MONGSTAD: Etter 330 trappetrinn står vi på toppen av det høyeste tårnet på Mongstad, 62 meter over bakken. Det er her Teknologisenter Mongstad (TCM) skal finne ut om CO2-fangst i stor skala i det hele tatt er mulig. Her skal man blant annet svare på hvor mye energi fangsten krever.
Langt under oss ligger koblingsstasjonen hvor hver eneste kilowattime strømforbruk registreres i ett sentralt målepunkt. På vei opp trappene ser vi mengder av røde koblingsbokser. Totalt er det lagt 442 kilometer kabler og installert 3904 måleinstrumenter ved testsenteret.
– Man er privilegert som får jobbe med dette. Dette er spesielt, også internasjonalt, sier teknologisjef Olav Falk-Pedersen ved TCM til Teknisk Ukeblad.
Folkehelseinstituttets råd: Maksgrense for Mongstad-utslipp
Gode utsikter
Solen skinner over Mongstad. Fra tårnet ser vi milevis ut over havet og skipene som anløper Mongstad. Hundre meter nordvest for tårnet ligger oljeraffineriet. I nordøst ligger kraftvarmeverket. Begge skal levere røykgass til teknologisenteret.
Akkurat nå er Teknisk Ukeblad mest opptatt av selve tårnet. I dette høyeste tårnet skal CO2 fra røykgassen bindes til en aminløsning og på denne måten separeres ut fra resten av røykgassen . Mot slutten av året kan de begynne det som kan bli en potensiell storindustri for blant andre norske Aker Clean Carbon (ACC). Selskapet har engasjert rundt 140 arbeidere fra Aker Solutions her.
CO2-fangst er også en potensiell storindustri for konkurrenten Alstom, som deler kontorbygg med ACC. Under oss ser vi arbeiderne som myldrer rundt i det 30 meter høye tårnet til Alstom. Etter planen skal de teste sin fangstteknologi med kjølt ammoniakk fra 2012.
– Bruker mye energi
Teknologisjef Olav Falk-Pedersen ser utover de skinnende gassrørene, den brennende fakkelen på raffineriet og damp som strømmer ut fra Dongs kraftvarmeverk. Han er en av verdens mest erfarne innen CO2-håndtering.
– Det som er spesielt med dette tårnet er at det har veldig mange seksjoner hvor vi kan lede inn væsker. Det er et storskala laboratorium, sier Falk-Pedersen.
Han har jobbet for Kværner og Olje- og energidepartementet og var med på NVEs rapport om CO2-fangst på Kårstø. Nå leder han folk fra Frankrike, Nederland, Pakistan, India, Sør-Afrika og Stavanger i arbeidet med verdens største anlegg for teknologiutvikling for CO2-fangst. Her kommer doktorgradene til å strømme.
Vedtar storskala CO2-fangstprosjekter andre steder i verden: Har vedtatt CO2-fangst
Kjøles ned
Her i toppen av tårnet vaskes og kjøles røykgassen. Man pumper inn vann som fanger opp vannløslige stoffer i røykgassen ut fra absorberen og kjøler ned røykgassen før den slipper ut. Innholdet i røykgassen måles med instrumenter, som det er enormt mange av i begge testtårnene. Noe av det viktigste er hvor mye energi som går med.
– Den store energiforbrukeren her er «stripperen», som varmer opp væsken for å få CO2-en ut av aminløsningen. Det krever en del varme, sier Falk-Pedersen, og forklarer at nitrogendioksid (NO2) er en spesiell utfordring:
– Det danner varmestabile salter som vi må fjerne.
– Europas mest populære
– Der nede går røykgassen inn, og så kan vi bestemme hvordan gassen skal fordeles, peker Falk-Pedersen og smiler fornøyd.
– Dette gir oss stor fleksibilitet.
Like nedenfor tårnet bygges det et anlegg for å kjøle ned og varme opp røykgassen etter ønske. Det er også plass til flere aktører her, sier Falk-Pedersen og peker ned på en åpen plass.
– Dette er en av Europas mest populære industritomter for tida. Den er det mange som er interessert i, sier han.
