Produksjon av olje og gass innebærer alltid en viss risiko for farlige situasjoner. Av konsekvensene som er mest fryktet er ukontrollerte utblåsninger – såkalte blowouts.
BOP
Ifølge Store Norske Leksikon er en blowout en utstrømning av væske eller gass fra en brønn som ikke lar seg stenge.
– Under boring kan utblåsninger hindres eller stanses ved å stenge ringrommet mellom foringsrøret og borestrengen ved hjelp av boresikringsventilen – Blow out preventer (BOP). Med dette utstyret kan man om nødvendig også kutte borestrengen og på den måten stenge hele brønnen, ifølge leksikonet.
Teknisk Ukeblad presenterer her et knippe videoer fra forskjellige steder i verden der det går galt, både onshore og offshore.
Les også: Dette er de ti største oljeutslippene i historien
Spøkelsesbrønnen
I Norge er den mest kjente hendelsen den såkalte Bravo-utblåsningen 22. april 1977.
Under vedlikeholdsarbeid på en produksjonsbrønn begynte brønnen å blåse ut olje, fordi brønnen ikke var skikkelig trykkstabilisert med boreslam. Den 30. april, etter hjelp fra amerikanske brønndrepere, ble brønnen stengt. Oljeutslippet var på mange tusen tonn olje.
Siden Bravo-utblåsningen har det vært et knippe hendelser på norsk sokkel.
Blant hendelsene var gassutblåsningen på Snorre A i 2004, samt den såkalte Spøkelsesbrønnen: Saga 2-4/14, like nordøst for Ekofisk-feltet. Sistnevnte skjedde i januar 1989.
– Hvert eneste døgn i nesten ett år strømmet 20 000 fat olje ut i grunnen under havbunnen, skriver Petroleumstilsynet i en artikkel om undergrunnsutblåsningen.
Les også: Blåskjell oppdager lekkasjer
14 måneder senere
Det var under boringen av brønn 2/4-14 med innretningen Treasure Saga at man plutselig møtte høyere trykk enn beregnet.
Mannskapet forsøkte først å plugge brønnen, men sementpluggen brøt sammen. Det oppstod kraftig gassutvikling på boredekket, og utblåsningsventilen på havbunnen ble stengt, ifølge Ptil.
Man forsøkte å stabilisere brønnen ved å pumpe tungt boreslam ned via drepelinen. Dagen etter røk drepelinen brått og riggen måtte trekke seg unna.
Saga 2/4-14 var den andre utblåsningen på norsk sokkel. Brønnen ble ikke drept før i desember – nesten ett år senere.
– Først i mars 1990 kunne Saga forlate en forsvarlig plugget brønn. Da hadde det gått 14 måneder siden hendelsen startet, heter det i Ptil-artikkelen.
I tillegg til Snorre A, Saga 2-4/14 og Bravo-utblåsningen, har det vært ett alvorlig tilløp til utblåsning. Det var på Gullfaks C i 2010.
– Hendelsen på Gullfaks C var svært alvorlig. Under marginalt endrete omstendigheter kunne dette resultert i en storulykke, ifølge Petroleumstilsynet.
Les også:
Oljeleverandørene har kuttet 4000 innleide det siste året
– Det virker risikabelt å utdanne seg til jobb i oljebransjen
1 uke overtid i Nordsjøen: 82.362 kroner
