netcom mener staten bruker for lang tid på å tildele frekvensblokkene.
De to største teleselskapene er begge i gang med å bygge ut mobilnettet for høyhastighets datatrafikk.
Men en lønnsom utbygging, spesielt i distriktene, avhenger av tilgang på 800-båndet, en prosess som opprinnelig skulle vært godt i gang.
Senest til våren
– Auksjonen må bli holdt til våren. Vi kan ikke akseptere flere forsinkelser. Det vil stikke kjepper i hulene for våre utbyggingsplaner, sier Vegard Kjenner, leder av produkter og tjenester hos Netcom.
Selskapets mål er 89 prosent befolkningsdekning med høyhastighets trådløst bredbånd – 4G – i 2012.
Begge selskapene mener staten ikke kan tildele mindre blokker enn 2x10 MHZ. Departementet har ymtet om 5 MHz.
– Statens eget mål er en landsdekkende nedlastingshastighet på 8 Mbit/s og 1 Mbit/s opp. Skal vi komme i nærheten av det, må vi ha minimum 2 x 10MHz båndbredde i 800-båndet for LTE. Det er både vi og Netcom klare på, sier Rune Harald Rækken hos Telenor Corporate Development.
Må punge ut for frekvensene
Teleoperatørene må være klare til å bla opp solide summer for de ledige frekvensene.
Departementet vil ikke antyde noen pris på frekvensblokkene som skal auksjoneres bort, men betalingsviljen er høy ellers i Europa.
33 milliarder
I Sverige starter auksjonen på 800-båndet i februar, og startprisen på hver av de seks blokkene er 150 millioner svenske kroner.
Da Tyskland kjørte den samme øvelsen, ble de samlede inntektene 4,4 milliarder euro – rundt 33 milliarder kroner.
