De er gamle men smekre, kampflyene i det norske luftforsvaret. I 30 år har F-16 gjennom stadige oppdateringer klart å holde seg som et moderne og kapabelt kampfly.
Les også: Potent jubilant
Veteranen F-16: Akutt mangel på teknikere
Men skapt for krig mot klimatrusselen er F-16 ikke. Tvert imot er Fighting Falcon den desiderte klimaverstingen i det norske forsvaret.
72 tusen tonn
Kampflyene er i mye i lufta og er heller ikke direkte økonomiske i drift. I 2009 sto de 57 F-16-flyene for et utslipp på 72 468 tonn CO2-ekvivalenter.
Det tilsvarer nesten en fjerdedel av Forsvarets samlede utslipp, inkludert oppvarming av all bygningsmasse, som i fjor var på cirka 300 000 tonn CO2-ekvivalenter.
Samtidig pekes kampen mot utslipp som en ny front. Det nasjonale målet er å kutte 15-17 millioner tonn innen 2020. Også Forsvaret skal ta sin andel av klimagasskuttene.
Fullt mulig å kutte
Det betyr at utslippene må reduseres med 28 prosent de neste ti årene. Det vil si at Forsvaret må kutte til rundt 215 000 tonn klimagasser i 2020.
Det er Forsvaret forskningsinstitutt (FFI) som nå ser på hva slags potensial det finnes for å drive Forsvaret på en mindre miljøbelastende måte. En mer detaljert tiltaksplan er bebudet, men noen foreløpig konklusjoner ble presentert på FFI-forum i Oslo i forrige uke.
FFI-forskerne mener at det ikke bare er mulig, men faktisk også økonomisk og operativt lønnsomt, for Forsvaret å nå det norske klimamålet ved hjelp av teknologiske løsninger og relativt enkle midler.
De to viktigste postene er fornybar energi til oppvarming og innblanding av biodrivstoff.
Mongstad delt på fem
I Norge er det transportsektoren som er den største bidragsyteren til klimagassutslipp, med cirka 32 prosent av de samlede utslippene, ifølge Klimakur 2020. Petroleumssektoren står for 27 prosent og industrisektoren for 26 prosent.
Det er inn under transportsektoren at Forsvarets aktiviteter er gruppert.
Ifølge Forsvarsektorens miljødatabase og -regnskap, som er gitt ut siden 2005, representerte Forsvaret et utslipp på om lag 300 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2009. Det utgjør seks promille av Norges samlede utslipp som er cirka 50 millioner tonn i året.
Det betyr at alle Forsvarets aktiviteter står for bare en femdel av Mongstad. Oljeraffineriet er landets største enkeltutslipp med halvannen million tonn CO2-ekvivalenter årlig, ifølge Klima- og forurensningsdirektoratet .
Forsvarsevnen skal ikke svekkes
Dersom Forsvaret skal ta sin andel av klimakuttene, ville et enkelttiltak som å sette samtlige F-16 på bakken oppfylt nesten hele reduksjonsmålet.
Men dette er ikke noe FFI foreslår. Forskerne har sett på klimatiltak som kan gjennomføres uten at landets forsvarsevne svekkes.
Derimot pekes det på at en del av kampflyenes oppgaver i dag kanskje fram i tid kan erstattes av ubemannede fly (UAV) og langtrekkende missiler. Like ens at satellitter kan overta en del av oppdragene som P-3C/N Orion har i dag.
Det skal også nevnes at i 2020 vil F-16 etter planen være i ferd med å fases ut til fordel for F-35 Lightning II, uten at FFI foreløpig har sett på utslippskonsekvenser av generasjonsskiftet. Men det er vel lite som tyder på at F-35, med verdens kraftigste kampflyjetmotor som har en skyvekraft på 43 000 pund med etterbrennere på, vil representere noen drivstoffgjerrig løsning. Selv om bruksmønsteret selvsagt kan endre seg.