CO2-fangst har kostet mer enn Molde-sykehus
Flere teknologier
– Vi har satt av plass til ytterligere teknologier. Jeg vet det har vært dialog mellom blant andre Siemens og TCM, sier Sverre Overå, Statoils prosjektleder for byggingen av tårnene, til Teknisk Ukeblad.
Testsenteret henter ut om lag 11 prosent av røykgassen fra raffineriet og om lag fem prosent av røykgassen fra kraftvarmeverket. Plastrør med diameter på 1,5 meter frakter den 25 grader varme røykgassen fra raffineriet til testtårnene. Røykgassen fra kraftvarmeverket holder 190 grader og fraktes i stålrør.
Opptil 4000 kubikkmeter kjølevann i timen kommer fra et eget inntak på 40 meters dyp ute i fjorden.
Bygger eget CO2-tårn
Foruten de to tårnene består teknologisenter Mongstad av tre kontrollrom, ulike verksteder, et laboratorium og kontorer med mer.
Inntil 100.000 tonn CO2 per år kan fanges ved testsenteret. Dette vil bli sluppet ut igjen. Det blir for dyrt å lagre en såpass liten mengde.
– Her vil det også stå et 50 meter tårn for å slippe ut CO2-en for å unngå ganske høye konsentrasjoner ved bakkenivå, sier Overå.
Siemens fanger CO2: Utestengt i Norge – lyktes i Tyskland
Frykter ikke helsefare
Testsenteret vil gi mye læring, ifølge Overå og Falk-Pedersen. Det planlagte storskala-fangstanlegget på Mongstad er utsatt på grunn av usikkerhet om helserisiko ved aminer. Frykten er at det dannes kreftfarlige stoffer i luften. TCMs teknologisjef tror dette kan løses.
– Det som er sikkert er at vi ikke vil gjennomføre helsefarlig aktivitet her. Vi sitter på stoppknappen, sier Falk-Pedersen.
– Er det mulig å fjerne de substansene regjeringen og Statoil er usikre på?
– Når du ser på alt det vi vet, så ser dette ut til å være håndterbart. I den skalaen vi holder på her er vi veldig trygge på det vi gjør. Eller så hadde vi ikke bygget dette og heller ikke fått utslippstillatelse.
Stor «vaskemaskin»
– Kan man vaske vekk alle slike uønskede stoffer ved bare å bruke enda mer vann?
– Vi har installert en veldig stor vaskeseksjon under oss her, hvor vi har mulighet til å teste forskjellige prinsipper for hvordan vi skal vaske eksosen. Vi har puttet mye mer arbeid i disse fem meterne enn det vi i utgangspunktet trodde var nødvendig. Vi fant ut at vi må studere dette nøyere, og det tar vi konsekvensen av.
Venstre mener Mongstad blir for dyrt: – Flytt månelandingen til Kårstø
Skaffer informasjon
– Det har vært usikkerhet om hvor mye nitraminer som dannes. Kan man bare vaske litt mer og så fjerne all helserisiko?
– Utslippene fra teknologisenteret vil ikke medføre helserisiko. Vi titter på hva som er for mye, for å se på hva vi kan gjøre for at ikke fullskala CO2 rensing skal medføre risiko, sier Falk-Pedersen.
– Vi er her for å gi kunnskap. Vi er et teknologisenter, rett og slett. Vi skal finne svar på den usikkerheten. Vi gir resultater til eierne og utvikler leverandørene. Hvordan de bruker den, er opp til dem. Vi skaffer informasjon.
Kommunikasjonssjef Vegar Stokset ved Teknologisenter Mongstad forteller at fangstbransjen legger merke til teknologisenteret. Ledelsen ved TCM drar nå rundt med en kraftig laptop utstyrt med programvare som lar seminardeltakerne «fly» rundt på teknologisenter Mongstad og se selv.
– Før måtte vi selge oss inn, sier Stokset. – Nå blir vi invitert. Folk har hørt om oss og fått respekt for prosjektet. Vi møter en enorm interesse.
Gassnova-direktøren: – Regningen er en utfordring
