Etter lenger tids taushet omkring elektrifiseringsløsningen på Utsirahøyden, kommer Tord Lien og Olje- og energidepartementet (OED) nå med sin forklaring på hvordan prosjektet økte med over syv milliarder kroner på ett år.
I desember 2012 lå anslaget for en fellesløsning med kraft fra land på 9 milliarder kroner. «Sent i 2013» hadde prislappen steget til over 16 milliarder kroner – med et usikkerhetsanslag på 30 prosent.
I verste fall vil dette si en total prislapp på nesten 21 milliarder kroner, om Teknisk Ukeblad forstår redegjørelsen som Olje- og energidepartementet (OED) har publisert på sine nettsider.
Presset i Stortinget
Det har siden årsskiftet vært en presset blåblå regjering som har vært nødt til å svare flere av Stortingets representanter den siste tiden.
Særlig har olje- og energiminister Tord Lien og klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft blitt grillet om prosessene rundt elektrifiseringen av Utsirahøyden i Nordsjøen.
Denne saken har Teknisk Ukeblad fulgt tett, og etter hva vi erfarer skal også Statsministerens kontor ha blitt trukket inn i Utsira-saken.
Frem til Statoil kom med sitt konseptvalg forrige torsdag, har det vært misnøye med ministrenes svar på stortingsrepresentantenes spørsmål.
Både Lien og Sundtoft har blitt kritisert for ikke å dele informasjon med Stortinget, når det har blitt stilt konkrete spørsmål.
Men etter at Statoil presenterte sitt konseptvalg for Johan Sverdrup-utbyggingen, løsnet det i Olje- og energidepartementet.
Like før helgen, litt over en uke etter konseptvalget ble kjent, valgte Olje- og energidepartementet å publisere en flere sider lang redegjørelse for det arbeidet som har blitt gjort knyttet til både elektrifisering av hele området (Utsira High Power Hub – UHPH), og elektrifiseringen av Johan Sverdrup alene.
Les også: Slik blir den største utbyggingen i Nordsjøen siden 1980-tallet
Stor usikkerhet i tallene
Mye av informasjonen i skrivet fra departementet er basert på Statoils beregninger. Deriblant en statusrapport for UHPH-prosjektet fra desember 2012.
OED skriver her at Statoil allerede i 2012 advarte mot at vindkraft kunne være med på å fordyre elektrifiseringsprosjektet med mange milliarder kroner.
Anslaget på 9 milliarder kroner fra 2012 skal ifølge OED derfor ha vært beregnet med stor usikkerhet.
– Det som i stor grad vil påvirke kostnadene ved løsningen er i hvor stor grad det blir full konkurranse i et presset leverandørmarked som domineres av store prosjekt innen vindkraftsegmentet i Europa, heter det i OEDs forklaring.
– Det ble også påpekt usikkerhet om hvorvidt den industrielle tekniske løsningen fra vindkraftindustrien kunne bli benyttet, eller om tradisjonelle petroleumsspesifikke løsninger må legges til grunn i anleggsutformingen, skriver departementet.
ABB om elektrifisering: «Vi setter en boks på et stativ, så trekker vi noen kabler»
Forandringer
Etter oljeselskapenes statusrapport fra desember 2012, og gjennom hele 2013, skal svært mye ha forandret seg, både på pris, og på kraftbehov for Utsirahøyden.
Blant annet ble det en endring i kraftbehovet, som tidligere var anslått til å ha ligget på 250 MW. Sommeren 2013 skal dette ha endret seg til 220 MW. I desember var behovet gått ned til 190 MW.
Syv milliarder kroner på ett år
Ifølge OED skal man på bakgrunn av de foreløpige beregningene av kraftbehovet på sommeren 2013 – altså 220 MW – ha «jobbet med å få anbefalt et konsept med to parallelle likestrømsystemer og med et totalt effektuttak på inntil 300 MW levert fra Kårstø».
Dette skal da ha ført til en drastisk kostnadsøkning – og prisen skal «sent i 2013» ha blitt over syv milliarder kroner dyrere. Da var det omtrent nøyaktig ett år siden forrige anslag på ni milliarder ble lagt frem.
Ifølge OED var dette Statoils vurdering basert på rapporter fra leverandørene Aibel og ABB.
– Da prosjektet fikk endelig underlag fra leverandørene sent i 2013, viste rapportene at denne løsningen ble komplisert og dyr. Investeringene ble av operatøren anslått til over 16 milliarder kroner, skriver OED.
Om Teknisk Ukeblad forstår OEDs redegjørelse riktig, var dette tallet også rimelig usikkert – og kunne ha blitt nesten ytterligere fem milliarder kroner dyrere.
– Dette estimatet (16 mrd, red.anm) var da modnet frem til en usikkerhet på pluss/minus 30 prosent, heter det fra OED.