Alle fire C-130J Super Hercules på plass
Video: Nye C-130J Super Hercules flyr i formasjon over Slottet
F-35 er ikke ferdigtestet før 2016
Flaps
Sjøtiltak som drøftes er blant annet akterspeil-flaps, forbedret overflatebehandling av skroget og andre hydrodynamiske ettermonteringer på marinens fartøyer. Amerikanerne er i ferd med å installere slike flaps på flere av sine større marinefartøy, og rapporterer om sju prosent forbedret effektivitet i gjennomsnitt.
Ettermontering av såkalte «stern flaps» er et ganske enkelt og billig tiltak, fartøyene behøver ikke legges i tørrdokk, og FFI anslår at investeringskostnaden kan være innspart på halvannet år.
FFI har foreløpig ikke regnet på potensialet i å innføre gassturbindrift versus marine fuel på flere fartøyer.
68 468 kWh per snute
FFI peker på at det å redusere klimagassutslippene også kan ha operative fordeler.
Et konkret eksempel som pekes ut, er mer utstrakt bruk av hjelpeaggregat (auxiliary power unit – APU). Det vil ikke bare redusere drivstofforbruket og dermed også logistikkbehovet, men også være langt mindre støyende enn å for eksempel la hovedmotoren gå på tomgang for å besørge elektrisitet til de ulike systemene.
Det hører også med at å redusere drivstofforbruket ikke bare er positivt for CO2-regnskapet. FFI viser til amerikanske overslag som tilsier at drivstoff koster om lag ti ganger så mye som grunnprisen når det kommer fram til styrkene i Afghanistan.
Og apropos internasjonale operasjoner: Der amerikanerne er dyktige på solskjerming og isolering i felt, har ikke de norske leirene i Afghanistan akkurat energimerke A.
Norges 500 soldater i ISAF-styrken (International Security Force Afghanistan) i Afghanistan fordelt på to leire, brukte i fjor 2 859 966 liter diesel i sine aggregater. Det tilsvarer ifølge FFI-tallene en energimengde på 68 468 kWh per person – omtrent det tidobbelte av hva de ville brukt om de bodde hjemme i Norge.
Biodrivstoff
De største enkelttiltakene som pekes ut er å energieffektivisere og gå over til oppvarming med fornybar energi av Forsvarets bygg. Det er beregnet å gi en innsparing på 42 000 tonn i året.
Dernest å starte innblanding av biodrivstoff. 50 prosent innblanding er beregnet å gi et CO2-innsparing på over 140 000 tonn i året.
Men akkurat det siste er ikke bare for Norge å endre. Nato-standarden på drivstoff tillater innblanding av 50 prosent syntetisk drivstoff dersom det har fossilt opphav, les kull og Fischer-Tropsch-prosessen.
Kjøretøyparken til Forsvaret, altså personbilene, har et gjennomsnittlig utslipp på 170 gram CO2 per kilometer, altså langt over gjennomsnittet til den norske personbilparken ellers. Målet er 120 g/km og 10 prosent elbiler som vil gi et innsparing på 1 441 tonn CO2-ekvivalenter.
Økokjøring
Men det er faktisk et potensial til å kutte like mye, 1 469 tonn, med eksisterende bilpark. Men det fordrer at militærpersonalet slakker av litt på gassen. Målinger som er gjort, viser nemlig at Forsvarets administrative kjøretøy har et faktisk drivstofforbruk som er 30 prosent høyere enn fabrikkspesifikasjonene tilsier.
FFI peker også på at det kan være mulig å gjøre de militære kjøretøyene lettere og dermed mer drivstoffgjerrig. Det fordrer imidlertid en teknologisk utvikling av for eksempel av aktive beskyttelsesmidler for å veie opp for mindre pansring.
Tiltakspakken som ligger i de foreløpige rapporten fra FFI vil samlet gi en reduksjon på 140 000 tonn CO2-ekvivalenter (47 prosent) fra Forsvaret. Samtidig påpekes det at tiltakene må starte snarest hvis man skal komme i mål i løpet av ti år.
