Norge er kanskje ikke landet man tenker først på når man skal utnytte solvarme. Men drøye to kilometer nordøst for Lillestrøm kler nå hele 915 solfangerpaneler et område på 12 800 kvadratmeter.
De er det siste tilskuddet i Akershus Energipark, et fjernvarmeanlegg som bruker flere alternative energikilder til å varme opp nærmiljøet – deriblant fyring av skogflis, gass fra søppelfylling, varmepumpe, hydrogen og bioolje.
Hele parken dekker varmebehovet til 15 000 husstander.
– Med sol på plass er parken vår komplett, og dette viser at vi tar klimautfordringen på alvor. Alle disse fornybare kildene er et godt bidrag inn på klimasiden, sier konsernsjef Jørn Myhrer i Akershus Energi, selskapet som skal drive anlegget.
Les også: Samler energi med nanoteknologi
Leverer bra
Solfangeranlegget har en makseffekt på 8 MW og skal ha en årsproduksjon på 4 GWh.
Det har allerede vært i prøvedrift siden februar og så langt levert rundt 2 GWh. Det er over forventningene, noe konsernsjef Myhrer er stolt av.
– Vi er stolt over at vi klart å realisere dette. Våre folk har stått på. Vi må også gi en stor takk til vår eier Akershus fylkeskommune og Enova som har gjort det mulig. Tallene for anlegget er gode så langt, og det gjør at vi har tro på sol som energikilde framover, sier han.
Les også: Sol og vind dekket halvparten av Tysklands kraftbehov
Effektiv styring
Hvert panel rommer omtrent 15 liter væske som sirkulerer kontinuerlig i 24 parallelle kobberrør. Væsken består av 50 prosent vann og 50 prosent bioglykol, det siste for å hindre frostsprenging.
I enden på hver rekke med solfangere er det et oppsamlingsrør som går inn til varmesentralen.
Temperaturen i solfangerne kan komme helt opp i 120 grader, men arbeidstemperaturen styres til å ligge på 75 til 95 grader så lenge solen skinner.
Temperaturen styres ved at væsken som sirkulerer gjennom solfangerne blir pumpet raskere når sola skinner og saktere når skyene dominerer himmelen. Målet er å holde jevnest mulig temperatur.
Les også: Her satser de på vertikal vindkraft
Kjempetermos
Vannet går så videre til en fjernvarmesentral og ut til kundene eller til en såkalt akkumulatortank.
.png){kind=logo}
Før varmen når ut til de tusen hjem har den passert flere varmevekslere som overfører varmen fra en krets til en annen. Væsken i anlegget sirkulerer nemlig kun i solfangerne.
Siden varmebehovet ofte er minst på dagtid, når sola skinner, kan den nevnte akkumulatortanken lagre varmen i flere dager. Den kan romme over én million liter vann og fungerer dermed som en kjempetermos.
Budsjettet for solfangeranlegget er 30 millioner kroner. Enova bidrar med rundt halvparten av dette.
Les også: Her tjener mafiaen på grønne sertifikater
