KJELLER: – Identifikasjon, takk. Vennligst vent her til dere blir hentet, understreker den uniformerte resepsjonisten.
Vi får være her, men bare så vidt. En kommunikasjonsrådgiver, Wenche, geleider oss gjennom haller og korridorer til avtalt destinasjon. Hun følger med oss resten av turen. Hyggelig, men streng. Her er det nulltoleranse for utenforstående på frifot. Vi befinner oss i mekkernes mekka – Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) prototypverksted (PTV).
Les også: Forsvaret henter ut 100 beltevogner fra fjellet og gjør dem nye
Fra idé til løsning
– Våre oppdragsgivere har en idé, hvordan kan vi sette den ut i livet? spør verkstedsleder Bendik Sagsveen retorisk.
Han beskriver et typisk oppdrag: Ta en idé. Drøft. Tegn. Modeller. Prøv. Tegn på nytt og prøv på nytt. En prototyp ser livets lys.
De fleste jobbene gjøres for Forsvaret, men andre aktører – som politiet og Kongsberg Gruppen – kan skrives inn på verkstedets liste over oppdragsgivere.
Les også: Se hæren kjøre stridsvogn med Oculus Rift
Gamle panservogner
Vår guide har jobbet her i 14 år, men PTVs historie går lenger tilbake i tid. De startet sin drift i 1952 og var blant annet, sammen med den amerikanske marinen, med på å utvikle anti-ubåtsystemet Terne (se faktaboks).
Siden den gang har verkstedarbeiderne hatt en finger med i spillet på en rekke oppfinnelser. Penguin-raketten og deler av undervannsfarkosten Hugin står igjen som stolte eksempler.
De siste årene har deres største satsing vært ombygging av gamle M 113-panservogner. Vognene er etterlevninger fra Vietnamkrigen, men blir gitt nytt liv i form av blant annet målgivelses- og ledelsesvogner. De gamle panservognene blir strippet på innsiden, og nye hyller og festeanordninger satt opp for å gi plass til moderne utstyr.
Men verkstedet jobber også med en rekke mindre «gadgets». FFI har latt oss omtale et knippe av dem.
Les også: Her er Norges nye panservogn
Brenner gjennom ståldører
– Dette er en bærbar plasmabrenner. Si at du må komme deg gjennom en ståldør. Da kan du brenne av hengslene på noen sekunder, eller rett og slett skjære et hull gjennom døra, forklarer Sagsveen.
.png){kind=logo}
Innretningen veier snaut 30 kilogram og kan bæres på ryggen. Likestrøm med en spenning på 360 volt ioniserer luften og danner plasma mellom en håndholdt elektrode og en jordet overflate. En trykkluftbeholder blåser bort smeltet metall.
Denne kan benyttes i redningsaksjoner, så vel som under væpnede oppdrag.
Les også: 14 nye fregatt- og kystvakthelikoptre, 16 nye redningshelikoptre og 52 nye kampfly
Sprettopp-antenne
Mellom øyer av presisjonsfresere, dreiemaskiner og arbeidsbenker står en rektangulær stålklump på gulvet. Den måler en snau halvmeter i alle retninger. På innsiden har den en rekke ruller, og på utsiden ser man et uttak for en aksling. Inni ligger en ti meter lang sammenklemt karbonfibermast.
Sagsveen fester en drill til akslingen, gir moment og på et blunk skyter en tubeformet antenne opp i verkstedets himlingsplater. Stålkassen fungerer som forankring for masten.
Materialminnet gjør at antennen husker sin naturlige, sammenrullede stilling. På et blunk er drillens dreieretning reversert, og den potensielt 10 meter høye antennen ligger igjen sammenklemt i stålburet.
– På akslingen kan vi for eksempel sette opp en motor med fjernstyring, slik at man kan styre masten fra avstand, forklarer Sagsveen.
Les også: – Føles som å få hundre hestekrefter ekstra
Mulighetenes verksted
En rekke andre prototyper har sett livets lys på verkstedet. Fra nesepoder på fly til ombygde beltevogner.
Sistnevnte, en BV206, ble bygget i karbonfiberkompositt for å gjøre den lettere og sterkere, og for å kunne henge på ballistisk beskyttelse. I 2005 benyttet 32 ulike land seg av denne vognen, blant annet som bombekaster, sambandsbærer eller ambulanse.
Til syvende og sist er det bare fantasien som setter grenser for hva de kan lage av mekaniske løsninger på PTV. Dette sørger de utallige CNC-maskinene og, siden 2012, 3D-printeren deres for (se faktabokser).
Løsningene deres er spennende, og noen av dem beveger seg langt inn i James Bond-land. Da Teknisk Ukeblad besøkte verkstedet, var arbeidsbenker ryddet og glassmontere sto tomme.
De kanskje aller mest spennende dingsene er graderte og uaktuelle for FFI å vise frem til offentligheten. I alle fall ikke ennå.
– Mye er gradert, og vi jobber på en «need to know»-basis. Likevel har vi ansatte stort sett en idé om hva vi står og lager, forsikrer Bendik Sagsveen.
Les også:
Forsvarets nye vogntog kan veie 122 tonn
