KLP-bygget har et forventet energibehov på 83 kWh/m 2/år, ikke mer enn halvparten av kravene i TEK07.
Holdningsproblem
Gullbrekken og hans team hos Veidekke og underentreprenører har brukt mye tid på bygget som var innflyttingsklart klokken 09 09.09.09.
Han er kritisk til både politikere og bransjens egen holdning til energieffektive bygg.
Gullbrekken viser til en Enova-rapport fra januar i år som viser at det mangler kompetanse på energieffektivisering hos mange rådgivere.
– Det blir ofte fremstilt som om hele bransjen mangler kompetanse. Det er ikke riktig, det mangler ikke kompetanse men det er et kaos på kompetansesiden og det er ikke mange som har oversikten, sier Gullbrekken.
Bedre enn forventet
Kravet i TEK07 er et energiforbruk på 165 kWh/m2/år for kontorbygg. Utbyggeren, KLP Eiendom, ville ha et bygg som lå under dette og krevde et forbruk som ikke overstiger 150 kWh.
– Vi har greid 106 kWh i henhold til beregningsmodellene i NS3031, forteller Gullbrekken. Det faktiske forbruket er imidlertid estimert enda lavere, til 83 kWh.
KLP-bygget er særpreget med at det lave energiforbruket er oppnådd med enkle midler og lave utgifter. Totalt kom bygget på 240 millioner kroner eksklusive moms.
– Prisøkningen for energisparingen er ikke mer enn tre til fire prosent, altså godt under 10 millioner kroner, sier Ståle Brovold, distriktsleder for Veidekke i Trondheim.
Kaos
– Vi visste ikke helt hvordan vi skulle nå målene, derfor er kompetansekaos et viktig poeng, sier Gullbrekken.
Det er et kommersielt bygg, så det var utelukket å bare pøse på med det nyeste og dyreste av teknologi for energisparing.
– Vi samlet rådgivere, arkitekt, Enova, leverandører, Sintef og byggherre. Men etter to timer hadde jeg ikke ett eneste punkt på listen min. Da sendte vi alle hjem, så satte vi oss ned tre – fire stykker og lagde et enkelt Excel-ark med ideer og forslag som vi beregnet og evaluerte.
Derfra gikk det slag i slag.
Involverer ekspertene
– Når vi snakker med en fagarbeider, så snakker vi med en ekspert. Dette er basis for vår gjennomføringsmodell på alle nivåer, sier Brovold.
Det ble etablert en forbedringsgruppe av håndverkere som bestemte seg for å bygge med enn tetthet på 0,8 mot 1.5 i kravet.
– Også elektrikerne ble spurt på forhånd så de ikke skulle skape lekkasjer når de lagde hull for kablene sine. De la en plan og det endelige resultatet ble 0,4, sier Gullbrekken.
Lekkasjer
Første måling ble gjort før veggene var oppe, kun vindtettingen var på plass. Allerede da var tettheten 0,6.
– Men da vi brukte termofotografering og røyk oppdaget vi lekkasjer ved klossene under vinduene. Det viste seg at med helt vanlig plassering av klossene stakk de for langt ut, presset mot tettingen og førte til luftlekkasje. Dermed endret vi plasseringen av klossene på alle de 560 vinduene. På den måten klarte vi 0.4, den endelige testen ble sendt til kvalitetssikring i Tyskland.
– Vår påstand er at håndverkerne kan dette. Vi hadde informert dem om målene og at vi skulle trykkteste bygget. Dermed oppnådde vi gode resultater.
Lys takpapp
På taket er det lagt lys grå, nesten hvit papp under kjøleanlegget og rørsystemene.
Det alene er nok til å redusere temperaturen på innluften med fem grader på en solrik dag, og dermed går det mindre energi til kjøleren.
– Vi vet ennå ikke hvor mye strøm vi sparer på dette, det må vi undersøke, men det er heller ikke tatt med i energiberegningen, sier Gullbrekken.
Ren betong
Innvendig er det ingen takplater, kun malt betong. Det er ingen tilfeldighet.
– Vi styrer luftstrømmen slik at betongen kan ta opp varme eller kulde etter behov og bidra til at romtemperaturen holder seg, forteller Sigbjørn Faanes, også han prosjekteringsleder.
I hvert cellekontor er det montert en sensor i lysarmaturen. Den sensoren gir signal til styringssystemene om kontoret er i bruk eller ikke.
Tomt kontor gir redusert temperatur og dempet lys. Er det i bruk, styres både radiator, lys og også persiennene på utsiden av vinduet.
– Vi kan lukke persiennene nederst så brukerne ikke får sollyset rett i ansiktet, samtidig som persiennene er åpne høyere oppe. Dermed slippes sollyset inn og det er mindre behov for elektrisk belysning, sier Faanes.
Kommunale hindringer
KLP-bygget har de tekniske rommene på taket, rett over sjaktene.
– Her godtok kommunen det, men mange andre steder i byen tillates ikke det av estetiske hensyn eller på grunn av byggehøyde. Men det sparer energi, påpeker Faanes.
Serverrommet er plassert i kjelleren ved siden av varmesentralen. Dermed kan overskuddsvarmen fra datamaskinene gå rett i varmesystemet til bygget.
