– Det gjelder å bare ha de gode ideene, det er jo det som er essensen. Håper jeg!
Isak Wilsoff (23) er blant de som har tilbragt helgen i et hav av trepinner, ståltrådull, silkepapir og nylonstrømper.
Målet er en plass på en av de mest høythengende studieretningene i landet; arkitektur eller industridesign ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
Teknisk Ukeblad besøker skolen idét dag to av den felles opptaksprøven er i gang.
Aspirantene svetter over den forventede logikkoppgaven. De har levert de beste hjemmeoppgavene og blitt invitert til opptaksprøve på skolen.
Nå må de bevise at de også kan lage gode produkter uten tilgang til eksterne hjelpemidler og god planleggingstid.
Les også: De mest populære studiene
Regner på iskrem
Dette året skal de regne på hvor mange iskremkuler de får ut av en boks om de halverer størrelsen på dem.
Tidligere denne helgen har alle tømt vesker og lommer, systematisert innholdet etter egne kriterier og flettet nye objekter fra hjemmet sitt inn i dette systemet.
Tre korte setninger er alt de får for å forklare valgene de har tatt.
Opptaksprøvedeltakerne har også laget collage og en tredimensjonal form av "orden i uorden" og "uorden i orden", bygget et rom basert på et maleri og regnet på arealet av en sekskant satt sammen av sylindere - alt med ulike former for papir som hovedmateriale.
– Noe å bryne seg på
Etter matteoppgaven er det obligatorisk lunsjpause, og arkitekt- og industridesignspirene samler seg ute på gresstaket til høgskolen for å utveksle erfaringer. Det er ikke noe forbud mot å snakke sammen om oppgavene.
Intense diskusjoner om studievalgstrategier (flere setter arkitektur på topp, siden det har høyest inntaktssnitt) og geometri ("du kan sette flere trekanter sammen, så det blir en firkant, ikke sant") fyller området.
For Benjamin Rodal (23) og Isak Wisloff (23) er det allsidigheten ved arkitektur- og industridesignfagene som er tiltalende.
– Alt er jo industridesign. Den ideen er forlokkende, sier Rodal. Isak Wisloff er enig. Han vil bli møbelsnekker.
– Muligheten til å både skalere opp til store forhold og vinkle ned til ting som befinner seg i rom, til mine interesser, er grunnen til at jeg er her i dag, sier han.
.png){kind=logo}
De to valgte ulike strategier på hjemmeoppgaven. Benjamin gikk for en konkret innfallsvinkel, mens Isak satset på et helt abstrakt produkt - for at sensorene ikke skulle få for mye å være uenige i.
– De må få noe å bryne seg på, mener han. De to har forberedt seg ved å lese litt på matten som de "glemte for mange år siden" og sett på gamle prøver, men de tror det kan være hemende å forsøke å forberede seg på det kreative.
Les også: Disse studerer mest
Tilgjengelig for alle
Opptakskomiteen til AHO bruker mye tid på å bestemme oppgavene som skal gis, både i hjemme- og skoledelen av opptaket.
Komiteen legger vekt på å høste erfaringer fra tidligere opptaksprøver, forteller Siv Svanåsbakken, som er ansvarlig for gjennomføringen av opptaksprøvene. Oppgavene ble blant annet tidligere kritisert for å bruke for mye fagterminologi og internspråk.
Svanåsbakken mener forenklingen av språket i oppgavene er et av de viktigste grepene skolen har gjort.
– Det er viktig for AHO at de er tilgjengelige for alle, ikke bare for "sønner og døtre" av personer i miljøet, sier hun.
Leder for studieadministrasjonen, Berit Skjærvold, forteller at de i staben som ikke er fagpersoner gjerne tester oppgavene på seg selv før de godkjenner dem.
– Kan vi forstå dem, kan alle det, humrer hun, og legger til at tilgjengeliggjøringen kan ha lagt grunnlaget for at søkermassen er mer mangslungen enn før.
Les også: IQ-tester alle søkere
Oppgaver i endring
Upraktiske oppgaveformater er også noe høgskolen har tatt et oppgjør med. Skjærvold forteller om modeller så små at det var utfordrende for aspirantene å bygge dem, og for sensorene å bedømme dem. Om tegninger av hundesleder i fart som ikke ga mer informasjon enn at noen studenter var flinke til å tegne ting i fart.
– Nå er vi mer opptatt av å se på rom og form, og hvordan studentene er kreative. Søkerne står mye friere nå enn tidligere, forteller hun. Skolen legger vekt på at det skal være gøy å jobbe med oppgavene.
