Da Norgesmesterskapet i orientering gikk i teknologibyen Kongsberg nylig, hadde en rakettforsker og sivilingeniør lagt løypene.
Startfeltet på langdistansen hadde trolig nærmere 30.000 studiepoeng i teknologiske fag, fordelt på 120 deltagere i seniorklassene. Av de 20 best seedede var det 15 med høyere teknologiutdanning.
Det er nærmest en selvfølge at en teknisk utdannet står på pallen i mesterskapene i orientering. På langdistansen vant den NTNU-utdannede sivilarkitekten Mari Fasting dameklassen. Fasting tok også gull for Halden i damestafetten. Mens et rent teknologlag fra Tyrving vant herrestafetten - med sivilingeniør Anders Tiltnes, sivilingeniørstudent Bjørn Ekeberg og sivilingeniørstudent Torgeir Nørbech.
Les også: Disse sensorene hjelper norske utøvere til OL-gull
Ingeniørsporten
Det er ingen overdrivelse at teknologisk forskning og næringsliv her til lands ville fått seg et aldri så lite sjokk om alle orienteringsløperne plutselig en dag hadde forsvunnet i skauen for godt.
Hydro hadde mistet sin toppleder, sivilingeniør Svein Richard Brandtzæg. Norske rådgivende ingeniørselskaper som Sweco, Rambøll og Norconsult hadde blitt hardt rammet. Sintef ville mistet fremragende forskere. Institutt for energiteknikk, Veritas, Thales og Aker Solutions hadde måttet ut og finne erstattere for nøkkelpersonell. Ikke minst hadde svært mange stoler på sivilingeniørstudiene i Trondheim blitt stående tomme.
Mens en fotballspiller fort gjort blir kalt "Professoren" dersom han skulle ha funnet på å ta noen studiepoeng ved siden av toppidretten, er utøverne med bare grunnutdanning i sterkt mindretall i orientering - iallfall blant de norske. Det er liten tvil om at det er en eller annen faktor som gjør at ligningen mellom orienteringsløpere og høyt utdannede teknologer går sjeldent godt opp.
Les også: Større hjul gir mer fart
Atom-o-løperne
Toppidrettssjef og sivilingeniør Bjørn Axel Gran i Halden forteller at byens atomreaktor kan ta mye av æren for at Halden Skiklubb er blitt et slags o-sportens svar på Barcelona.
– «Atomen» trakk høyt utdannede orienteringsløpere til seg. Teknologien bragte dem hit, og det har fortsatt i generasjon etter generasjon, sier Gran som selv har vært ansatt ved Institutt for energiteknikk, men som nå er risiko- og sikkerhetskonsulent i Safetec.
I dag er toppløpere som trippel verdensmester Emil Wingstedt fra Sverige en av dem som jobber på «Atomen». Også trippel verdensmester og avtroppende landslagssjef Petter Thoresen jobbet i sin tid på Ife.
– Er det en fordel for teknologer å ha orientering på CVen når de søker jobb?
– Jeg vet at bedrifter i Halden har ansatt o-løpere fremfor andre fordi de vet at de gjerne blir litt lenger i byen enn de som ikke er o-løpere. De har ikke så lett for å trekke mot arbeidsmarkedet i Oslo, sier Gran.
Les også: For første gang brenner thorium i en vanlig reaktor
NTNU-effekten
Gran beskriver unge orienteringsløpere som skoleflinke, med fordypning i realfag fra videregående. Han viser til at tidligere NTH og nå NTNU i Trondheim derfor har stått sentralt i utviklingen av orientering som en sport for de teknologiutdannede.
– NTNU har hatt en kombinasjon av gode studiemiljøer og idrettsmiljøer. Det har også vist seg at teknologijobber kan kombineres med å drive toppidrett. Innenfor finans er det mindre aksept for å dele tiden sin mellom flere arenaer. Det samme gjelder medisin, mener Bjørn Axel Gran.
Studentlagene fra Trondheim har preget de prestisjetunge stafettene Tiomila i Sverige og Jukola i Finland. Damelaget til NTNUI (NTHI) har vunnet Tiomila fire ganger. Herrelaget har vunnet Jukola tre ganger.
Selv orienteringsløpere med litt mindre ambisjoner dras mot miljøet på NTNU. Et stort antall teknologistudenter med mer eller mindre erfaring fra orienteringssporten er hvert år med på å gjøre Tiomila til en fest. Klubben har eget inntog på arenaen med korps.
Les også: Denne gir deg full oversikt over kaloriene
Orienterer seg på toppen
Hydrosjef og sivilingeniør Svein Richard Brandtzæg strør mer enn villig om seg med orienteringsmetaforer når han uttaler seg til mediene.
