Mandag morgen la Statsbygg frem forslagene til utforming av nytt regjeringskvartal.
Seks arkitektteam har levert forslag med store variasjoner. Oppgaven gikk i utgangspunktet ikke på å vise hvordan selve byggene skal se ut, men på å vise hvordan byrommet og bymiljøet skal være.
– Vi ønsker at arkitektene skulle vise hvor høye byggene skal være, hvor de skal plasseres, hvordan trafikken skal gå, hvordan syklister skal komme gjennom området og hvor plasser, torg og liknende skal være i det fremtidige regjeringskvartalet, sier avdelingsdirektør i Statsbygg, Jo Ulltveit-Moe.
Les også: Her er årets beste skyskrapere
Bygger i høyden
Snøhetta ønsker å bygge tre høye bygg foran Høyblokka.
– Det er byrommene som er viktigst. Det er her folk ferdes og møtes og byrommene definerer det nye regjeringskvartalet. Det er en tydelig sammenheng mellom bygg og landskap, sier Kjetil Thorsen, leder i Team Snøhetta.
I forslaget ønsker teamet å flytte inngangen til regjeringskvartalet til Youngstorget, for å redusere biltrafikken og skape mer åpenhet.
– På den måten vil Youngstorgets posisjon som politisk arena, plass for demonstrasjoner, torghandel og festivaler, opprettholdes og forsterkes, sier Thorsen.
De ikonografiske tårnene skal ifølge forslaget reflekterer demokratiet.
– Vi vil at regjeringen skal ha en tydelig representasjon i Oslo sentrum, og den nye fasaderekka langs Møllergata danner ryggraden i regjeringskvartalet, sier Thorsen.
Les også: Tunnelboremaskinene har gravd 4 mil under London. Se resultatet
Fjellkjede i byen
Forslaget fra BIG arkitekter består av en rekke pyramideformede bygg.
– Isteden for et monumentalt og symboltungt regjeringskvartal ønsker vi å skape et regjeringskvartal som blir et bykvartal i forlengelse av den urbane konteksten, sier Andreas Klok Pedersen, leder av BIG arkitekter.
Byggene selskapet har foreslått skal omringes av en stor park, og beskrives av Pedersen som en fjellkjede som går gjennom byen.
– Vi foreslår en park rundt H-blokka og de verneverdige bygningene, som blir til et tredimensjonalt landskap som bølger seg opp og ned og inneholder kaféer, restauranter og byliv. Landskapet vokser opp og former en fjellkjede av arbeidsplasser, sier han.
Les også: Enova advarer: Slik må du ikke installere varmepumpen
Lavt og kompakt
White arkitekters forslag er mer kompakt enn både Snøhettas og BIGs forslag.
– Ved å bygge kompakt kan vi holde høyden på byggene nede, og la Høyblokka forbli det høyeste bygget i kvartalet, sier Sara Grahn, leder for team White.
I stedet for at Regjeringskvartalet blir en barriere i byen, blir den en del av den, legger hun til.
Arkitektteamet ser for seg at Hospitalsgata åpnes opp og blir en bygate med butikker, cafeer og galleri.
– På den måten får bylivet i Oslo et nytt tilbud. Regjeringskvartalet blir en ny attraksjon og et nytt møtested i sentrum, sier Grahn.
Les også: Dette kan bli Londons nye superbru
En ny byhage
Også Asplan Viak ønsker å et bygge regjeringskvaralt på bakkeplan, som går i et med omgivelsene og ikke skiller seg ut.
– Vi vil ta utgangspunkt i stedets unike topografi på Akersryggen. Ved å rekonstruere det avskårne landskapet sør for Deichmanske bibliotek og bygge denne opp skapes et helhetlig nytt bygulv som spenner mellom Akersgata og Møllergata, sier Sissel Engblom, leder for team Asplan Viak.
Det nye byrommet skal ifølge teamet utformes som en offentlig byhage, som et inkluderende møtested i den grå bykjernen.
For å unngå å bygge i høyden ønsker teamet å dele opp byggene til mange småbygg.
– Vi ønsker å fordele 200 000 kvadratmeter over ti bygg slik at de nye bygningene kommer ned i skala, anpasset omkringliggende bebyggelse, sier Engblom.
I tillegg til de ti byggene ønsker teamet å bygge ett høyt nytt tårn nord for høyblokka.
Vil spare areal
På andre siden av skalaen kommer LPO arkitekter. De foreslår å bygge regjeringskvartalet i høyden, for å spare areal på bakkenivå.
– Vi ønsker å lage et kompakt og effektivt regjeringskvartal som gjør at regjeringen får optimale arbeidsforhold og god sikkerhet, sier Lars Haukeland, leder for team LPO.
Som et resultat av at Y-blokka fjernes ser teamet for seg en stor sammenhengende bypark med store grønne flater.
– Den kompakte løsningen innebærer korte gangavstander, enkel logistikk og høy fleksibilitet for organisering, sier Haukeland.
Les også: Ny kunstig lagune skal forsyne 155.000 hjem med strøm
Bygger rundt H-blokka
Forslaget fra MVRDV skiller seg fra de andre forslagene ved at det bygges som en ring rundt dagens høyblokk. Ingen av de nye byggene er høyere enn ni etasjer.
– På den måten glir regjeringskvartalet inn i byen. H-blokka skiller seg tydelig fra de andre byggene, så vi får bevart kvartalets historie, sier Winy Maas, leder for team MVRDV.
En ”ring” av kontorarbeidsplasser langs kvartalets grense skal gi de omkringliggende gatene nye fasader.
– Gaterommene vitaliseres gjennom offentlig bruk, og gatene får dermed et liv i dette til nå upopulære området i byens kjerne, sier Maas.
Ringen kan, ifølge teamet, romme møteplasser av ulike format. Alt fra utstillingslokaler for departementene, pressebarer, restauranter, internettkaféer og handel som kan vitalisere gatene.
Les også: Asbest kan gi uhelbredelig kreft på bare to uker
Vil senke bakkeplan
Studentenes forslag går, i motsetning til mange av de andre forslagene, ut på å senke bakkenivå for regjeringskvartalet, fremfor å bygge i høyden.
– Dagens regjeringskvartal har flere unike kvaliteter. Det er åpent, man kan gå gjennom det. Dette er en kvalitet vi har lyst til å opprettholde og har tatt med i oppgaven vår, sier student Ida Nordstrøm.
Forslaget går ut på å gjenbruke eksisterende byggestruktur og bevare så mye som mulig av dagens regjeringskvartal, men å tilpasse det til dagens behov.
– Vi mener at kilden til utfordringen ligger på bakkeplan, derfor er vår strategi å se på denne som et handlingsrom for en framtidig løsning. Vi ønsker å aktivere byrommene mellom de politiske bygningene og videreføre den historiske strukturen, sier Nordstrøm.
Les også:
Slik får de plass til tre etasjer der det vanligvis bare er to