Er du ute i båt i sommer og skimter et rød-hvitt fly med en omvendt «skiboks» under buken, kan du være trygg på at det er lenge siden det har sett deg.
Flyet er et Beechcraft King Air B350ER, heter LN-KYV og er Kystverkets nye overvåkingsfly.
Med en enorm rekkevidde og en meget avansert sensorpakke, er flyet spesialutrustet for å kartlegge problemer i norske farvann, enten det er smugling, tjuvfisking eller oljeflak.
På prøvetur
Nyvinninger på LN-KYV sammenlignet med tidligere kystverksfly kan oppsummeres i FLIR (kameraer, inkludert infrarøde), større rekkevidde, bedre radar, større båndbredde for å sende livevideo og til slutt at alt dette er integrert i én pakke.
Flyet ble operativt 8. juni og flys av Sundt Air.
TU har vært så heldige å få bli med på en liten tur over Oslofjorden og fått demonstrert bitte litt av hva flyet er kapabelt til.
Vi kan i hvert fall rapportere at optikken fra Flir Systems er imponerende nok, der vi så detaljene på et cruiseskip midt i Drøbaksundet selv om vi fløy nord-vest for Nesoddtangen.
Dette er FLIR Star Safire HD med all optikk og lasermåler. Kan låse på mål, slik at kamera holdes fast på ett punkt, og har stor rekkevidde.
Se et lite (og beklageligvis noe skjelvende) videoklipp som demonstrerer rekkevidden øverst i artikkelen.
– Dette er amerikansk militært sertifisert utstyr og det var en seks måneder lang prosess å få godkjent eksport, forteller prosjektleder Kai Johnny Nilsen i Sundt Air.
Les også: USA tester norsk F-35-missil
Vingefeil koster Airbus to milliarder
FLIR og SLAR
Sensorene er plassert i en ombygget «cargopod» som henger under flykroppen.
SLAR-antennene («Side-Looking Aperture Radar») foran og FLIR-utstyret bakerst plassert i en «turret» som roterer 360 grader rundt.
– Men terrabytene løper fort når vi konstant gjør tre overlappende opptak i HD-kvalitet. Datalagringen er en utfordring, innrømmer Ove Njøten, som er overingeniør i Kystverkets beredskapsavdeling.
Rekkeviddekonge
Store havområder i arktisk klima stiller krav til utstyret – både fly og sensorer. Og det trengs rekkevidde nok til å overvåke det store området fra sør i Nordsjøen til nord for Svalbard.
Rekkeviddekravet Kystverket satte til det nye flyet var tusen nautiske mil i lav høyde – 5 000 fot.
Beechen klarer mer enn 1 300 nm i lav høyde. Maks rekkevidde er 2 200 nm v/ 30 000 fot. Flytiden er hele 12 timer.
Dette betyr at LN-KYV kan fly fra basen i Bergen til Svalbard og hjem igjen uten å etterfylle drivstoff.
– Det at flyet i slike situasjoner kan settes inn på de første undersøkelsene uten å gjøre mellomstopp er en stor kapasitetsforbedring, sier Njøten.
B350ER er ikke akkurat hyllevare. Den militære versjonen heter MC- 12 Liberty og har vært operativt i det amerikanske flyvåpenet i tre år.
ER-versjonen har ekstra drivstofftanker plassert i forlengelse av motorhuset. Her er det plass til 717 kilo mer drivstoff enn i den konvensjonelle B350.
Les også: Airbus tilbyr 'tjukkas-seter'
Nytt vingedesign skal spare drivstoff
Sivil flyovervåking
Norge var tidlig ute med flyovervåking i sivil regi. Ordningen stammer fra tidlig 1981.
I 1988 kom andre generasjon overvåkingsfly med trykkabin. I 1996 ble sensorkapasiteten kraftig øket med LN-SFT – et Fairchild Merlin som dessverre havarerte utenfor Sotra i forbindelse med prøveflyging i 2008. Ulykken tok tre liv.
Fra 2009 har LN-TRG fløyet solo fram til LN-KYV ble operativt 8. juni. LN-TRG, en Beechcraft 200, er nå sekundærflyet.
Flyet skal i hovedsak benyttes av Kystverket, Kystvakten og Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO). Et slikt trepartsamarbeid regnes som unikt.
