Her er svenskenes nye super-ubåt

Nå bygges det ubåter i Sverige igjen for første gang på 20 år.

A26 fra Saab Kockums blir en av pilarene i det svenske sjøforsvaret sju år fra nå.

Dersom svenskene lykkes med sitt eksportframstøt, blir den det samme i naboforsvaret i vest. Ubåten er en kandidat til å erstatte de 25 år gamle norske ubåtene i Ula-klassen om ti års tid.

– Anskaffelsen av nye ubåter til Norge går nå inn i en spennende fase. Kockums A26 er et fleksibelt og moderne design som kan bidra til å skape stordriftsfordeler med tanke på anskaffelse av ubåter til andre nære allierte land, sier Audun Noreng, som er salgsansvarlig for ubåter i Norge hos Saab.

Les også: Denne overtar etter to ikoniske militærkjøretøy

Produksjonsstart i Karlskrona

Kockums ble svensk igjen i fjor, da Saab overtok eierskapet fra tyske Thyssen Krupp Marine System.

I sommer signerte Saab Kockums kontrakt til en verdi av 7,6 milliarder svenske kroner med Försvarets materiellverk (FMV) om bygging, testing og leveranse av to nye ubåter av typen A26.

Etter en såkalt «steel cut»-seremoni tidligere i september har produksjonen startet på verftet i Karlskrona, helt sørøst i Sverige. Den første ubåten skal leveres i 2022.

A26 har vært på tegnebrettet siden tidlig 1990-tall og bærer dessuten på en arv fra det nordiske ubåtsamarbeidet Prosjekt Viking som strandet for ti år siden.

Nå byr det seg altså nye samarbeidsmuligheter gjennom det produsenten selvsikkert betegner som verdens mest moderne ubåtprogram.

– Det at produksjonen nå er i gang er i tillegg et tydelig signal til andre potensielle kunder verden over at Saab er klar til å levere neste generasjons ubåter, sier sjefen for Saab Kockums, Gunnar Wieslander, i en melding.

Les også: Nå bygges Sjøforsvarets største skip

Først med AIP

Det er om lag 20 år siden sist det ble bygget ubåter i Sverige.

Dette var de tre ubåtene i Gotlandsklassen som var de første operative ubåtene med luftuavhengig framdrift («air-independent propulsion», AIP), basert på selskapets egne stirlingmotorer.

Kockums har arbeidet med stirlingteknologi siden 1960-tallet.

I 2004 ble de to ubåtene i det som nå kalles Södermanlandsklassen, opprinnelig fra slutten av 1980-tallet, oppgraderte med stirlingmotorer og forlenget med tolv meter for å få plass til det nye systemet.

Også A26 blir forberedt på en eventuell framtidig forlengelse og installasjon av ny nyttelast. For eksempel missiler som et langtrekkende supplement til tungvekttorpedoene.

I tillegg til de nye A26-ubåtene, skal de tre Gotlandsklasse-ubåtene nå gjennom en midtlivsoppdatering.

Les også: Slik vil siktet for en norsk stridsvogn-skytter snart se ut

Stealth-teknologi

A26 vil ha evne til å operere i alle verdenshavene, men fokus ligger nok på egenskapene i grunnere farvann og det svenskene kaller «kystnært herredømme».

De teknologiske grepene Saab Kockums gjør for å lage en mest mulig stille og usynlig ubåt er samlet i det de kaller Ghost som står for «Genuine HOlistic STealth».

Det handler for eksempel om støydemping av maskineri og komponenter, et skrog med gode hydrodynamiske egenskaper og beskyttelse mot undervannseksplosjoner kombinert med fjerde generasjon stirlingsystem.

Her flyr S-97 Raider: Her flyr S-97 Raider: – Den viktigste jomfruferden siden 1939

Kan dykke i 18 døgn

Ved hjelp av stirlingmotorene skal A26 kunne operere neddykket i minst 18 døgn før den må opp.

Alle signaturer er redusert i forhold til Gotlandsklassen, er budskapet fra Saab Kockums.

Da snakker vi om hydrodynamisk, infrarød og magnetisk signatur samt radarsignatur for mastene.

Selskapet framhever dessuten manøvreringsegenskapene på utbåten som har et X-ror med fire uavhengige styreflater.

Les også: Kremen av norsk forsvarsindustri og båtbygging har gått sammen. Dette er resultatet

Flerbruksåpning

Teknisk Ukeblad har bedt Arvid Melkevik, som er prosjektleder ubåt ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), om en vurdering av A26.

