TRONDHEIM: I to år har professor Sveinung Løset ved NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport ledet arbeidet i forskningsprosjektet SAMCoT (Sustainable Arctic Marine and Coastal Technology).
Hands on
Interessen for bærekraftig maritim- og kystteknologi har ikke akkurat blitt mindre fra omverdenen siden starten.
– Arktis er blitt et brennhett tema, sier han med en viss ironi i stemmen.
I motsetning til mange andre som snakker om og jobber med teknologi og bruk av Arktis, har han tilbrakt mye tid i de kaldeste deler av kalotten.
– Jeg krever at en doktorgradsstipendiat på feltet faktisk har hatt is eller permafrost under føttene og kjent kulda på kroppen, sier han, og opplyser at han er med på så mange ekspedisjoner som mulig ut i felten selv.
– Jeg liker å være «hands on», sier Løset.
Les også: Avblåser arktisk olje- og gassbonaza til havs
Forsiktig start
Samcot begynte i 2011 som et åtte-årig forskningsprosjekt med NTNU, UNIS og Sintef som initiativtakere. Budsjett første året var på 26 millioner kroner.
Invitasjonen gikk til utvalgte norske og europeiske bedrifter Forskningsrådet og NTNU mente kunne ha interesse av å være med. Alle sa ja, og første året var det 17 deltakere. Nå er det 19.
Budsjettet for 2012 vokste til 46 millioner kroner. Forskningsrådet bidrar med 10 millioner kroner i året, næringslivet med resten.
Målet med Samcot er å finne ut hvordan «Den blå industrien» kan bringes nordover, på en trygg og god måte, både for ressursene og for menneskene.
Fokus er på de tekniske kravene som må stilles til utstyr for å operere i tøffe arktiske forhold for å kunne høste av ressursene, ikke bare olje- og gass, men også utskiping av mineraler og etter hvert gruvedrift på havbunnen, «ocean mining».
Les også: Her er verdens første forskningsstasjon på ski
Komplisert
Samcot inngår i Norges Forskningsråds SFI-ordning (SFI – senter for forskningsbasert innovasjon). SFI skal styrke innovasjon gjennom langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoU-intensive bedrifter og forskningsmiljøer.
– Samcot er delt i to innovasjonsområder; konstruksjoner som skal tåle arktiske forhold samt kystutvikling, det vil si infrastruktur og erosjonsbeskyttelse, sier Løset.
Bakteppet er endringer i klimaet. Isen trekker seg tilbake, større deler av Arktis er isfri deler av året. Det åpner for nye muligheter for skipstrafikk og høsting av ressurser.
Det skaper imidlertid også nye problemer. Smelting av permafrost fører til erosjon og skader på naturen. Infrastruktur, som rørledninger, ilandføringsterminaler, bygninger og transport må planlegges og bygges på andre måter når bakken ikke er bunnfrosset hele året.
– Hva er så spesielt med Arktis sammenlignet med andre hav- og landområder, spør Løset retorisk, og fastslår at ca. 20 prosent er spesielt:
– Det første du legger merke til er is – is store deler av året.
Det betyr at konstruksjonene – enten det er olje- og gassutstyr eller skip – må konstrueres for å tåle is, eller kobles raskt av for å berges fra isfjell.
Løset forklarer om ulike istyper, tykkelser, hvordan isfjell drifter i loop og kan skifte driftsretning med tidevann og hvordan noen er så store at det vil være umulig å taue dem bort.
– Designfilosofi er viktig. Vi skal ikke si om oljeselskapene skal velge plattform A eller B, men gi dem fakta som beslutningsgrunnlag, påpeker han.
Shell om Arktis: – Kuppelen knuste som en ølboks
Internasjonal kompetanse
Arbeidet i Samcot er derfor delt opp i seks arbeidsgrupper og -pakker. (Se faktaramme). Felles er at forskningen og utviklingen skal komme både utdanningsinstitusjoner og næringslivet til gode.
Det er 22 doktorgradsstipendiater knyttet til Samcot, 30 prosent kvinner. Halvparten av PhD-ene er norske. Seks er rekruttert fra Moscow Institute of Physics and Technology (MIPT), som siden 1956 har fostret 10 nobelprisvinnere i fysikk.
Løset er imponert og fornøyd over at de har klart å trekke til seg doktorander i toppsjiktet.
– Den blå økonomien er viktig for Norge, det er vår Silicon Valley. Vi skal bidra til at næringslivet kan utvikle seg. Vi må sørge for ny kunnskap og å utdanne mennesker næringslivet trenger, sier Løset.
Han utelukker heller ikke at det kan bli noen «spin-off»-bedrifter fra NTNU i kjølvannet av Samcot.
Løset regner med at budsjettene vil være stabile framover. I tillegg til arbeidet i Samcot, er det full anledning for deltakerne å ha assosierte prosjekter der det spilles på ekspertisen i Samcot.
– Da finansierer oppdragsgiver, og bestemmer selv om resultatet skal være åpent for alle, eller reserveres. Hittil har vi bare hatt åpne prosjekter, blant annet med Statoil, sier Løset.
Les også: Bygger verdens største atomisbryter
Nasjonalt løft
Det er liten tvil om at norske myndigheter legger opp til at norsk teknologi skal være i førstedivisjon.
Samcot vil nemlig jobbe tett opp mot et annet NTNU-ledet forskningsprosjekt, AMOS (Autonomus Marine Operations and Systems), som er en videreføring av CESos, Centre for Ships and Ocean Structures, et prosjekt som startet i 2003.
Løset peker på at Samcot vil bidra til å utdanne mange teknologer med Arktis-kunnskap som kan løfte norsk næringsliv i Arktis.
– Kunnskapen skal flyte til industrien, men vi venter også å få kunnskap tilbake gjennom arbeidsgruppene. Det skal være en vekselvirkning hvor industrimedvirkning skal øke relevansen av vår forskning, sier Løset.
Les også: «Arktis er ikke til salgs»