"Vi er over den første kneika, men vi er fortsatt i et vanskelig terreng med lav løpbarhet og redusert sikt. Vi har orientert oss frem til de vanskeligste postene og er på rett vei, men vi er ennå ikke helt i mål," sa Brandtzæg til Finansavisen om Hydros utfordringer i kjølvannet av finanskrisen.
I spaltene til Dagens Næringsliv delte han ut ti kombinerte næringsliv- og orienteringsråd til andre toppledere. Men har han forklaringen på hvorfor teknologer som ham lar seg fascinere av sporten?
– For meg er orientering en komplett idrett. Ikke bare er det god fysisk trening, det er også en ypperlig utfordring mentalt siden du skal lese kartene og finne de smarte veiene til neste post. Den rette linjen fra ett punkt til et annet på kartet er sjelden den raskeste veien til målet, forklarer Svein Richard Brandtzæg til Teknisk Ukeblad.
Han mener det er mange paralleller mellom orientering og business.
– For eksempel kan det være fristende å følge konkurrentene. Men det er langt fra alltid at det er lurt. Og på samme måte som at det er lurt å stole på kompasset hvis man mister orienteringen midt i skogen, holder jeg alltid fast på verdiene som danner grunnlaget for Hydro.
Les også: Seilte med en snittfart på 65,45 knop
Teknologirevolusjon
«O-løperne har alltid vært blant de beste på teknologi,» konkluderte Dagbladet-kommentator Esten O. Sæther etter å ha latt seg imponere av storskjerm og avansert liveproduksjon på verdenscup-løpene på Ammerud i Oslo tidligere i sommer.
De mange orienteringsfrelste teknologene har nærmest på dugnad revolusjonert orientering som publikumssport.
Kontrasten er stor til de legendarisk langdryge TV-sendingene fra VM i Skåne på 80-tallet, der løperne forsvant ut i skogen og ble søkk vekk i timevis. Sjelden har det norske folk sett så mye granbar og så lite mennesker i beste sendetid på NRK, kommentert av en stadig mer søvnig Sølve Grotmol.
Den gangen hang det klippetenger ute i skogen med små symboler som ruter, hjerter og kløver. Løperne klippet på et klippekort for å bevise at de hadde vært på postene.
Man visste lite om hvordan det skulle ende før det hele var slutt. For 20 år siden begynte imidlertid o-løperne med elektronisk stempling – noe som ble starten på teknologirevolusjonen.
Les også: Slik sporer du din stjålne sykkel
GPS, droner og GoPro
På denne ukens NM kan publikum følge løpet hele veien – enten de er på arena eller på internett. Utøverne har en GPS på ryggen som viser på et digitalt orienteringskart hvor den enkelte løper befinner seg.
I enkelte konkurranser brukes det også berøringsfri stempling, der løperne ikke trenger stoppe for å stemple, men bare holder hånden inntil posten i ett tidels sekund. Informasjonen blir sendt inn automatisk på samme måte som GPS-posisjonene, og blir brukt i TV-sendingene. På enkelte løp bruker man også droner med GoPro-kameraer, og får gode oversiktsbilder i nærheten av arena eller i et åpent terreng.
Utøverne løper også med GoPro for å lære av sine egne feil i skogen. For å perfeksjonere kartlesingen har enkelte o-løpere også brukt et Norske o-løpere kutter tider med egenutviklet programvare . Dataene fra akselerometeret kobles med GPS-data. Løperen kan dermed analysere hvor og i hvilket terreng han så på kartet, og om dette var tilstrekkelig for å unngå tidstap.
Selv hobbyorienteringsløpere med GPS-klokker gjør avanserte analyser fra sofakroken etter løpene, og legger ut kart med plottede veivalg på nett i nettbasen Doma.
Produsenten for årets VM i Finland var opptatt av å lage bilder som viser essensen av det vakre i finske skoger, med åpen skog, sjøer, blåbærlyng, men også bratte bakker. Det ble formidlet i en kombinasjon av direktebilder fra skogen, ferdige innslag med GoPro, kart og GPS.
Les også: 'Tidenes sykkelsatsing' gir 10 kilometer sykkelvei
Billig utvikling
Informatiker Henning Spjelkavik er kjent som en av de viktigste hjernene bak de store endringene i orienteringssporten.
– Teknologiutviklingen har delvis skjedd ved at vi har tatt i bruk utstyr som har blitt masseprodusert for andre markeder enn orientering. GPS-trackerne brukes ofte til flåtestyring og sikkerhetsanvendelser, sier Spjelkavik som til vanlig jobber som utvikler i Finn.no og Skinfo.no.