Han påpeker at mye av det som gjelder ytelse og kapasitet på ubåter er sensitivt. Men på mer overordnet plan sier han at det mest spesielle med den svenske ubåten er stirlingsystemet og det nye horisontale røret produsenten kaller «multi mission portal».

– Denne flerbruksåpningen er interessant. Ingen andre konvensjonelle

ubåter har en slik. I motsetning til et torpedorør, med en diameter på 533 millimeter, har denne en diameter på 1,5 meter. Størrelsen på åpningen og volumet på kammeret gir en helt annen fleksibilitet til for eksempel transport av utstyr og spesialstyrker og kan gjøre det enklere med integrasjon av AUV-er (autonome undervannsfarkoster), sier Melkevik.

Han legger til at det som gjelder sensorer og andre deler av kampsystemet vil være ganske likt andre europeiske ubåter, ettersom de bruker mange av de samme underleverandørene.

Melkevik sier at stirlingbasert AIP har en logistikkfordel framfor hydrogen/brenselcellebasert AIP-teknologi, siden den bruker standard diesel som drivstoff. Oksygentanker på alle AIP-ubåter ha uansett.

I tillegg mener han svenskene er blant ubåtprodusentene som er lengst fremme på HMS og komfort for besetningen.

Les også: Slik blir Norges nye stridsvogner

Generelt vanskelig å oppdage

Når det gjelder reduserte signaturer, sier Melkevik at det ikke kan kommenteres i detalj.

– Men man ser tydelig på A26 at de har lagt ned mye arbeid i tårndesign med tanke på stealth. De driver også videreutvikling og tiltak for støyreduksjon på stirlingteknologien, og det vil være naturlig at A26 blir stillere enn Gotlandsklassen, sier FFI-forskeren.

Det verserer en del historier om hvordan svenske ubåter har gjort livet surt for den amerikanske marinen i katt-og-mus-lek.

– Det er nok riktig at de har hatt gode resultater, men det er ikke spesielt for Gotlandsklassen. Små, konvensjonelle ubåter er generelt svært vanskelige å oppdage i neddykket tilstand. Det gjelder enten framdriften skjer med stirlingmotor, brenselceller eller batteri, påpeker Melkevik.

Det er nettopp dette som gjør ubåter til en av de strategisk viktigste strukturelementene. En motstander må bruke store ressurser på å sikre seg mot neddykkede ubåter.

Les også: Denne panserbilen er resultatet av hva Forsvaret lærte i Afghanistan

Polen og Nederland

Som Teknisk Ukeblad omtalte tidligere denne måneden, har Forsvarsdepartementet vært i samtaler med Polen med tanke på mulig samarbeid om anskaffelse, drift og vedlikehold av nye ubåter.

Å lykkes med dette anses som meget viktig for å kunne komme i havn med såkalte robuste og kostnadseffektive løsninger. Det vil dessuten gjøre det enklere å oppdatere utstyret om bord gjennom levetiden.

Hva slags ubåter som skal kjøpes og hvor mange skal etter planen avgjøres neste år.

Fra den nye klassen blir levert på midten av 2020-tallet skal den etter planen fases inn og være i drift i 30 år. Med andre ord skal det nå anskaffes utstyr som skal vare til 2060.

Av andre allierte skal også Nederland anskaffe nye ubåter, mens Canada fortsatt vurderer hvorvidt de skal bestille nye eller forlenge levetida på sine 20-25 år gamle Victoriaklasse-ubåter.

I tillegg bestilte altså Sverige to nye ubåter i sommer.

Les også: Norske stridsbåter blir åtte knop raskere og treffer med første skudd

Fortsatt Sverige?

På spørsmål om det fortsatt jobbes med samarbeid med Sverige selv etter at de har satt i gang anskaffelsesprosessen, svarer Forsvarsdepartementet følgende i en epost:

– Sverige, ved FMV, er en av flere nasjoner som våre eksperter har hatt samtaler med. Det har også vært gjennomført markedsundersøkelser opp mot den internasjonale verftsindustrien. Det svenske verftet Saab Kockums er ett av seks verft som har bidratt med informasjon i denne prosessen.

– Sonderinger og diskusjoner pågår opp mot flere nasjoner, men vi er ikke ferdig med dette arbeidet. Vi ønsker derfor ikke å kommentere nærmere hvilke nasjoner som er mest aktuelle for et fremtidig samarbeid.

Les også: Her er norske stormingeniørers nye framkomstmiddel