.jpg){kind=small}
Oslo/Arendal: Omtrent én av fire ordførere mener at kommunen deres mangler ingeniører. Det kommer frem i en undersøkelse gjennomført av Nito.
Størst er andelen i Trøndelag og Nord-Norge. Her oppgir 34 prosent av de spurte ordførerne at de mangler ingeniører.
.png)
150 av landets 428 ordførere er intervjuet i undersøkelsen.
Les også: Disse kommunale tjenestene er folk mest – og minst – fornøyd med
Garantister for velferd
Nito-president Trond Markussen syns det er leit at kommunene ikke klarer å rekruttere nok folk.
– Når det gjelder kommuner, er ingeniøren en garantist for velferd. Men hva dreier velferd seg om? Det handler om at du kan komme hjem, slå på krana og få vann, at vann- og avløpssystemet fungerer, at veiene kan kjøres på og at man har god infrastruktur. Alt dette er avhengig på ingeniørkompetanse, sier han til Teknisk Ukeblad.
– I det øyeblikket vannet blir borte, reagerer vi. Da mangler det noe, og man blir kritisk og negativ. Det samme med plan- og bygg. Man har søknader inne til å godkjenne et eller annet, men syns det tar for lang tid eller at det er vanskelig. For å levert disse tjenestene, må man ha ingeniører, sier han.
«For pen» for yrket sitt: – Det er ikke slik en kvinnelig ingeniør ser ut
Rammer større tekniske prosjekter
Blant ordførerne som mener kommunen deres ikke har nok ingeniører, mener to av tre at dette går ut over gjennomføringstiden på større tekniske prosjekter innen vei, vann og avløp samt plan og bygg.
Av ordførerne i Trøndelag og Nord-Norge som mener de ikke har nok ingeniører, mener hele 30 prosent at dette går ut over slike prosjekter i svært stor grad.
Videre viser undersøkelsen at 64 prosent av disse ordførerne mener at mangel på ingeniører påvirker kvaliteten på driften, 76 prosent mener det påvirker kvaliteten på utviklingsprosjekter.
Igjen er andelen som mener dette størst blant ordførerne i Trøndelag og Nord-Norge som mener de mangler ingeniører, med henholdsvis 82 prosent og 91 prosent.
Les også: Norges teknologiske nivå er milevis bak andre vestlige land
Flere ingeniører i sør?
I Oslo og Akershus svarer 71 prosent av ordførerne at de har nok ingeniører, bare 14 prosent svarer nei.
Blant ordførerne på resten av Østlandet svarer 80 prosent at de har nok ingeniører, og på Sør- og Vestlandet svarer 77 prosent det samme.
For begge områdene svarer 20 prosent at de mangler ingeniører.
Les også: Disse teknologistudiene er vanskeligst å komme inn på
Små kommuner sliter mest
I kommuner under 3000 innbyggere er det størst andel ordførere som melder om ingeniørmangel. Her svarer 28 prosent at de mangler ingeniørkompetanse i kommunen.
I kommuner mellom 9000 og 20.000 innbyggere er det kun 15 prosent av ordførerne som svarer at de mangler ingeniørkompetanse i kommunen, ifølge Nito-undersøkelsen.
Her mener 85 prosent at de har nok ingeniører.
Bare 39 prosent av kommunene under 3000 innbyggere har en strategi eller plan for å rekruttere ingeniører.
Hadde dårlig samvittighetHadde dårlig samvittighet: Klarte ikke mer enn seks år i oljeindustrien
Lettere etter oljekuttene?
Også kommunenes interesseorganisasjonen KS har tidligere dokumentert at norske kommuner sliter med å få tak i ingeniører. Årlig spør de rådmennene i norske kommuner om hvor utfordrende det er å rekruttere ulike yrkesgrupper.
60 prosent av dem mener det er «meget» eller «ganske» utfordrende å rekruttere sivilingeniører og andre ingeniører, ifølge den siste utgaven av Arbeidsgivermonitoren fra KS.
KS legger i slutten av september frem nye resultater og de er spent på om det kan ha blitt enklere.
– Vi er spent på om endringer i oljenæringen gjør det lettere for kommunale ledere å rekruttere ingeniørkompetanse, skriver Anne-Cathrine Hjertaas, avdelingsdirektør arbeidsgiverpolitikk i kommuneorganisasjonen KS i en epost.
Storinvestor:Storinvestor: – Oljeingeniørene har vært overbetalt
Mener kommunene må ta ansvar selv
Safina De Klerk (22) har nettopp tatt en bachelor som prosessingeniør ved Høgskolen i Bergen og gir seg snart i kast med en ny bachelor som byggingeniør. Hun er også nestleder for NITO-studentene ved HiB.
Hun mener kommunene kan skylde seg selv for at de ikke klarer å få inn folk.
– Kommunene sliter med et imageproblem og er dårlige til å promotere seg selv. De finnes ikke på noen karrieremesser, i tillegg til at det er vanskelig å nå frem til og få informasjon fra dem, sier hun til Teknisk Ukeblad.