Mange oppdrag
Det betyr at på flyets timeplan står for eksempel generelle overvåkingsoppdrag, oppfølging av skipstrafikk, fiskeriinspeksjoner, toll, søk og redning.
Hovedredningssentralen har i alle år benyttet det såkalte miljøflyet i forbindelse med skogbrann og til søk- og redningsoppdrag. LN-KYV har peileutstyr for nødpeilesendere (ELT, 406,025 MHz).
Et standardtokt som gjennomføres to ganger i uka er å fly kysten opp fra basen på Flesland til Bodø. Lenger nord er det satellittovervåking.
Det nye overvåkingsflyet er først og fremst med på å forbedre norsk oljevernberedskap gjennom å kartlegge oljeforurensning.
Les også: Denne båten kan dykke 50 meter
Forsvaret vil ha nye panservogner til ti milliarder
Finner bekjempbar olje
SLAR-systemet er to antenner som sender 20 kW puls på X-båndet til begge sider av flyet.
Radaren har rekkevidde på 20-25 nautiske mil på hver side av flyet. Hensikten er å detektere oljeflak.
I tillegg til kameraene og radaren er flyet utstyrt med en IR/UV-scanner.
Radar kan detektere olje gjennom oljens demping av krusninger på sjøoverflaten. Olje og saltvann har den største ulikheten i signatur i bølgelengdeområdet 8-14 µm - LongWaveIR (LWIR).
Sensorene gir også en pekepinn på den relative tykkelsesfordelingen av oljen. Olje og vann framstår med forskjellig temperatur slik at de kalibrerte IR-sensorene kan blinke ut felter der det er bekjempbare oljeflak, altså der filmen er tykkere enn 50 µm (0,05 mm).
Levende bilder og kart kan deles med oljevernfartøy og guide deres innsats på sjøen.
– Etter et utslipp spres oljen raskt. Det er essensielt å avgjøre hvor oljen er tykkest og lensene bør settes inn, forklarer Njøten.
Les også: Denne flygende spionen veier 16 gram
Seahunter fra NSM
Måten sensorer og kommunikasjonsutstyr er satt sammen, er utviklet av Norwegian Special Missions (NSM).
Dette er et søsterselskap til Sundt Air, som har slått seg opp på å bedrive kalibrering av navigasjonssystemer på lufthavner. Både for Avinor i Norge og på en rekke lufthavner ellers i verden.
Systemet, som samler inn, bearbeider og sender videre informasjon fra de avanserte sensorene, kaller de Seahunter.
– Dette er egentlig en spinoff av kalibreringssystemet Unifis 3000, som vi har levert 30 systemer av de siste seks-sju årene. Nå er interessen stor også for Seahunter. Dette er et marked i vekst, sier NSM-direktør Tom Sverstad.
I det grafiske brukergrensesnittet legges data fra sensorer, både optiske bilder og radarbilder og AIS-merker (automatisk indentifiseringssystem der fartøyer kringkaster posisjon, last etc), inn på sjøkartet.
Ifølge Nilsen i Sundt Air påfører sensorboksen selvsagt flyet noe ekstra luftmotstand, «drag», men påvirker ikke flygeegenskapene større.
NSM har også konstruert en egen drop tube-løsning, for å slippe ut bøyer fra lufta.
Kjent for privatfly
I juli 2010 vant Sundt Air kontrakten som betyr at de de neste fem årene (med opsjon på ytterligere ni år) skal drifte overvåkingstjenesten.
Det skal være operativt hele døgnet. Sundt Air stiller med både fly, sensorer og personell, unntatt operatører.
Sundt Air er fra før mest kjent for å fly små businessjets på charter og operere slike privatfly for flyeierne.
I selskapets hangar på vestsiden av Oslo lufthavn Gardermoen står transportmidlene til Norges aller rikeste. For eksempel John Fredriksens smellvakre Gulfstream G550 og Bjørn Rune Gjelstens Dassault Falcon 900 EX.
– Bare se, ikke røre eller ta bilder, er den strenge beskjeden vi får på vei gjennom hallen.
Les også: Slik blir nye Gardermoen
Norwegian: – Vi skal fly langt fryktelig billig
Fant unikt krigsfly rett ved flymuseet
