VATS/OSLO: Tåka ligger tungt over grå vestlandsfjell en novemberdag. Ytterst på neset ser man konturene av enorme plattformben fulle av rust.
Livets dager er talt og jobben er gjort. Her kommer plattformene for å la seg hogge opp.
Opphoggeri
Det knases og knuses i gamle plattformkonstruksjoner på AF Decom Offshores anlegg i Vats. Aktivitetsnivået er høyt og på rad og rekke står stålkonstruksjoner klare til å deles i små biter.
Men Norges nye milliardindustri kommer med en bismak.
Ingen vet med sikkerhet hvor mye tungmetaller i form av støv som til slutt havner som nedfall i havet og spres i fisk, krabber og annen sjømat.
Ingen myndigheter ser ut til å ha et ønske om å vite det, heller.
AF Decom Offshore har alle tillatelser i orden til å hogge opp oljeinstallasjoner – vegg i vegg med Raunes Fiskefarm.
Bare noen meter skiller de to partene. Fiskefarmen skulle forbli nærmeste nabo, som et miljøalibi når plattformopphoggingen kom i gang.
Surere hav: – Alvorlig utfordring for livet i havet
Fisk og fiender
I dag lever ikke de to næringene hånd i hånd, men har møttes to ganger i retten. Fisken var på plass først, men kommunen vil ha næringsvirksomhet og arbeidsplasser.
Det lille lokalsamfunnet er splittet og steile fronter kjemper mot hverandre. Venner er blitt bitre fiender.
Konvolutter med hvitt pulver fra anonyme avsendere havner i postkassen til fiskens forsvarere. Postkasser har til og med blitt sprengt.
Imens fortsetter AF Decom Offshore å få inn nedstengte oljeinstallasjoner som skal kappes opp. Verdifulle metaller og råvarer gjenvinnes etter klipping og skjæring.
Det skjer på en padding, en asfaltflate. Alt som havner der, skal tas hand om, feies, spyles og renses før noe går ut i vann. Støv og partikler på bakken skal spyles for å tas inn i vannrenseanlegget.
Les også: Slik så havet ut etter lastebøye-hogging
Klif: Klif: Feil om miljøsituasjonen i Vats
.png){kind=logo}
For slappe krav
Utslippsgrensene til bedriften justeres stadig – nedover, det vil si skjerpes. Ikke fordi myndighetene finner ut at AF Decom Offshore slipper ut for mye, men fordi Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) regler hittil har vært for slappe.
AF Decom Offshore har selv satt i gang målinger og rensetiltak før kravene var endelig formalisert.
Siden AF Decom Offshore startet opphoggingen av plattformer i 2004, har bedriften hatt nødvendige tillatelser, deriblant grenser for en del utslippskomponenter fra renseanlegget til sjø.
Etter at det nye renseanlegget ble bygget har tillatte utslippskomponenter ligget på et nivå mellom 10 og 300 ganger lavere enn tillatelsen tilsier, ifølge AF Decom Offshore.
– Bedriften er proaktiv, sier Ingrid Martinsen, som leder seksjon for kjemisk og metallurgisk industri i Klif.
Til luft
Men ingen snakker om de store mengdene utslipp til luft som kommer fra skjærebrenningen og klippingen av metallet. Metallet er ofte fullt av maling og andre plattformdeler har vært en del av produksjonsutstyret.
For eksempel kan stigerørene fra plattformene ha avleiringer som inneholder kvikksølv og andre tungmetaller fra oljeproduksjonen.
I noen tilfeller kan avleiringene også være lavradioaktive.
Les også: Vil fôre fisk med korn og erter
– Som å tygge grus
En fiskebåt tøffer av sted forbi AF Decom Offshores anlegg, mens røyken siver opp fra kutting og skjærebrenning.
Lange blikk utveksles mellom fiskere og anleggsarbeidere, men ingen hilser. Lokale fiskere hevder hardnakket at store mengder kvikksølv og andre tungmetaller har forsvunnet ut i fjorden de lever av.
– På dager med mye aktivitet går man rundt og tygger på grus, sier partner i Raunes Fiskefarm, Kjell Inge Kvamen.