– Det er synd, for det er utrolig mange spennende prosjekter der ute. I en kommune får du være med på et prosjekt fra start til slutt, mens man i privat sektor stort sett blir spisset og god på én ting, sier hun.
Les også: Syv råd å følge når arbeidsplassen din skal nedbemanne
Få nyutdannede vil jobbe i kommunene
– Merker du på medstudentene dine at det ikke er populært å jobbe kommunalt?
– Ja, jeg merker på mange at det er uaktuelt for dem å søke jobb i en kommune. Det mangler en bro mellom studentene og offentlig sektor, og det finnes svært lite informasjon. Mange tenker at det er tregt og kjedelig å jobbe der, men det er ikke tilfellet lenger. Det er mange spennende prosjekter, sier De Klerk.
– Vi har et stort nasjonalt etterslep på vedlikehold av infrastruktur. Bare i Bergen skal man investere 2,3 milliarder i vann- og avløpssystemet de neste ti årene. Man trenger mye folk overalt, men kommunene er ikke der for å formidle det, sier hun.
Sparkede ingeniører truer med rettsak:Sparkede ingeniører truer med rettssak. Får to årslønner for å trekke saken
Sliter med lønn og små fagmiljøer
I tillegg til rekrutteringsproblemer har kommunene store utfordringer med å løse sine oppgaver knyttet til vann og avløp.
Deretter følger vei og samferdsel, bygg og eiendom, og kart- og byggesaksbehandling som de mest utfordrende oppgaveområdene, slås det fast i et FoU-prosjekt fra KS.
Dette skyldes blant annet vanskeligheter med rekruttering. Lønn og små fagmiljøer blir av kommunene trukket frem som forklaringer på hvorfor de har problemer med å tiltrekke seg arbeidskraft.
– Bedre økonomiske rammebetingelser, større kapasitet i form av flere årsverk, og større investeringer for å redusere etterslep, skiller seg ut som de områdene hvor kommunene i størst grad vurderer at de trenger bedre vilkår for å være i stand til å utføre dagens kommunaltekniske oppgaver på en tilfredsstillende måte, forteller Anne-Cathrine Hjertaas i KS.
Andre oppgaver går bedre, ifølge prosjektet.
– Kommunale ledere opplever de har nok kvalifisert arbeidskraft for å løse oppgaver knyttet til brann og beredskap, og renovasjon, skriver hun.
Hun understreker også at mange kommuner samarbeider med andre kommuner og aktører for å få best mulig kvalitet på tjenestene mest mulig kostnadseffektivt.
Les også: Slik rammer den nye arbeidsmiljøloven ingeniørene
Kommunene sliter mer enn andre
Da Nito i vinter la frem resultatene fra deres årlige behovsundersøkelse, kom det frem at kommunene i større grad enn andre sektorer sliter med å få tak i kvalifiserte ingeniører.
Mens 36 og 46 prosent av arbeidsgiverne i henholdsvis statlig og privat sektor syntes det var vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører - så syntes 71 prosent i kommunal sektor det samme, ifølge undersøkelsen.
Må bli bedre til å rekruttere
Nito-presidenten sier kommunene har en jobb å gjøre for å tiltrekke seg folk.
– Under tre prosent av nyutdannede ingeniører kunne tenke seg kommunen som arbeidsplass. Da må man stille seg spørsmålet: Hvorfor er det slik når kommunene har kjempespennende og utfordrende arbeidsplasser? Det henger nok sammen med at man er dårlig til å markedsføre og til å framsnakke ingeniørarbeidsplassene som attraktive, tror han.
– Kommunene har behov for å gå litt i seg selv og se på hva de gjør for å rekruttere. Man bør i det minste kontakte høyskolene og dra dit ingeniørene er og være synlig. Hvis man er lur, kan man også ta med seg ingeniører som syns det er gøy å jobbe i kommunen og la dem fortelle om kommunen som arbeidsplass, foreslår Markussen.
Jakter norske oljeingeniører: Jakter norske oljeingeniører. Men lønna kan bli et problem
Noen få vil ha kommunal jobb
Hver femte kommuneingeniør er over 60 år og kun 2,5 prosent av ingeniørstudentene oppgir at de kan tenke seg å jobbe i kommunene, ifølge Nito.
HiB-student De Klerk faller innenfor de prosentene.
– Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å jobbe kommunalt, men jeg har nok litt mer innsikt i hvordan en kommune opererer sammenlignet med en gjennomsnittlig student fordi jeg har jobbet i en kommune i et par år, sier hun.
– Det har aldri vært sånn at «den bedriften vil jeg ha jobb i». Jeg er ute etter en arbeidsplass som gir meg faglige utfordringer. Jeg er også villig til å fire på lønn for å kunne jobbe et sted der jeg kan utvikle meg faglig og være en del av et sterkt fagmiljø, sier hun.
Hvilke erfaringer har du med din kommune? Fyll ut skjemaet under.
Les også: Disse bransjene på land skriker etter oljeingeniører
