Etterretningstjenestens nye overvåkingsfartøy Marjata ankom Norge søndag. Skipet har en kostnadsramme på halvannen milliard kroner.
Skroget er bygd i Romania og er blitt slept derfra til Norge. Søndag ankom det Tomrefjorden, og verftet Vard Langsten skal bygge skipet ferdig.
– Fartøyet vil bli en viktig brikke i videreføringen av E-tjenestens oppdrag i nordområdene. Det utgjør en moderne kapasitet som skal bidra til å sikre tjenestens informasjonsbehov de neste 30 årene, sier sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen.
I 2016 avløser fartøyet dagens Marjata som har vært i operativ drift siden 1995.
Les også: Italiensk verft skal bygge Norges nye polarskip
Strategisk viktig
Etterretningstjenesten har operert fartøy for overvåking av militær aktivitet i Barentshavet i snart 60 år. Først med innleide kapasiteter, og fra 1966 med egne fartøy.
Dagens fartøy har nådd sin forventede tekniske levetid, og Stortinget vedtok i 2010 å bygge et nytt skip.
– Kontroll med utviklingen i nordområdene er strategisk viktig for Norge. Stortingets beslutning i 2010 om å investere i nytt etterretningsfartøy er et signal om at kontinuerlig norsk tilstedeværelse i disse områdene prioriteres høyt, sier Grandhagen.
Teknisk utfordrende
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har fått ansvaret for anskaffelse av skipet og utrustningen av det.
– Dette er et interessant og teknisk utfordrende prosjekt. Vår rolle er å sikre at fartøyet blir i henhold til krav fra Etterretningstjenesten. Vi har et usedvanlig godt samarbeid med Vard Langsten, og vi ser fram til å komme i gang med utrustningen, sier assisterende prosjektleder Odd Magne Nilsen i FLO.
Vard Langsten vant kontrakten høsten 2011, etter å ha konkurrert med flere andre norske verft om oppdraget. For Etterretningstjenesten var det spesielt viktig at et norsk verft fikk ansvaret for byggingen.
Verftet i Romsdal bygde også det nåværende Marjata på begynnelsen av 1990-tallet.
Les også: Her er Norges nye panservogn
– Utfordrende
Allerede i 4. kvartal i år skal det nye etterretningsfartøyet leveres fra Vard Langsten. Prosjektleder Roar Gjerde ser på oppdraget som teknisk utfordrende.
– Det stiller store krav til oss, men det er det vi liker. Det hever kompetansenivået i hele organisasjonen, sier Gjerde til Teknisk Ukeblad.
Han kan ikke si hvor mange av de 200 ansatte ved verftet som vil være involvert i arbeidet, og heller ikke om Forsvaret har krevd sikkerhetsklarering.
Design-justering
Skipets basisdesign er utført av LMG Marin i Bergen. Detaljdesign er uført av Vard i nært samarbeid med LMG Marin og Forsvaret.
– Vi bygger på erfaring med skrogform og design for flere skipstyper. Dette fartøyet er utformet for å takle bølgestrukturen og sjøtilstand som er typisk for Barentshavet, sier Gjerde.
Ifølge Forsvaret har de nå gått bort fra den karakteristiske brede akterenden, Ramform, til et mer ordinært skrog.
Under design er det i tillegg til bølgestrukturen i Barentshavet, tatt hensyn til rask forflytningsevne, sjøegenskaper og drivstofforbruk.
Skipet er 126 meter langt og 23,5 meter bredt.
På spørsmål om skipet får diesel-elektrisk framdriftssystem, hvem som er leverandører, får vi beskjed fra Vard om at det er taushetsbelagt informasjon verftet ikke kan gå ut med.
Les også: Alle norske kampfartøy får fjernstyrte våpenstasjoner
Ramform
Da dagens «Marjata» ble bygget på første halvdel av 1990-tallet, var dette det første skipet med Ramform – oppkalt etter skipsingeniøren Roar Ramde.
I 1993 bestilte PGS det første seismikkfartøyet med tilsvarende konstruksjon.
Skroget til det nye etterretningsfartøyet er bygget ved Vards skrogverft i Romania. Utrustningen skjer ved samme verft som leverte Marjata III. Forsvaret tok skipet i bruk i 1995.
Det er foreløpig ikke avgjort om det nye skipet også skal hete Marjata, i så fall Marjata IV. Det første Marjata-fartøyet ble tatt i bruk i 1966 og var i bruk fram til 1975, da Marjata II ble satt inn i tjeneste.
Prisjustert
I regjeringens statsbudsjett for 2014 er prosjektet «Nytt forskningsfartøy» prisjustert til 1 473 millioner kroner.
Det er naturlig nok noe begrenset hva Forsvaret vil si om teknologien som nå skal installeres i skipet og hvordan denne skiller seg fra dagens «Marjata».
– Da er vi inne på fartøyets ressurser og kapasiteter, og det kan vi ikke kommentere, sier oberstløytnant Bent-Ivan Myhre som er talsperson for forsvarssjefen.
Les også:
Nytt superskip til den amerikanske marinen
