I 2013 registrerte Samordna opptak 117.200 søknader. Dette er rundt 14.000 flere søkere enn året før, og tilsvarer en økning på 1,2 prosent fra fjorårets rekordtall.
I år forventes det enda flere søkere til de 43 undervisningsstedene og 1351 studiene.
Usikker på hva du skal studere? Eller har poden beslutningsvegring?
Vi har spurt en rekke sjefer fra ulike bransjer og teknologitunge norske bedrifter om hvilke råd de har til ungdom som skal ut i studier i høst.
Les også: Disse ingeniørene er det mest behov for akkurat nå
Forskning: Velg det man brenner for
Professor ved NTNU og Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg vurderte å ta utdannelse innen medisin, men ble i stedet sivilingeniør i fysikk og matematikk, og tok etter hvert doktorgrad i biomedisinsk optikk på NTNU.
– Jeg er glad for at jeg valgte teknologi. Jeg jobber i dag tverrfaglig med å skape ny teknologi for å stille bedre og raskere diagnoser i medisin, sier Lyngsnes Randeberg til Teknisk ukeblad.
Det er en eldre bror som tok realfag på videregående, en god mattelærer og en inspirerende fysikklærer som er grunnene til at hun valgte å satse på realfag.
– Jeg forsker og underviser, og derfor bruker jeg store deler av det jeg lærte i studiet og spesielt på doktorgraden hele tiden. Jeg forsker på bruk av lys i medisinsk diagnostikk.
Randeberg sier at det er lurt å velge noe man er interessert i, har evner til og brenner for.
Ifølge henne vil teknologer og realister vil være helt avgjørende for å løse utfordringene i for eksempel klima, helse, infrastruktur og IT.
– Det er plass for alle typer personer i disse fagene: vi trenger den kreative problemløseren, teamarbeideren, kodeknekkeren, prosjektlederen og den som kan kommunisere resultatene på en god måte.
Les også: Så mye tjener nyutdannede sivilingeniører
IT: Ikke stress, men vær nysgjerrig
Anita Krohn Traaseth er administrerende direktør i IT-selskapet HP Norge og forfatter av boken "Godt nok for de svina".
.png){kind=logo}
Hun sier at man ikke trenger å stresse selv om man ikke vet hva man skal bli.
– De fleste av oss vet ikke det selv etter flere år i arbeidslivet. Det viktigste er å fortsatt være nysgjerrig, tørre å prøve ulike fag og retninger som trigger interessefeltene dine – det må gå foran hva andre mener er lurt, sier Krohn Traaseth.
Hun har utdanning innenfor kommunikasjon og ledelse fra NMH, BI og University of San Francisco. I tillegg har hun tatt etterutdanning ved MIT og lederutdanning ved Harvard University underveis i karrieren.
Les også: Så lite ekstra lønn gir en mastergrad i IT-bransjen
Jobb ved siden av studiene
– Hvordan har du fått brukt utdannelsen din i arbeidslivet?
– Det viktigste med utdanning i ung alder er at jeg lærte å lære. De ulike fagene er ikke så relevante i arbeidslivet nå tyve år etterpå, men evnen til å tilegne seg kunnskap, strukturere informasjon og læring er viktige egenskaper man lærer som student.
Krohn Traaseth legger til at hun jobbet under hele studietiden sin.
– Det å både studere og å jobbe forbereder deg godt på livet i arbeidslivet. Man blir robust, håndterer flere oppgaver og lærer seg å fokusere. Å utvikle karakter er like viktig som å oppnå gode karakterer.
Elkraft: Lær deg å lære
Linn Cecilie Moholt er utdannet sivilingeniør i elkraft og leder 250 ansatte i Karsten Moholt, en bedrift med kompetanse på roterende elektromekanisk utstyr. De har samarbeid med ledende selskaper i blant annet olje- og gassindustrien.
Hvis hun måtte velge utdanning på nytt, tviler ikke hun på at hun valgte det samme.
– Ingeniørutdanning er en generell og anvendbar utdanning som gir mange ulike muligheter. Den utdanningen gjør at jeg forstår bedriftens faglige problemstillinger og produktene til virksomheten, sier Moholt.
Moholts råd til de som skal velge utdanning i dag er å komme i gang.
– Det viktigste man lærer man studerer er å lære seg og lære. Er man usikker, kan det derfor være smart å komme i gang med et studium.
Les også: Hodejegere avslører hva jobbsøkere vil ha
Bygg: Ta de tyngste fagene
Janne Aas-Jakobsen er sivilingeniør i konstruksjon fra NTNU og daglig leder i rådgivningsselskapet Consigli.
Hun er opptatt av at flere kvinner skal ta ingeniørutdanning. Jo tyngre fagene jo bedre ballast har man i arbeidslivet, mener hun.
– Det at jeg har tatt de tyngste fagene innenfor realfag gjør det ekstremt mye lettere for meg å jobbe med byggeprosjekter. Jeg har skjønt den tunge matematikken bak det, og den kunnskapen er varig.
Hun legger vekt på at utdannelse i Norge er gratis og man bør gjøre det meste ut av det.
