I Norge klassifiseres dammer i konsekvensklasser fra 0 til 4, der 0 er dammer med ubetydelige konsekvenser, og 4 er av typen med høyest konsekvenser ved brudd.
Av de over 3000 klassifiserte dammene i klassene fra 0 til 4, er 82 av dem per i dag satt i den mest risikoutsatte gruppen klasse 4.
– I tillegg kommer et 20-talls dammer der vedtak ennå ikke er fattet, som også kan komme i klasse 4, sier Lars Grøttå som er leder for seksjon for damsikkerhet under Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Nasjonal krise
– I begrepet risiko inngår både sannsynlighet og konsekvens. Konsekvensen ved et brudd på en klasse 4-dam er at mer enn 150 boenheter kan bli berørt ved et brudd. Det innbærer at mer enn 360 mennesker kan bli berørt, sier Grøttå.
Brudd ved dammer i konsekvensklasse 4 berører ikke bare over 150 boenheter, men kan også skade svært viktig infrastruktur som vei eller jernbane og påføre store skader på miljøet.
Sverige har kun 24 dammer som blir klassifisert under den høyeste konsekvenskategorien. NyTeknik skrev i november i fjor at et havari for en av landets dammer vil kunne føre til en nasjonal krise. Dette i anledning at Sverige i likhet med Norge skal iverksette kategorisering av alle dammer i en felles oversikt.
– Et brudd på dammene med størst konsekvenser i klasse 4 vil ha tilsvarende konsekvenser som for dammene med størst konsekvenser i Sverige. Imidlertid er sannsynligheten for brudd på disse dammene svært lav på grunn av strenge sikkerhetskrav og eiernes oppfølging, sier Grøttå.
Les også: NVE fastholder kjempebølge-vedtak
Krever solid ingeniørbakgrunn
Alle klassifiserte damanlegg må ha en vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) som skal være kvalifisert og godkjent av NVE til å følge opp sikkerheten ved anleggene.
Disse personene må ha en rekke kurs i faget Damsikkerhet for å kunne bli godkjent som VTA.
– Til klasse 4-dammene stilles strenge sikkerhetskrav, kompetansekrav til eier og strenge tekniske krav. Sikkerheten skal gjennomgås minimum hvert 15. år av NVE-godkjente konsulenter. Ved mangler, må dammene oppgraderes. NVE mener derfor at sikkerheten til disse dammene blir godt ivaretatt. Vi har heller ikke hatt dambrudd på store dammer i Norge, sier Grøttå.
En vassdragsteknisk ansvarlig for dammer i konsekvensklasse 3 og 4, må minst være utdannet med master i teknologi/sivilingeniør bygg. I tillegg kreves det minst 30 måneders relevant praksis fra sikkerhetsarbeid ved dammer og andre vassdragsanlegg. Maskintekniske ingeniører kan også vurderes, om utdanningen er relevant for damanlegget som skal kontrolleres.
For dammer i konsekvensklasse 1 og 2, kreves det kun bachelorgrad i ingeniørfag. Men også i disse klassene, er 30 måneders relevant praksis en forutsetning.
Les også: Vil bygge kraftverk for å dempe flommen
De 9 mest utsatte kommunene
| Kommune | Antall |
| Vinje, Telemark | 7 |
| Bergen, Hordaland | 5 |
| Lærdal, Sogn og Fjordane | 5 |
| Bykle, Aust-Agder | 4 |
| Høyanger, Sogn og Fjordane | 4 |
| Kvinesdal, Vest-Agder | 4 |
| Sauda, Rogaland | 3 |
| Sirdal, Vest-Agder | 3 |
| Tokke, Telemark | 3 |
Vinje på topp
– Klasse 4-dammene er spredd over hele landet, men dammer som ligger øverst i de lange vassdragene i Sør- Norge har dammer med de største bruddkonsekvensene, sier Lars Grøttå fra NVE.
Vinje er kommunen med desidert flest dammer i konsekvensklasse 4. Bordalsvatn har både en hoveddam og en sperredam i klasse 4. Det har også Songavatnet.
I Bergen kommune er det 5 separate innsjøer som er utsatt med relativt stor geografisk spredning.
– Damlisten vil uansett aldri være helt fast da bruddkonsekvenser endres over tid på grunn av endring i konsekvenser nedstrøms i form av for eksempel bebyggelse eller infrastruktur, sier Grøttå.
Les også: Overvåker dammer med radarsatelitt
De mest utsatte fylkene
| Fylke | Antall |
| Sogn og Fjordane | 18 |
| Telemark | 13 |
| Hordaland | 11 |
| Oppland | 7 |
| Vest-Agder | 7 |
| Aust-Agder | 5 |
| Rogaland | 5 |
| Buskerud | 4 |
| Møre og Romsdal | 4 |
| Hedmark | 2 |
| Oslo | 2 |
| Sør-Trøndelag | 2 |
| Akershus | 1 |
| Nord-Trøndelag | 1 |
Damsikkerhetsforskriften
Klassifiseringen av dammer tredde først i kraft gjennom Damsikkerhetsforskriften i 2010.
Her er det lovbestemte kriterier som vassdragsteknisk ansvarlige, driftere av damanlegg og NVE må forholde seg til. Formålet, står definert i § 1-1: Forskriften skal fremme sikkerhet ved vassdragsanlegg og forebygge skade på mennesker, miljø og eiendom.
Klasse 0 omtales også som en konsekvensklasse, men er på grunn av sine lave konsekvenser ved brudd, ikke underlagt like strenge regler.
Les også: Bare rotoren i det nye aggregatet veier 450 tonn
Slik klassifiseres norske dammer etter damsikkerhetsforskriften:
| Konsekvensklasse | Boenheter | Infrastruktur, samfunnsfunksjoner | Miljø og eiendom |
| 4 | > 150 | ||
| 3 | 21-150 | Skade på sterkt trafikkert veg eller jernbane, eller annen infrastruktur, med spesielt stor betydning for liv og helse | Stor skade på spesielt viktige miljøverdier eller spesielt stor skade på fremmed eiendom |
| 2 | 1-20 | Skader på middels trafikkert veg eller jernbane eller annen infrastruktur med stor betydning for liv og helse. | Stor skade på viktige miljøverdier eller stor skade på fremmed eiendom |
| 1 | Midlertidig oppholdssted tilsvarende < 1 permanent boenhet | Skader på mindre trafikkert veg eller annen infrastruktur med betydning for liv og helse | Skade på miljøverdier eller fremmed eiendom |
Kilde: Lovdata
Les også:
Frykter at svenskene har ført Norge bak lyset med ekstremt gode skattefradrag
