Dronning Eufemias gate Oslos nye praktgate hviler på 1100 pæler av stål og betong, fundamentert til fjell.
Metoden er brukt for å sikre at paradegaten i Bjørvika ikke skal få setningsskader i et område der grunnen nå synker raskere enn forventet, og også forskyver seg horisontalt.
Folk flest er gjerne påpasselig med å påpeke eventuelle skadevirkninger av naboens tiltak over bakken, men under bakken har det ikke vært samme tradisjon for å blande seg inn.
I undergrunnen har det vært mer anarki. Det har vært eksempler der utbyggere har skadet fundamentet til naboen.
Og etter hvert som det har blitt vanligere å pæle til fjell, og det samtidig bygges tett, er de større aktørene nå på vakt.
Frykter skade på fundamenteringen
Statens vegvesen har det siste året vært nøye med å påpeke overfor utbyggerne rundt Dronning Eufemias gate at de må være svært forsiktig med de 1100 pælene av stål og betong som veien hviler på.
Både naboene i form av det kommende hovedbiblioteket, samt kontor- og studentboligene et hakk nærmere Middelalderparken har fått klar beskjed.
“Dronning Eufemias gate (DEG) er bygget på en betongplate som er fundamentert på pæler til fjell. Disse pælene må ikke skades. Dette medfører at spunt for nabobygg ikke kan avstives med stag som bores inn under DEG,” skriver Statens vegvesen i merknadene til nabovarselet.
– Stålkronen på en stagboringsmaskin kan gnage seg gjennom betongen. Når du borer stag kan du teoretisk si at den bare går rett frem, men i praksis kan du få avvik som sklir den ene eller andre veien. Jo større avstand det er fra utgangsposisjonen, jo større kan avvikene bli. Det er enkel geometri, sier prosjektleder Grete Tvedt.
Tvedt forklarer at det er derfor Statens vegvesen påpeker at sikkerhetsavstanden til Dronning Eufemias gate og de av pælene som er av betong, må være ekstra god.
– Dersom man skader en av betongpælene, vil man kunne få en mindre varig konstruksjon.
Les også: Vegvesenet slår setnings-alarm etter sprekk i den hvite prestisjebrua i Bjørvika
Kan skje avvik
– Er det trangt om plassen i området ettersom dere er så nøye med å påpeke dette?
– Det står tett i tett med pæler. Men utbyggerne må fortelle hvordan de ser på det. I teorien ser vi at det er mulig å få dette til uten å skade veien, men det kan skje avvik i praktisk utførelse som utbyggerne må ta høyde for, gjentar Tvedt.
Tvedt viser til at det i Norge har vært en tradisjon for at man relativt uproblematisk har kunnet bore stag under annen manns grunn.
– Man kan ha en diskusjon om hvor langt ned man eier grunnen. Hvis vi har en vei som dette, hvor langt ned eier vi egentlig grunnen. Dette er en problemstilling som kommer mer og mer opp, sier Tvedt.
Hun viser til boring av energibrønner og nye tunneler i Oslo-området. Tvedt understreker at Vegvesenet har en dialog med naboene og forsøker å finne en løsning på utfordringene knyttet til grunnforhold og byggemetoder.
Les også: Grunnen i Bjørvika synker. Men kommunen har kvittet seg med egne geoteknikere
Krav i etterkant
Statens vegvesen har tidligere varslet et erstatningskrav overfor Oslo S Utvikling, fordi de mener at utbyggingen av Barcode har gitt setninger som kan skade infrastrukturen deres.
Oslo S Utvikling har overfor Teknisk Ukeblad sagt at de vil avvente inntil de ser hva de finner av årsakssammenhenger.
I forrige uke meldte Teknisk Ukeblad at Nordenga bru i Bjørvika nå undersøkes av geoteknikere for å forsikre Vegvesenet om at det er trygt å åpne brua for trafikk 5. juni.
Årsaken er at det ble funnet en sprekk ved endestøtten til brua. Det er ventet en konklusjon i løpet av uka.
Les også: Her ser romradaren at bygningene synker