Les også: Disse studentene får like god lønn som oljeingeniører
Olje og gass: Realfag gir fleksibilitet
Administrerende direktør i det svenskeiede oljeselskapet Lundin Norway, Torstein Sanness, er av samme oppfatning når det gjelder kunnskap.
– Velg utdanning som inneholder en god porsjon realfag, det vil gi deg den ønskede frihet og fleksibilitet resten av livet samt en morsom jobb.
Han selv har ingeniørutdanning fra NTH og valgte det på grunn av interesse for teknologiske fag.
– Denne utdanningen har jeg fått brukt gjennom hele arbeidslivet mitt.
Les også: Fem studietips fra mattegeniene
Elektronikk: Bør kunne engelsk
Torstein Heggebø er utviklingssjef i Nordic Semiconductor. Selskapet har gjort stor suksess i markedet for trådløs kommunikasjon, og særlig bluetooth-teknologi. Det leverer blant annet brikker til trådløse tastatur og mus, og har Microsoft og Logitech på kundelisten.
Han sier at å kunne flytende engelsk er en stor fordel i arbeidslivet.
– De fleste ingeniørbedrifter har mye kontakt med utlandet, sier Heggebø.
Heggebø er også sivilingeniør i datateknikk og har en doktorgrad fra NTNU. Å sette seg inn i nye ting var blant det viktigste han lærte seg i løpet av studietiden.
– Dersom du liker matematikk og naturfag bør du ta realfagsutdanning. Naturlovene er like overalt, så realfag gir deg mulighet til å praktisere yrket ditt i hele verden. Men det forutsetter at du har lært deg å arbeide godt på ungdomsskolen og på videregående skole.
Les også: De fire viktigste trendene for ingeniører mot 2020
Fornybar energi: Ta utdannelse i utlandet
Øyvind Isachsen, administrerende direktør i vindkraftforeningen Norwea har både utdannelse fra Befalsskolen for Kavaleriet og en magistergrad fra Svenska Handelshögskolan i Helsingfors.
Isachsen sier at han valgte befalsskolen først og fremst fordi han ville være vognkommandør på en stridsvogn. Bonusen ble en god grunnutdannelse.
– Når det gjelder handelshøyskolen valgte jeg det fordi det var en utdannelse som kunne gi meg en mengde forskjellige jobber, samt at det var mange felter man kunne spesialisere seg innenfor. Jeg valgte ressurser og internasjonal handel innenfor det, sier Isachsen.
Han sier at hvis han skulle valgt på nytt i dag, ville det vært det samme, særlig med tanke på studier i utlandet.
– Jeg anbefaler de som skal velge utdanning i dag å planlegge også oppholde seg en del av sitt liv i utlandet.
Les også: Disse fem landene bør teknologistudenter dra på utveksling til
Ikke ta luksusutdannelse
I Norwea jobber Isachsen med å utvikle et norsk marked og teknologi for vindkraft, offshore vindkraft, bølgekraft og tidevannskraft, noe som er relevant for utdanningen hans.
– Den utdanningen ga forståelse av et land med mange naturresurser som Norge ikke må falle i latskapsfella selv om noen av de kaster voldsomt av seg en tid. Landet må utnytte alle ressursene det har til rådighet, markedet etterspør og bestemmer nemlig hva som er den beste ressursen, sier Isachsen.
– Har du et råd til dem som skal velge utdanning i dag?
– Ta en utdannelse innen noe som interesserer deg. Men pass på at det ikke er en «luksusutdannelse», men en utdannelse som også tåler dårlige tider og som du kan ta med deg til andre land.
Isachsen bruker ingeniøryrket som et eksempel på en utdannelse som tåler tiden.
– En ingeniør kan for eksempel jobbe hvor som helst i verden, og vil derfor kunne flytte seg etter arbeidsmarkedet. Å få med seg et ekstra språk under utdannelsen er også viktig.
Les også: I disse yrkene har du størst mulighet til å gjøre lønnskarriere
Formidling: Vær et ja-menneske
Selda Ekiz er ikke toppleder i en ingeniørtung bedrift, men jobber med formidling av naturvitenskapelige fag til barn og ungdom.
Hun har mastergrad i fysikk og kort tid etter studiene fikk hun jobb som programleder i NRK-programmet Newton. Siden har hun også vunnet Gullruten.
– Jeg valgte å studere fysikk fordi jeg så en episode av Schrødingers katt hvor de snakket om eksperimentene på CERN og det ville jeg være med på, sier Ekiz.
Studiene har ført til at hun lærte mye om fysikk og formidling.
– Det jeg lærte på universitet bruker jeg daglig i jobben min som realfagsformidler og programleder for vitenskapsprogram for barn.
Ekiz mener at studievalg handler om å følge hjerte og egne interesser, men samtidig tørre å prøve noe helt nytt.
– Vær et Ja-menneske og prøv å gå litt imot strømmen! Ikke si nei til nye muligheter for å lære noe nytt. Kanskje du oppdager nye ting du liker på den måten, sier Ekiz.
Les også
Dette er teknostudentenes drømmearbeidsgivere
Nå skal det bli vanskeligere å få A eller B
Halvparten av norske bedrifter har ansatt en master når de egentlig bare trengte en bachelor
