Lurer du på hvor mange kilowattimer du kan få ut av et solpanel på hustaket ditt? De siste årene er det lansert flere norske tjenester som skal gi boligeiere svar på om akkurat deres tak er egnet for solcellepanel. Selv Google har som ambisjon å kartlegge all verdens hustak, gjennom prosjektet Project Sunroof.
Men risikoen for å gjøre bomkjøp er tilstede om man bestiller solpanel etter å ha fått tommel opp fra ulike karttjenester, uten å skaffe en individuell vurdering av solenergi-potensialet til det aktuelle hustaket.
Nå jobber Plan- og bygningsetaten i Oslo (PBE) med en nett-tjeneste de mener skal gi en langt mer detaljert og grundig vurdering av solenergi-potensialet til hvert eneste hustak på hver eneste adresse innen for Oslo kommunes grenser.
Solkartet utvikles i samarbeid med Klima- og energiprogrammet i Oslo kommune.
- Billige solceller overtok markedet: Nå kommer kundeklagene
Vil ha flere tak med solpanel
Solkartet skal etter planen bidra til at flere i hovedstaden installerer solpanel på taket, og at Oslo kommune når sitt eget solenergi-mål om 150 megawatt installert effekt for solceller og solfangere innen 2030.
- Vårt solkart blir mer grundig og detaljert enn eksisterende solkart. Vi inkluderer vegetasjon, andre bygg og terreng. Alt av lokale skyggeforhold. Det tar ikke andre slike tjenester høyde for, så langt vi har sett, sier geodataingeniør Stefanie Adamou, en av teknikerne som jobber med den nye karttjenesten i Plan- og bygningsetaten.
Kommer i år
Solkartet over Oslo, som etter planen kommer på lufta i løpet av 2016, skal blant annet vise hvor mange kilowattimer solfangere eller solceller i teorien kan produsere per kvadratmeter, og hvor på taket det er best å plassere solpanelene.
I første omgang blir kartet todimensjonalt. På sikt er målet å lage en 3D-versjon.
Brukere skal kunne taste inn en adresse, og få opp bilde av det aktuelle bygget, hvor en fargeskala forteller hvor godt de forskjellige takflatene egner seg for solpanel.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Historiske innstrålingsdata
Etaten bruker historiske solinnstrålingsdata fra Meteorologisk institutt fra fire år tilbake - i kombinasjon med egenutviklede 3D-kart over Oslo, som gir oversikt over topografi, vegetasjon og alle husvinkler.
Det siste er spesielt viktig når man skal beregne hvor mange kilowattimer et solpanel potensielt kan produsere i løpet av et år. Et tre eller en bygning som kaster skygge på panelene i den mest solrike perioden av døgnet, kan redusere energiutbyttet betraktelig.
Institutt for energiteknikk (IFE) har blant annet hjulpet til med å konvertere solinnstrålingen om til estimater for antall produserte kilowattimer i måneden og hvert år.
De beste områdene som er beregnet så langt, viser en solinnstråling tilsvarende drøyt 1000 kilowattimer per kvadratmeter i året. I karttjenesten får hustak som har solinnstråling tilsvarende 900 kilowattimer per kvadratmeter i året, toppscore.
- Tallene våre gjelder foreløpig bare for solinnstråling på taket, og ikke produksjon av strøm, presiserer enhetsleder Stein Moen i PBE.
- Flere monterer: Solkraft for eneboliger firedoblet i fjor
Advarer mot optimistiske tjenester
I februar i år lanserte den norske solpanel-leverandøren Solscellespesialisten et nasjonalt solkart, som har fått stor oppmerksomhet. Karttjenesten bruker data fra den hyppig brukte solinnstrålingsdatabasen PVGIS, som får data fra værstasjoner rundt om i Europa og satelittmålinger.
Men, Stein Moen, enhetsleder for plan
I arbeidet med Oslo-kartet har Plan- og bygningsetaten blant annet oppdaget at boliger i Ekerbergskrenten og Kværnerdalen kommer dårligere ut når det kommer til solinnstråling enn resultatene i Solkart.no tilsier.
Det samme kan gjelde for andre områder med lignende topografi.
- I Kværnerdalen ser vi spesielt stor effekt, fordi Solkart.no og lignende karttjenester ikke tar hensyn til terreng og trær. Da vil disse karttjenestene gi andre forhåpninger enn de vi klarer å dokumentere, og vi har sett det har vært kritikk mot akkurat dette fra folk på Vestlandet, sier Moen.
