Har Norge behov for et nasjonalt kjernenett nummer to til datatrafikk? Det skal Samferdselsdepartementet sjekke i løpet av noen måneder.
Men nå kommer Altibox inn fra sidelinjen og hevder at den infrastrukturen allerede er på plass.
– Vi har allerede et nasjonalt kjernenett, sier teknologidirektør Tore Kristoffersen.
Selskapet er mest kjent for kjapt internett og digital underholdning i heimen, men strategien er lagt om:
Siden 2010 har selskapet etablert sitt eget høykapasitets bredbåndsnett som så langt dekker 17 av 19 fylker.
Tre ringer
Både industri og politiske krefter har pekt på behovet for et alternativ til de dominerende aktørene Telenor og Broadnet, både av hensyn til sikkerhet og for å få bedre priser.
Ifølge Post- og teletilsynet (PT) finnes det kun ett uavhengig kjernenett i Norge, og det eies av Telenor.
Broadnet har omfattende dekning, men er avhengig av Telenor for redundans og for å knytte sammen sine nettverk.
– I fjor endret vi strategi og satser like mye på bedriftene, sier Kristoffersen til Teknisk Ukeblad.
Selskapets eget kart viser tre nettverksringer som dekker landet med redundans til og med Nordland.
Som bildet under viser er den sørlige ringen (grønn) Altibox' eget nett. Midt-Norge (gul) omfatter også Vestlandet og er langtidsleid mørk fiber hos regionale energiselskap. I Nord-Norge har selskapet inngått avtale med operatøren Signal i Bodø.
De to nordligste fylkene er uten dekning.
– I 2010 registrerte vi en så stor økning i den årlige trafikken, opp til 87 prosent, at vi var bekymret for om det eksisterende kjernenettet til Telenor ville takle mengden. Derfor startet vi arbeidet med å bygge ut et nett vi selv har kontroll med, sier Kristoffersen.
Når har Altibox råderett over 2500 kilometer fiber målt i luftlinje.
Her er en
Les også: – Forbrukerne har all grunn til å glede seg. De får mer og betaler mindre
Svakhet
Ring "Sør" og "Midt" har en kapasitet på 8 TBit/s. De er splittet i 800 linjer som hver tar unna 10 GBit/s.
Det er flere tusen kilometer med fiber i Norge, men sikkerheten har vært svak fordi "alle" er avhengig av å leie linjer av Telenor ett eller flere steder underveis.
– Vi er uavhengig av Telenor bortsett fra på 7 prosent av strekkene for å sikre redundans, sier teknologidirektøren.
En annen klassisk sikkerhetsfelle er at mange alternative linjer er lagt i den samme grøften. Altibox går for det meste i andre traseer. I praksis er det snakk om der kraftkablene er strukket.
Altibox hevder allerede å se effekten av arbeidet: At prisen for hver megabyte som strømmer gjennom landets kjernenett går nedover.
Les også: Laser-bredbånd gir seks ganger raskere kommunikasjon
– Ikke nasjonalt
Landets bredbåndsmyndighet PT er ikke kjent med at Altibox har bygget opp en så omfattende infrastruktur.
Fagsjef Bjørn Erik Eskedals første inntrykk er at kapasiteten kan være god nok, men han vil ikke uten videre bekrefte at det oppfyller kravene som nasjonalt kjernenett.
– Dette vil avhenge av for eksempel hvordan et slikt nett er bygget opp, hvilke kapasiteter det kan levere på de ulike transmisjonsrutene og nærmere analyse av hvor god dekningen er. Ut fra en skisse er det vanskelig å konkludere om nettet kan ansees som et nasjonalt kjernenett nummer to eller ikke, sier Eskedal til Teknisk Ukeblad.
Hans sterkeste ankepunkt er geografien.
– Et nett uten dekning i våre to nordligste fylker vil uansett vanskelig kunne kalles et nasjonalt nett, mener han.
Og der et slikt nett har dekning, må det bidra til den nasjonale beredskapen for å ha en verdi for samfunnet.
– To alternative kjernenett har liten nasjonal beredskapsverdi hvis de ikke kan avlaste hverandre. Neste skritt må være å få på plass løsninger som gjør at trafikken kan rutes mellom Telenor og Altibox hvis det ene skulle falle ut, sier Eskedal til Teknisk Ukeblad.
Andre tirsdag i hver måned kjører et lite program på 600 millioner PC-er
