Mens konfliktnivået rundt nye kraftlinjer og ny fornybarkraft er høyt i Norge, bygger danskene ut vindkraft uten de store overskriftene.
Vårt naboland har innført flere tiltak, som gjør det langt mer attraktivt å få en vindturbin til nabo, ifølge en ny rapport fra Bellona:
- Naboer til nye vindkraftverk får kompensasjon for eventuelle verditap. Kan man påvise at huset har falt i verdi, får man erstatning.
- Alle beboere over 18 år som bor under 4,5 kilometer fra en ny vindturbin, får tilbud om å bli medeier i prosjektet.
- Lokalsamfunn kan søke om å få støtte til kompenserende tiltak.
Minivindmøller: Får strømmåleren til å gå baklengs
Tjent med mindre støy
Danmark har som mål å bli helt uavhengig av kull, gass og olje innen 2020. For å få dette til satser danskene på biomasse og vindkraft offshore og på land.
– Det Danmark har gjort, er noe vi bør se nærmere på. Det vil komme mange nye konflikter i forbindelse av utbygging med ny fornybar kraft og nett. Det er ingen tvil om at man vil være tjent med å redusere støynivået, sier Janne Stene, leder for Bellonas klima- og energiarbeid.
Vindkraftorganisasjonen Norwea er ikke overbevist om at det danske systemet egner seg i Norge:
– Vi er ikke overbevist om at en bolig i nærheten av en vindpark vil falle i verdi. Norwea ønsker å fokusere på de positive ringvirkningene ved en vindpark. En utbygging fører ofte til etterlengtet næringsaktivitet i distriktene, sier rådgiver i Norwea, Andreas Thon Aasheim. Han har ikke tro på å innføre en lignende ordning i Norge.
– Mer fornybar energi forutsetter en forsterkning av nettet, og det har vært mye bråk rundt nye kraftlinjer de siste årene. Har dere tro på en kompensasjonsordning for dem som blir rammet av nettutbygging?
– Grunneiere som sier ja til vindkraftutbygging får betalt for grunnen de avstår. Kompensasjonen per turbin ligger typisk i intervallet 60 000–80 000 per turbin, men det er selvsagt avtalefrihet her. Det finnes ingen tilsvarende ordning for nettutbygging, som kan oppleves som om det bare gir ulemper. Det er en utfordring. Det hadde selvsagt vært lettere om man bare kunne dele ut rundhåndet med kompensasjon til de som blir rammet, men det kan man ikke gjøre. Det ville blitt for dyrt.
Les også: Her planlegges innlandets første vindpark
Nei fra Borten Moe
Ideen om at Norge også skal ha en kompensasjonsordning er ikke ny.
I mars i år foreslo Energiutvalget å innføre en kompensasjonsordning for store ledningsprosjekter. Det ville gjøre det enklere å få prosjektene gjennom, mente utvalget.
Energiminister Ola Borten Moe (Sp) sa den gang at det var Vil ikke gi kommunene nettkompensasjon .
Les også: – Borten Moe gjør det umulig å nå fornybarmålet
Versting
I rapporten fra Bellona gjennomgås ordningene for økonomisk støtte til fornybar energi i 31 land i Europa.
Norge er i verstingklassen når det gjelder langsiktige planer for kraftmarkedet, mener Bellona.
– Vi har i dag en kraftproduksjon som i det store og hele er ren, men fremdeles er over halvparten av forbruket vårt fossilt. Det er derfor flott med grønne sertifikater, for det gir oss muligheten til å konvertere en del av vårt fossile energibruk. Men vi må nå sikre at den nye produksjonen går til å konvertere vår fossile energibruk, sier Stene.
Fikk du med deg disse sakene?
– Vindmøller bør bygges med luftskip
– De grønne sertifikatene er som gift for kraftmarkedet