Inne i prøvelokalene er det foreløpig få smil, men raske håndbevegelser og konsentrerte blikk. Det nærmer seg innspurt for opptaksprøvens siste oppgave. Noen jobber nå stående, andre har tenkepause med pannen på pulten. Det knytes, brekkes, knipes og knakes.
De skal enten bygge en skall- eller hudkonstruksjon basert på et dyr de synes er spennende og smart, eller lage en konstruksjon hvis eneste formål er å vise gode hensikter.
Les også: Dette studiet gir ingeniørlønn etter to år
Populære studier
Studiene ved AHO er populære.
I år er det 13 søkere per studieplass på arkitektur og fire per plass på industridesign. Nesten 2000 søkere hadde disse to studene på ønskelisten til Samordna opptak. 922 hadde ett av fagene på førsteplass.
I motsetning til tilsvarende studier i Trondheim og Bergen, har ikke AHO krav om realfag eller motivasjonsbrev og intervju. En som har vært på opptaksprøve, klager på nettopp dette.
– Jeg føler ikke at de blir kjent med meg som person. Jeg skulle gjerne hatt muligheten til å vise hvem jeg er, hva jeg har gjort tidligere og hva som er min motivasjon for dette studiet, sier han.
Berit Skjærvold sier skolen tidligere har praktisert motivasjonbrev, men at dette slo uheldig ut for de yngre studentene som ikke hadde så mye erfaring.
– Dessuten viser studentene at de har motivasjon ved å stille opp på disse opptaksprøvene, påpeker hun.
Les også: Her lønner utdanningen seg mest
Ulike krav
Skjærvold er ikke redd for at manglende krav om realfag fra videregående skal gjøre studentene mindre egnet til å gjennomføre studiet.
– I Norge er generell studiekompetanse nok til å komme inn på de fleste studier, og det anser vi som tilstrekkelig matte. Her på høgskolen får de den grunnkompetansen de trenger til å jobbe med arkitektur og industridesign.
Hun forteller at skolen også gjerne vil bort forestillingen om at søkerne må ha gått på forberedende tegnekurs for å ha en sjanse til å komme inn, slik mange gjorde tidligere.
– Du må ikke kunne regne for å klare deg på opptaksprøven. Du må egentlig ikke ha utpregede tegneferdigheter heller, sier Skjærvold.
– Det som er viktig er at deltakerne får mulighet til å bruke andre teknikker for å vise hva de kan på opptaksprøvene. Det viktigste er evnen til gjennomføring, og at de viser kreative evner og hvordan de går inn i form.
Rivende utvikling
Berit Skjærvold tror den store interessen for arkitektur- og industridesignfag bunner i at folk, enten de er unge eller gamle, har lyst til å skape noe.
– AHO har tidligere blitt kritisert for å ikke gi studentene tydelige signaler på hva de faktisk kommer til å jobbe med. Hvordan sikrer dere at folk vet hva de går til?
– Det er kanskje enklere å vite hva en arkitekt gjør, enn hva en industridesigner gjør, fordi den grenen er i så rivende utvikling, med service- og produktdesign, og interaksjonsdesign, som vil si samhandlingen mellom menneske og maskin. Så man vet hva fagene er, men ikke nødvendigvis likke godt hva man går til, sier Skjærvold. '
Hun understreker at skolen jobber mye med informasjonsarbeid på messer og nettsider for å sikre at feltet og kunnskapet om fagene er oppdatert.
Les også: Høy utdanning lønner seg ikke alltid
Både Skjærvold og Svanåsbakken er mektig imponert over hva arkitektur- og industridesignaspirantene klarer å skape i løpet av et par helgedager.
– Det hender at vi tenker "å, den kunne jeg tenke meg å pynte kontoret med", men det kan vi jo ikke, smiler Skjærvold. Etter sensuren blir alle verkene kastet. Likevel har digitaliseringen gjort det mulig å bevare flere av oppgavene enn tidligere, siden hjemmeoppgavene leveres digitalt.
Den siste oppgaven i den siste opptaksdagen er nummerert og sirlig plassert på pulten for vurdering. Denne uken vil sensorene vandre pultelangs med sine skjemaer og vurdere oppgavenes originalitet, kreativitet og, som konkret nevnt i en av oppgavetekstene, stabilitet.
Deltakerne er svært opptatte av hva som forventes av dem, og praten går livlig da de forlater åstedet, om ulike løsninger og frykten for å ha misforstått oppgavene. En stemme skjærer gjennom, med tydelig henvisning til ett av kriteriene som skal oppfylles.
– Hvis modellen min faller nå, så klikker jeg ass.
Les også:
Norske studenter utviklet undervannsfallskjerm
Nå skal færre studenter få toppkarakter