Moen presiserer dog at kommende brukere av Oslo kommunes solkart også er nødt til å kontakte leverandører, for å få en individuell vurdering av hvor godt taket egner seg til å produsere solenergi.
Risiko
Enhetsleder Hilde Olea Simonsen har det overordnede ansvaret for kartprosjektet i PBE. Hun tror det kommende kommunale solkartet vil oppleves som tryggere for brukerne, ettersom Oslo kommune ikke skal tjene penger på produktet.
- Risikoen er at man betaler for et anlegg som produserer mindre strøm enn forespeilet. Solceller og solfangere har vært relativt dyre å anskaffe og montere i Norge. Folk vil ikke ta kostnaden om de ikke får noe tilbake, sier Simonsen.
Daglig leder Carl Christian Strømberg i Solcellespesialisten forsvarer Solkart.no og mener tjenesten er god nok.
- Nytt batteri-system: Statoil lagrer strøm fra flytende vindturbiner
Vil øke interessen
- PVGIS-databasen er svært nøyaktig opp til 60. breddegrad. Jeg kjenner ikke til PBEs kartarbeide, men vi har korrigert PVGIS-resultater med den faktiske produksjonen til solcelle-anlegg vi har montert, og alle har produsert med et avvik på 1-2 prosent i forhold til simulert produksjon, sier Strømberg til Teknisk Ukeblad.
Solcelle-leverandøren sier de alltid gjør en egen vurdering av den aktuelle boligen, enten ved hjelp av flyfoto og kundens egne bilder. Eller ved å dra på befaring, dersom de oppdager potensielle hindringer.
- For oss er solkartet et mer praktisk rettet verktøy, for å øke interessen for solceller, og for å gi kunden en oversikt over hva et solanlegg vil koste. Det tror jeg vi har lykkes bra med. I øyeblikket har vi 600 forespørsler vi ikke har rukket å besvare, sier Strømberg.
Gjør det selv
Stockholm har jobbet med et lignende solkart som Plan- og bygningsetaten nå lager for Oslo. Etter råd fra svenskene valgte PBE å lage karttjenesten selv, framfor å legge ut oppdraget på anbud. Det gjør det enklere å oppdatere solkartet.
- Stockholm brukte konsulenter til å lage kartet, noe som gjør at de må lyse ut nytt anbud hver gang de skal oppdatere solkartet. Derfor valgte vi å bruke egne ressurser, og bygge kompetansen her hos oss, sier Simonsen.
I arbeidet med solkartet har PBE brukt kompetansen etaten fikk blant annet når de printet sin egen 3D-versjon av Oslo, som står utstilt i inngangsfoajeen, og når PBE laget oversikt over Oslos dreneringslinjer.
Artikkelen fortsetter under bildet.
- Stor test: Disse solcellene er best for norske forhold
Bruker 24 dager
For å beregne solinnstråling kombinert med skyggeforhold fra alt fra trær til kraftledninger, bruker etaten en overflatemodell laget fra laserdata. Selve beregningene gjøres i kartverktøyet ArcGIS.
For å få med alle detaljer må det gjøres beregninger også utenfor husene, noe som gjør prosesseringsarbeidet omfattende og tidkrevende. Dersom PBE skulle laget et komplett solkart ved bruk av en pc i dag, ville arbeidet tatt cirka 24 dager.
- Vi har jobbet mye med å få ned tiden det tar å prosessere og bearbeide solinnstrålingsdataene. Vi tar et rasterbilde av hele Oslo, hvor hver pixel har en høydeverdi. Prosessen kjører solinnstråling på hver eneste pixel, for å kartlegge solas bevegelser og finne ut hvor det blir skygge. Mye av jobben nå går ut på å finne en metode for å gjøre jobben enklere og raskere, men som også gir et godt nok kart, sier Stefanie Adamou.
Det er foreløpig ikke bestemt hva slags brukergrensesnitt og "innsynsløsning" Oslo-kartet skal få. PBEs mål er å få tjenesten ferdig i løpet av 2016.
Hvor mange husstak som må kles med solpanel for at Oslo kommune skal nå målet om 150 megawatt installert effekt, har PBE foreløpig ikke finregnet på.
