De fleste nordmenn kjenner til angrepet på In Aménas-anlegget i Algerie i januar, der 40 mennesker ble drept – deriblant fem Statoil-ansatte.
Men terror mot olje og gass-infrastruktur er stadig mer utsatt, selv om angrepene ikke er like voldsomme som på In Aménas-anlegget.
Fra 1980 og fram til tusenårsskiftet var det omtrent 200 angrep mot olje- og gassinfrastruktur verden rundt hvert år. Fra tusenårsskiftet har det i gjennomsnitt vært 380 terrorhandlinger i året.
Det er altså ikke helt ufarlig å starte virksomhet i områder som er preget av konflikt.
Les også: 19 punkter for forbedring av Statoils sikkerhetsarbeid
Farlige steder
Nylig fullførte sikkerhetsrådgiver Knut Erik Fotland i Safetec sin masteroppgave ved University College London. Der så han på antall angrep på olje- og gassinfrastruktur i utlandet og konteksten rundt angrepene.
Fotland fant enkelte trender. For det første ble de aller fleste angrepene utført i Irak, Colombia, Pakistan og India. Felles for alle stedene er at det enten er borgerkrig eller en annen intern konflikt der.
– Ofte er det separatistgrupper som prøver å hindre den undertrykkende staten i å utvinne fra sine kjerneområder. Det er også en del som gjør det av økonomiske grunner, for eksempel ved å sprenge en rørledning og selge oljen på det svarte markedet, sier Fotland til Teknisk Ukeblad.
Kostbart
Dyrt kan det også være. Svimlende dyrt.
I løpet av 2007 angrep den nigerianske terrorgruppen Movement for the Emancipation of the Niger Delta, som ironisk nok har forkortelsen "Mend", en rekke oljeinstallasjoner og rørledninger i Nigeria.
Utregninger i etterkant viste at disse angrepene kostet i snitt 61 millioner dollar, eller rundt 370 millioner kroner i døgnet gjennom hele året.
Totalt sett utgjør det hele 135 milliarder norske kroner i skrivende stunds kurs.
Terrorangrep som dette er grunnen til at økonomer har regnet ut en risikopremie på 10 amerikanske dollar per fat råolje, en sum som altså skal fungere som en slags forsikringssum for slike angrep.
Les også: Dette er sikkerhetssjefens skrekkscenario
Må tenke seg godt om
De fleste angrepene skjer som nevnt i områder der det hersker en intern konflikt, men rent praktisk blir anlegg og oljeledninger som ligger skjult oftest angrepet.
Men for oljeselskaper som vurderer prosjekter i utlandet, må man tenke godt over en oppfatning mange har når de man vurderer sikkerhetsfarer: Marginaliserte folkegrupper.
Ikke nødvendigvis farlig
I masteroppgaven konkluderer nemlig Fotland at mange selskaper gjør en feil når de karakteriserer steder med disse gruppene som farlige å gå inn i.
– Mine funn viser at det er høyere sannsynlighet for angrep mot energiinfrastruktur der det ikke finnes slike grupper. Hvis man jobber med sikkerhet i et oljeselskap, så er det en dårlig indikator å peke ut områder hvor dette er et problem og si at det er noe man må passe seg for. Ofte vil man se etter dette, men det er ikke veldig nyttig, sier han.
– Hvis man har virksomhet som er knyttet opp mot energiinfrastruktur i utlandet, bør man uansett ta innover seg at man blir fanget opp i et risikobilde. Man kan bli utsatt for angrep, sier han.
Les også: «Ingen olje- og gassinstallasjoner trenger ekstra terrorbeskyttelse»
Må tenke sikkerhet
Både In Aménas-angrepet og 22. juli-terroren har sperret opp øynene til mange nordmenn når det gjelder sikkerhet her hjemme.
Knut Erik Fotland mener det er viktig å jobbe med disse spørsmålene hver dag.
– Det blir vanskelig å gjøre en analyse på det norske nivået. Her hjemme har vi jobbet med safety på sokkelen siden 70-tallet. Det har vært og er fremdeles et mantra. Men det er nok ikke så mange nordmenn som tenker så mye på tilsiktede handlinger til vanlig. Forsvaret og politiet øver på disse tingene, og man begynner nå å bli mer klar over det i norsk oljeindustri også, sier Fotland.
– Statoil gjorde om på styringssystemet sitt for et halvt år siden etter In Amenas-angrepet. Terror er ikke lenger et sidespor, det er noe som må løftes opp og håndteres hver dag. Man må tenke på at det er noen aktører der ute som vil gjøre en vondt, sier han.
Les også:
– Statoil forstår ikke forskjellen på «safety» og «security»