Raunes Fiskefarm har nå avviklet fiskeoppdrettet sitt. Samarbeidspartneren deres tør ikke lenger drive oppdrett så nær AF Decoms anlegg.
Nå driver Aga Halibut, et samarbeid med Raunes Fiskefarm, oppdrett av kveite i lokalene. Aga Halibut hadde tidligere planer om å sette ut fisk på områder rundt Raunes.
De planene er nå skrinlagt på grunn av frykten for utslipp av tungmetaller til sjø.
Kvikksølv påvist
Klif konkluderer med at Vatsfjorden i henhold til EUs vanndirektiv fra 2000 er av «god kvalitet».
Rapporter fra Niva fra 2010 viser at målinger av kvikksølv i etasjemose rundt AF Decoms anlegg har økt 25 ganger fra 2009.
I 2009 viste målinger spor av kvikksølv 300 meter utenfor AF Decom Offshores base i Vats. Nyere målinger viser at kvikksølvinnholdet er halvert etter dette.
Også målinger tatt av store støvmengder funnet på et loft hos Raunes Fiskefarm viser innhold av kvikksølv og andre tungmetaller.
Men Klif mener disse målingene ikke er utført på den rette vitenskapelige måten og vil derfor ikke gå god for innholdet.
Ingen er trygge på at fisk og sjømat i Vatsfjorden er uberørt av utslippene fra demoleringsvirksomheten.
Fjorden er en såkalt terskelfjord, det vil si at den svært dype fjordarmen har en grunne mot Yrkefjorden og Nordsjøen. Det kan bety at vannutskiftningen ikke er så god.
Yrkefjorden, som ligger rett utenfor AF Decom Offshores anlegg, er en svært viktig fiskefjord med mye sild og makrell. Den er også et viktig gyteområde.
Les også: – Miljøgifter er mer personlig pleie enn industri og landbruk
Eksperter venter på grønt lys
Utslipp av kvikksølv og andre miljøgifter ville kunne få katastrofale konsekvenser for sjømaten i området.
– Fiskeriet har pågått i hundrevis av år og det må få fortsette. Men med kvikksølv i nærmiljøet er det ikke forhold som vi kan leve av å selge sjømat fra, sier Sigbjørn Langhelle, daglig leder i Raunes Fiskefarm, mens vi tøffer av sted.
Verken Mattilsynet eller Nifes (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) er koblet inn for å sørge for at sjømatsikkerhet blir ivaretatt. De vil, men kan ikke før de får en offisiell henvendelse. De får riktignok utslippssøknader på høring, men føler ikke alltid at de blir tatt hensyn til.
– Mattilsynet kommer først inn etter at skaden har skjedd. Vi får tilsendt prøver og skal ta stilling til det og om det er behov for å gi ernæringsråd eller omsetningsforbud, sier seniorrådgiver Harald Nordås i Mattilsynet.
Nifes sitter klar til å gi råd, men blir heller ikke bedt om å vurdere sjømaten.
– Det ville vært naturlig om vi ble spurt, enten direkte eller via andre, eller som høringsinstans. Trygg sjømat er hva vårt statsoppdrag går ut på. Det er svært interessant for oss å bidra på dette feltet, sier Amund Måge, forskningssjef i Nifes.
Tillitssvikt
AF Decom Offshore har hyret inn Niva (Norsk institutt for vannforskning) til å utføre et miljøovervåkningsprogram. I lokalsamfunnet i Vats har Niva mistet all tillit. Ifølge Klif skyldes det en misforståelse om prøvetaking av krabber.
Ifølge motstandere av demoleringsanlegget er det langt høyere verdier av tungmetaller enn det Niva har kommet frem til. Klif mener prøven utgjør det samme resultatet, men ulikheten er at Niva måler tørrvekt mens andre prøver måler våtvekt.
Ifølge Norges Fiskarlag og Raunes Fiskefarm skyldes det snarere at Nivas lokale bidragsyter, fiskeren Arve Hersdal, ble sparket fra oppdraget på grunn av noen kritiske utsagn i media.
Teknisk Ukeblad møter Ingvild Marthinsen og kollega senioringeniør Randi Warland ved Klifs lokaler i Oslo. De er ikke enig i at oversikten over demoleringsbransjen generelt er for dårlig. Klifs oppfatning er at dårlig naboforhold, misforståelser og mistillit har kraftig forsterket konfliktene i Vats.
