Denne høsten åpner EUs enorme pengebinge seg for norske forskere, etter at den norske regjeringen bestemte seg for å bli fullverdig medlem i det storstilte forskningsprogrammet Horizon 2020.
Målet for programmet er at forskningen skal skape økonomisk vekst og løse samfunnsutfordringer i et Europa som vakler.
Må få igjen penger
Norge må betale 16 milliarder kroner i kontingent som en prosentandel av bruttonasjonalproduktet, og det er forventet at vår andel vil øke nå når flere europeiske land sliter.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen satser på at pengene vil finne veien tilbake til Forsknings-Norge.
– Det blir krevende, men vi må øke ambisjonsnivået, og si at vi må hente ut mer enn det vi gir inn, sa Halvorsen da hun åpnet det nye CIENS-toppsenteret tirsdag denne uka.
Les også: Norsk næringsliv er forskningssinker
Spisser søknadene
Regjeringen vil ruste opp søknadsekspertisen i Forskningsrådet, slik at norske forskere skal få hjelp til å få sin del av den enorme forskningskaken i EU.
– Det er viktig at hovedarbeidstiden til forskerne ikke går med til å skrive søknader, påpekte kunnskapsministeren.
Direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet sier at Horizon 2020 vil bli meget sentralt i rådets arbeid.
– Vi må være sikre på at fagmiljøene henger med på dette. Dere som forskere kommer inn i et enormt potent nettverk som hever kvaliteten på alt dere gjør, sa Hallén, og henvendte seg til fremmøtte fagfolk fra CIENS-institusjonene Cicero, Meteorologisk institutt, NIBR, NILU, NINA, TØI, Universitetet i Oslo og NVEs hydrologiske avdeling.
– Forskningsmiljøene må konkurrere, men de må også fungere som et landslag internasjonalt, påpekte han.
Les også: Han deler ut milliarder i skattefritak til gode idéer
Teknologi og innovasjon
Det gigantiske forskningsprogrammet vil rette seg mot tre forholdsvis brede områder.
Det første feltet vil være såkalt fremragende vitenskap, der mobilitetsprogrammer, fremtidsteknologi og infrastruktur vil ligge.
Det andre feltet er industrielt lederskap. Her vil nordmenn kunne søke om midler til blant annet nano-, bio- og romfartsteknologisk forskning og IKT-forskning. Det vil også bli midler til innovasjon i små og mellomstore bedrifter.
Det siste feltet handler om å løse samfunnsutfordringer innen blant annet helse, mat, klima, og sikkerhet.
EU-kommisæren har lovet forenklede søknadsprosedyrer.
– Europeiske forskere skal tilbringe mer tid i laboratoriene og mindre tid til å fylle ut skjemaer, sa Maire Geoghegan-Quinn da programmet ble lansert.
Se EU-kommisæren presentere Horizont 2020 på 58 sekunder i denne videoen:
Les også:
Vinner pris etter 20 års teknologiutvikling