For noen titusener kroner har orienteringsløperne utviklet systemer som ellers ville kunnet koste millioner. Selv har Spjelkavik vært høyt og lavt, testet og funnet utstyr og løsninger for lydstreaming, videostreaming, testet ulike GPS-løsninger og bidratt på arenaproduksjonen. Han har også utviklet store deler av tidtakingsgrafikken sammen med produsenter som Christian Gedde-Dahl og Jørn Sundby som i dag jobber med TV-produksjoner i henholdsvis NRK og TV2.
– Noe kan kanskje selges til flere land eller idretter, og da er det kanskje et visst forretningspotensiale. Men våre venner i Norge, Finland og Sverige har beholdt sine vanlige jobber. Dette gjør vi fordi vi brenner for både teknologi og idretten, sier Spjelkavik.
Smartinger
Spjelkavik var nylig tidtakingssjef for Tyrvings Nighthawk-stafett, et arrangement som skal bli Norges svar på de prestisjetunge stafettene Tiomila i Sverige og Jukola i Finland.
Arrangørstaben hadde i gjennomsnitt fem år med høyere utdanning per person. Teknisk sjef var teknisk direktør i Kongsberg-gruppen. Løypelegger var sivilingeniør. Postutsetterne to sivilingeniørstudenter og en sivilingeniør. Arenasjefen var geomatiker, det var også informasjonssjefen. Startsjefen var sivilingeniør. For å nevne noen.
– Er orienteringsløperne landets smarteste idrettsutøvere?
– He-he. Jeg tror iallfall de hadde stilt godt i konkurransen, sier Henning Spjelkavik.
– Men hva er det som gjør at teknologer som deg faller for orienteringsidretten?
– Kombinasjonen av utholdenhetsidrett og krevende konsentrasjon og taktiske oppgaver er det som fascinerte meg, samtidig med at jeg kan løpe i terrenget, sier Spjelkavik.
Klubbkameraten, norgesmesteren og sivilingeniøren Anders Tiltnes sammenligner orientering med å løse avansert matematikk mens du løper intervaller på en tredemølle.
– Orientering er en komplisert idrett, der du løper og leser kart samtidig. Du vurderer hele tiden hvor du skal løpe. Det er logisk og analytisk, og på mange måter likt det å være ingeniør, sier Tiltnes.
Han kaller seg selv kartnerd og jobber i kartfirmaet Terratec. Blant folk flest er han kanskje best kjent som initiativtageren til motbakkeløpet Oslos Bratteste, der 2000 mennesker sliter seg opp alpinbakken Wyller-løypa i Oslo.
Les også: Denne sykkelen endrer form etter terrenget
For teknologisk?
Tiltnes medgir at orientering er en vanskelig idrett å få mestringsfølelse, og at det gjør sporten mer «nerdete» enn idretter flest.
– Mange synes det er gøy, men faller fra fordi det blir for komplisert. Det er bare de smarteste som holder ut, og blir o-løpere på livstid, sier Tiltnes.
Han har også et hjertesukk eller to å komme med, nå når orienteringsteknologien er blitt såpass avansert.
– Man må jo være ingeniør for å arrangere store orienteringsløp, påpeker han, og er bekymret for at de «smarte» o-løperne forelsker seg for mye egen teknologi. Han tror noen kan føle seg «dumme» når de ikke forstår IT-systemene og databasene en orienteringsarrangør må hanskes med.
I miljøet murres det i blant om at det blir vel mye storskjerm og tekno, mens man glemmer hva sporten egentlig handler om - fysiske og mentale utfordringer i skogen. Dessuten mener noen at orienteringsløperne også må bruke hodet på å markedsføre idretten for folk flest, som den familieidretten den faktisk er - noe orienteringssporten har slitt med.
– Det har blitt veldig fancy og imponerende for ingeniører, men veldig mye vanskeligere å arrangere og delta. Det er så mye å ha med seg og mye bruke. Steve Jobs brukte teknologien til å gi mennesker et enklere liv. Det går motsatt retning i o-idretten, mener Tyrving-løperen som ble nummer 13 på NM langdistanse torsdag.
Produksjonen fra NM kunne følges herfra: http://www.liveresultater.no/livesider/livesenter.php?arr=248 – et resultatsystem som er laget av utviklerstudent Erik Frøseth, og videreutviklet og tilpasset av ingeniørene Anders (sønn) og Dagfinn Øksenholt (far) – alle orienteringsløpere.
Til orientering er selvfølgelig også journalisten som har skrevet denne artikkelen orienteringsløper, det skulle bare mangle når det dreier seg om Teknisk Ukeblad.
Sjekk våre tester av pulsklokker:
Polar RCX5: Avansert og slank pulsklokke
TomTom Runner: Enkel og brukervennlig GPS-pulsklokke
Garmin Forerunner 910 XT: En svært avansert pulsklokke
Polar RC3: En svært brukervennlig pulsklokke
Garmin Forerunner 610: En suveren pulsklokke for løpere