Opphogging av offshorekonstruksjoner, demolering, er en ny milliardindustri i Norge. Derfor er heller ikke regelverket og myndighetskrav finslipt. Det innrømmer også Klif. Nå er de siste reviderte kravene til AF Decom Offshore sendt ut på høring. Målet er at disse skal sette en standard og harmoniseres for alle de fire demoleringsanleggene i Norge.
Denne gangen er utslippskravene til sjø skjerpet, delvis også på grunn av de allerede lave utslippene AF Decom Offshore har vist. Kværner Stord oppfyller kravene med sitt renseanlegg.
Les også:
Slik vil de lage en ny øy i Oslofjorden
Luftproblem
Klif erkjenner at episoder med forhøyede utslipp til luft har vært et problem, og har varslet nye krav til støvnedfall på fem gram per kvadratmeter per 30 dager.
Denne grenseverdien er satt i samsvar med forurensningsforskriften, og er de samme kravene som til skipsverft. Dette støvet regnes som rent, i motsetning til det som slippes ut fra AF Decom Offshore. Men det er den virksomheten Klif mener ligger nærmest demoleringsindustri.
Et annet aspekt er at det totale arealet til AF Decom Offshore utgjør 70 000 m². Tillater man 5 gram per m² per 30 dager tilsvarer det ubegripelig mange kilo med tungmetallstøv i måneden.
– Klif må ha bomma litt her. Etter Norges Fiskarlags oppfatning må en her heller operere med en «nullutslippsvisjon». Å gi en utslippstillatelse med slike vilkår vil sannsynligvis heller ikke bidra til å redusere konfliktene mellom de berørte partene, sier rådgiver i Norges Fiskarlag, Jan Henrik Sandberg.
AF Decom Offshores pressetalsperson Evy M. H. Lærdal bekrefter at bedriften har en utfordring med å få minimert utslippene til luft.
– Støvet er vår utfordring. Tiltak som maskinell rengjøring av overflaten hjelper. Vi ser også på nye metoder for kutting av stålet for å redusere støvet. Vi driver et kontinuerlig arbeid med å forbedre aktivitetene våre, både med tanke på miljø og effektivitet, sier Lærdal.
Mens veien blir til
Klif mener å ha en erfaringsbasert tilnærming, hvor de gir utslippstillatelser og så regulerer etter hvert som de får mer overblikk over hva man har av utslipp.
– Helt fra oppstart stiller vi krav til støy og utslipp til vann og luft til bedrifter. Bedriften har plikt til å overvåke og dokumentere alle potensielt miljøskadelige utslipp, og jobbe for å redusere utslippene. Klif går gjennom dokumentasjonen, og vil stille mer detaljerte utslippskrav dersom det er nødvendig for å hindre uakseptabel forurensning, sier Marthinsen i Klif.
Tilbake i Vats sitter tre frustrerte fiskere og titter over på nabotomta. De er ikke prinsipielle motstandere av demoleringsindustrien i Norge.
Men de frykter at utslippene ikke forebygges på en god nok måte og uten hjelp fra organer med spisskompetanse på sjømattrygghet.
– Vi vil gjerne ha uavhengige målinger i stedet for Niva. Nifes er et godt alternativ, sier Langhelle i Raunes Fiskefarm.
Fiskerinæringen mener de blir oversett og ofret til fordel for den gigantiske petroleumsnæringen. Fiskerne i Vats frykter at de til slutt må selge sjømat av dårlig kvalitet. Det er en følelse av å være David mot Goliat.
– På sokkelen opererer forvaltningen med en visjon om «null miljøskadelig utslipp». Det prinsippet må også gjelde siste fase av virksomheten, når offshoreinstallasjonene skal hogges opp i fjordene. Hvis en ikke klarer å forvalte denne fasen av petroleumsvirksomheten på en tilfredsstillende måte, vil det også kunne redusere mulighetene for framtidig dialog og sameksistens mellom norsk fiskeri- og petroleumsnæring, sier Sandberg i Fiskarlaget.
Les også:
Teknologene kan bli de nye værgudene
Er hun Norges eneste klimadoktor?
