STAVANGER: Stril Barents er designet og bygget som et forsynings- og beredskapsfartøy for Goliat-feltet i Barentshavet. Den doble funksjonen gjør fartøyet unikt på norsk sokkel, hevder selskapene bak.
Fartøyet har det mest effektive og robuste innen oljevernberedskap, og er skreddersydd for å kunne operere i kaldt klima.
Til daglig vil Stril Barents operere som forsyningsfartøy. Men det vil erstatte beredskapsskipet på feltet under skifte av mannskap, og være første respons både på livberging og redning og akutte oljeutslipp.
Dåp i Stavanger
Onsdag ettermiddag ble Stril Barents døpt i Vågen i Stavanger, med LO-leder Gerd Kristiansen som gudmor.
Solskinn og vindstille ga et idyllisk bakteppe for seremonien, men minner trolig lite om værforholdene fartøyyet vil møte på når det forsyner Goliat-feltet, det første oljeproduserende feltet i Barentshavet, som etter planen skal starte produksjonen i sommer.
Med omfattende vinterisering, med alt fra varmekabler for å hindre frostskader til innebygging av det meste av ekstrautstyret, skal skipet i aller høyeste grad være rustet for det klimaet det møter i det arktiske nord.
Fartøyet har kontrakt med Eni Norge i ti år framover, med mulighet for forlengelse.
Les også: Rolls-Royce påstår de tapte kontrakter til 9 skip fordi Kongsberg-selskap brøt loven
Strenge oljevernkrav
Stril Barents er bygget for å tilfredsstille kravene i den siste offisielle standarden for oljevernfartøy, men Eni har også hatt innsikt i den pågående oppdateringen av standarden. Intensjonen er at fartøyet også tilfredsstiller disse kravene.
Ole Hansen, fagleder for oljevernberedskap i Eni Norge, har samarbeidet tett med eier av Stril Barents, Simon Møkster Shipping, om utformingen av beredskapsfunksjonene om bord.
Han viser Teknisk Ukeblad rundt på fartøyet, for å vise fram de ulike funksjonene. Vi starter akter, hvor redningsbåten står plassert.
– Denne har to hovedfunksjoner. Den brukes både til liv og redning og som slepefartøy for mekanisk oljevernutstyr i den første fasen i en eventuell aksjon, forklarer han.
Les også: Dette bassenget holder Norge i oljeverntoppen
– Kan respondere raskt
En dør ved siden av leder til rommet hvor oljevernutstyret for mekanisk oppsamling vanligvis vil stå. Det vil stå lagret innendørs, beskyttet mot snø, is og kulde, tilpasset forholdene der fartøyet skal operere. Foreløpig er rommet tomt.
– I og med at dette i hovedsak er et forsyningsfartøy er dette ganske spesielt. Her vil det blant annet stå en stor pumpe, 400 meter med lense og to oljeopptakere permanent. Da kan man respondere raskt om det skulle skje et utslipp, poengterer Hansen.
Redningsbåten er dessuten utstyrt med infrarødt kamera, noe som gjør det lettere å identifisere personer i vannet, eller et oljeutslipp.
– Redningsbåten blir heller ikke slept opp i moderfartøyet, slik som er vanlig, men går på mekaniske ruller. Livbåter fra FPSO-en kan også dras opp via rullene, sier oljevernlederen.
Les også: 16 punkter for å styrke norsk oljevern
Varmeelementer og innebygging
Foran redningsbåten, ytterst rundt kanten av dekket og ellers rundt på fartøyet, er det gule, ru områder. Flere av dem er også bygget delvis inne. Dette er en del av vinteriseringen av fartøyet, områder med varmeelementer, som skal hindre at det blir isete og glatt.
På vei over dekket peker Hansen ut at fartøyet har 125 tonn trekkraft for nødsleping av fartøy som drifter mot installasjonen.
Midt i hjertet av båten ligger dessuten LNG-tanken, med plass til 200 kubikkmeter flytende gass.
Les også: Slik skal ny 2-i-1-løsning flytte mer gods fra vei til sjø
Også dette er vinterisert, det er lagret innendørs for å bli beskyttet mot vær og vind, og settes ut mekanisk gjennom luker dersom det skal brukes. Selve spolene har også varmeelementer, slik at de beskyttes mot ising.
– Og systemet kan fjernstyres fra broa. Du må altså ikke stå her nede med selve utstyret. Det er også en nyvinning med tanke på vinterisering, forklarer Hansen.
Stril Barents har i tillegg dobbelt så stor lagringskapasitet for dispergeringsmidler, sammenlignet med det som er vanlig på andre skip, med tanker på 100 kubikkmeter, ifølge produsenten.
Dette betyr at fartøyet har kapasitet til å gjennomføre en dispergeringsaksjon i fire dager uten avbrudd for tilførsel av ny dispergeringsveske. Normalt vil det rekke til to dager.
Les også: Denne fergen skal gå på vindkraft
Moderne fjernmåling
Oppe på broa har de i tillegg det mest moderne av fjernmålingsutstyr, redskaper som gjør det mulig å oppdage og følge et oljeutslipp på havoverflaten tilnærmet uavhengig av lysforholdene.
– Her har de oljedetekterende radar, som kan si noe om størrelsen på et oljeutslipp. I tillegg er det et infrarødt kamera, en enda mer avansert versjon enn den på redningsbåten. Du kan for eksempel fryse et bilde på en person i vannet, eller på oljeutslippet, og så følger kameraet etter, uansett hvordan båten beveger seg, sier oljevernlederen.
Det er dessuten mulig å overføre et situasjonsbilde til andre fartøy, slik at alle i en aksjon opererer etter samme situasjonsbilde.
Det finnes også et laboratorium om bord, hvor de kan gjøre enkle analyser av oljen ved et utslipp, for å optimalisere oljeopphentingen.
Les også: Maersk setter ny container-rekord
I beskyttet hangar
Fartøyet har to hurtiggående mann over bord-båter (MOB) som brukes til redning. De er på siden av fartøyet, plassert innvendig i en temperert hangar, for beskyttelse mot værforholdene.
– Hvis du sammenligner med andre fartøy, så ser du at det er vanlig at båtene henger åpent, og ikke beskyttet som her, forklarer Hansen.
MOB-båtene settes ut gjennom luker under overbygget og i plan med hoveddekket.
– Dette skjer mekanisk, noe som også er en nyvinning. Luken åpner seg og så skyves båten ut og sjøsettes på vanlig måe.
Les også: LNG er trendy: Flere og flere bygger slepebåter med gass
Den har i tillegg et hospital med mulighet for for mottak og behandling av skadde. Her har de også mulighet for kommunikasjon med eksperter på land, som kan bistå.
Et helikopter vil kunne nå ut til feltet, som ligger 80 kilometer fra land, på omkring 20 minutter.
Les også:
Det kapteinen har i hånda kan bli det viktigste sikkerhetsverktøyet for en skipper
