.jpg){kind=small}
Teknisk Ukeblad har gått gjennom CV-ene til statsrådene og statssekretærene under regjeringen Solberg og regjeringen Stoltenberg på jakt etter ingeniør- eller teknologikompetanse. Dette er hva vi fant.
Det er liten tvil om at den ferske Solberg-regjeringen har store ambisjoner. Ordet teknologi er nevnt 31 ganger i den 75 siders politiske plattformen til den nye regjeringen.
Til tross for dette, er det ingen ingeniører eller teknologer blant statsrådene i Solberg-regjeringen.
Lenger ned i rekkene er det imidlertid flere. Fire av 39 statssekretærer har ingeniørbakgrunn, mot ingen statssekretærer under Stoltenberg-regjeringen, som riktignok hyret inn en marinbiolog som statssekretær en periode.
Les også: Se vår interaktive presentasjon av det nye Stortinget
Stoltenbergs ingeniøralibi
De rødgrønne hadde i forrige regjeringsperiode én statsråd med ingeniørbakgrunn.
Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) er utdannet dataingeniør ved Høgskolen i Bergen i 1970-74.
I tillegg har hun lang erfaring fra IT-bransjen, både som programmerer og konsulent.
– Det er utrolig lenge siden 1974, men du har med deg noe likevel. Jeg pleier å si at jeg har klassisk dannelse innen EDB, sier den tidligere forsvarsministeren til Teknisk Ukeblad.
Nyttig bakgrunn
Hun mener bakgrunnen som dataingeniør og konsulent var nyttig både som helseminister og forsvarsminister.
– Det har vært stort behov for å ha IT-kunnskaper med inn i forvaltningen som trenger modernisering på dette feltet, sier hun.
– Jeg har hatt veldig god nytte av utdanningen min og praksisen min. At jeg har jobbet som konsulent gjør at man har lett for å sette seg inn i nye problemstillinger. Det gjør det lettere å stille de riktige spørsmålene, sier hun.
Hun tror at en av årsakene til at det er få i den øverste politiske ledelse i Norge som har ingeniørbakgrunn, er at det er få heltidspolitikere i Norge som har bakgrunn fra det private næringslivet.
Les også: Ingeniører mangler makt
Marinbiolog som statssekretær
Blant statssekretærene under Stoltenberg-regjeringen, var det imidlertid tynt med ingeniør- eller realfagskompetanse.
Vi har til sammen gått gjennom CV-ene til 80 personer som har fungert som statssekretærer under den siste Stoltenberg-regjeringen - i tillegg til de 39 ferske statssekretærene som nylig ble utnevnt under Solberg-regjeringen.
Bakgrunnen til statssekretærene under de rødgrønne var stort sett preget av samfunnsvitenskapelig fakultet ved ulike universiteter, økonomi eller jus.
Eneste skikkelige unntak var marinbiologen Kyrre Lekve (SV), som var statssekretær i Kunnskapsdepartementet fra oktober 2009 til april 2012.
SV-politikeren har skrevet en doktoravhandling om biodiversitet hos fisk i strandsonen. Riktignok har han også grunnfag i statsvitenskap og kurs innen organisasjonspsykologi og ledelse ved BI.
Les også: Tre ingeniører på Stortinget etter forrige valg
Blåblå ingeniører
Også blant de blåblå dominerer samfunnsfag, jus eller økonomi CV-ene til statssekretærene som har høyere utdanning. Men her er flere unntak fra regelen.
Til sammen finner vi to ingeniører og to sivilingeniører blant statssekretærene under Solberg-regjeringen.
- Statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (FrP) i Arbeidsdepartementet er utdannet sivilingeniør fra NTNU. Han gikk ut fra Bygg- og miljøteknikk i 2000.
- Bjørn Haugstad (H), som er statssekretær i Kunnskapsdepartementet, er sivilingeniør i industriell økonomi fra NTNU, i tillegg til at han har mellomfag i sosialøkonomi fra samme sted.
- Statssekretær Dilek Ayhan (H) i Næringsdepartementet er utdannet dataingeniør ved Høgskolen i Oslo. Hun er kjent som norsk-tyrkisk gründer og næringslivsleder.
- Amund Drønen Ringdal (H), som er statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet, er blant annet utdannet havbruksingeniør fra Høgskolen i Bergen. I tillegg har han flere kurs fra BI.
– Fagfolkenes hevn
Valgforsker Frank Aarebrot mener det ligger samme forklaring bak at det er trukket inn flere ingeniører i Solberg-administrasjonen som at det er flere statsråder fra Vestlandet i den nye regjeringen.
– Dette er et uttrykk for frustrasjon over at den delen av Norge som står for landets inntekter ikke har vært representert, på samme måte som folk som representerer bransjene som skaper inntekter ikke har vært representert, sier Aarebrot.
– Dette er fagfolkenes hevn over new public management, mener Aarebrot.
Kilder: PolSys til Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste, regjeringen.no, stortinget.no og wikipedia
Les også:
– Jurister i ingeniørjobber, outsourcing og innvandring