Ny utredning i siste liten
I verste fall vil dette si i overkant av 16 milliarder, pluss 4,8 milliarder i usikkerhetsanslagene. Dette gir totalt en prislapp på nesten 21 milliarder kroner.
Men det stopper ikke der, ifølge OED, som igjen trekker frem vindkraftmarkedet.
– I tillegg uttrykker operatøren at det er skjedd en til dels betydelig økning i markedspriser som følge av økt aktivitetsnivå, både innen petroleumssektoren og vindkraftsegmentet. (…) Som følge av dette så selskapene seg nødt til å utsette planlagt konseptvalg og studere frem en mer kostnadseffektiv løsning.
Omtrent samtidig som konseptvalget for Johan Sverdrup skulle blitt tatt – i desember 2013 – blir det derfor satt i gang et nytt arbeid med å finne en alternativ kraftløsning for Utsirahøyden. Ifølge OED blir et 200 MW-alternativ utredet.
Prisen på dette skal ha blitt estimert til 13,3 milliarder kroner. Dette inkluderer en reservegassturbin for Johan Sverdrup. Statoil bekrefter for Teknisk Ukeblad at dette ble utredet som et alternativ på en egen plattform.
OED opplyser ikke i sitt notat om hvorfor dette prosjektet skal ha blitt skrinlagt.
Ekspert: En skrinlegging
Eksperter Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med, sier at dersom Statoils ønskede konseptvalg med en 80 MW-løsning går igjennom, er det i praksis en skrinlegging av elektrifiseringen av hele Utsirahøyden.
Dette til tross for at Statoil selv holder muligheten åpen.
– I praksis må alt gjøres på nytt igjen. Dette betyr helt nytt anlegg både på land og til havs, samt legging av nye kabler, sier en kilde.
Frp: – Fullstendig meningsløs symbolpolitikk å elektrifisere hele Utsirahøyden
Går for Sverdrup alene
Det kommer frem i OEDs redegjørelse at Johan Sverdrup-utbyggingen frem mot konseptvalg hadde basert seg på kraft fra land gjennom den planlagte områdeløsningen.
Etter at kostnadene ble bolet opp til over 16 milliarder, gikk Statoil over til en løsning der reservegassturbinen på Sverdrup blir erstattet med et mottaksanlegg for kraft fra land på den ene Sverdrup-plattformen.
Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet, er denne basert på Valhall-løsningen, og har kapasitet på om lag 80 MW. Dette ekskluderer i første omgang resten av Utsirahøyden, og ble også alternativet Statoil valgte å gå for i konseptvalget. ¨
Denne løsningen har en prislapp på omkring 5,5 milliarder kroner, samt usikkerhet på pluss/minus 40 prosent.
Ifølge OED er det med denne løsningen for fase én også beregnet inn mulighet for å elektrifisere resten av Utsirahøyden i fase to.
Dette vil i så fall skje tre år etter fase én, og innebærer et tillegg på 120 MW. Prisanslaget på dette blir anslått til 8,1 milliarder kroner i tillegg – med en usikkerhet på pluss/minus 50 prosent.
Dette betyr at dersom en fullelektrifisering av Utsirahøyden kommer gjennom fase 2 på Utsirahøyden, kan prislappen i verste fall kan bli 19,85 milliarder kroner.
I beste fall kan den bli på 7,35 milliarder kroner.
Statoil til OED: Gassturbiner er billigere
Ifølge OED betyr dette at elektrifisering gjennom to faser er mindre modent enn en selvstendig områdeløsning på 200 MW.
Statoil har for øvrig opplyst departementet om at det blir mye billigere å bruke gassturbiner i fase to.
– Samlet betyr det at kostnadsestimatet ved kraft fra land i to faser er mindre modne enn alternativet med en egen mottaksplattform med kapasitet på 200 MW. En tradisjonell kraftløsning for fase 2 vil ifølge operatøren ha vesentlig lavere investeringskostnader, ifølge OED.
Sikre forsvarlige interne prosesser
Olje- og energidepartementet har i sin nesten fire sider lange utredning ikke nevnt Oljedirektoratets oppdaterte beregninger som ble oversendt departementet for kort tid siden.
Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt disse beregningene som OED har valgt å holde hemmelig for både Stortinget og allmennheten.
I forrige uke svarte olje- og energiminister Tord Lien SVs stortingsrepresentant Heikki Holmås at disse dokumentene blir holdt hemmelige for å «sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser».
Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF), som har jobbet lenge med elektrifiseringen av Utsirahøyden, forventer seg mer informasjon fra Olje- og energidepartementet.
– Det er bra at de kommer med noe, men for meg er ikke dette nok. Jeg forventer at OED legger frem mer, sier Ropstad.
Les også:
– Mye tyder på at Utsira-kostnadene er blåst opp
Statoil måtte velge mer forurensende gassturbin på Gina Krog
