I mars håper Energigjenvinningsetaten i Oslo å begynne produksjonen av flytende biogass på Nes i Romerike. Da skal søpla fra Oslo-borgernes grønne poser bli til flytende biometan, eller LBG (Liquid Bio Gas).
Gassen skal drive Oslos nye leddbusser, og et kilo matfall skal da kunne frakte hver passasjer omtrent 140 meter.
51 leddbusser står klar til å bruke den flytende biogassen når produksjonen setter i gang.
Les også: Norsk teknologi gjør det enklere å få ut energi fra avfall
LBG
Energigjenvinningsetaten sitt store biogassanlegg på Nes i Romerike sto klart i desember 2012.
Anlegget er bygget av norske Cambi, og har hittil produsert komprimert biogass til Oslos busser, og miljøvennlig gjødsel til landbruket. Nå har altså biogassanlegget fått et nytt tilskudd for å kunne produsere LBG.
Nedkjølingsteknologien er utviklet og levert av Wärtsilä Oil & Gas, og anlegget er blant de første i verden.
Teknologien er helt ny i Norge og finnes hittil kun på to på anlegg i England og Sverige. Direktør i Wärtsilä, Tore Lunde, forklarer hvordan gassen gjøres flytende.
– Flytende biogass (LBG) har samme komposisjon som flytende naturgass, LNG, som mange kjenner til, men fødegassen er forskjellig. Vi har selv utviklet teknologien, som går ut på å først komprimere gassen, og deretter forkjøle gassen før den sendes til en ”kaldboks” som i prinsippet består av en isolert varmeveksler, forteller direktør Tore Lunde i Wärtsilä.
I kaldboksen vil biogassen kjøles ned med et kjølemedium, sammensatt av forskjellige hydrokarboner. Når biogassen får en temperatur på minus 162 grader blir den flytende.
Les også: NHO ber den nye regjeringen stimulere til mer biodrivstoff
Forbehandling
Før nedkjølingsprosessen er det viktig at gassen har blitt skikkelig forbehandlet.
– Før gassen kan kjøles ned må man fjerne komponenter som kan fryse ut i nedkjølingsproseessen. Fødegassen må ha en viss renhet. Med for høyt CO2-innhold vil CO2 bli til tørris ved nedkjøling, og er det for mye vann så fryser det til, sier Lunde.
Biogasssen må derfor forbehandles, i dette anlegget reduseres CO2-innholdet i to steg, først fra ca 45 til 2 prosent og deretter ned til 50 ppm (deler per million).
Også transportkostnader vil reduseres når gassen er i flytende form. En kilo flytende gass har 600 ganger lavere volum enn gass i romtemperatur.
Les også: Tror på biodrivstoff-boom i skipsfarten
Betalingsvilje i markedet
Tidligere har Teknisk Ukeblad skrevet at Ruter skal investere i over 1000 nye busser, som et ledd i satsingen mot helt utslippsfri kollektivtrafikk i Oslo innen 2020. Alle bussene skal kunne gå på 100 prosent biodiesel. Foreløpig skal 51 av disse gå på LBG.
– Dette er et produkt som regnes som den kommende teknologien for biogass, og det er større betalingsvilje i markedet for flytende biogass på litt sikt. Kjøretøyene får også lengre rekkevidde fordi man kan fylle større mengder gass på tankene, forteller Jannicke Gerner Bjerkås, kommunikasjonsdirektør i Energigjenvinningsetaten.
Når anlegget har samlet opp nok gass, kan LBG-produksjonen begynne. EGE håper at det skjer i mars. Det er selskapet AGA som kjøper og distribuerer den nedkjølte gassen. Fordelene ved sammenlignet med ordinær biogassen er store.
– Når biogassen omdannes fra kompirmert til flytende form, reduseres volumet med 5/6 sammenliknet med komprimert gass. Dermed reduseres logistikk- og transportutgifter.
Hyllevare
Wärtsilä holder detaljene ved teknologien tett til brystet.
– Noe holder vi oss for oss selv. Men teknologien ligner i prinsippet den man bruker til å lage flytende naturgass fra Snøhvit-feltet, men bare i my mindre skala. Cluet er å benytte en komposisjon i kjølemediumet som gjør at du får så effektiv temperaturoverføring som mulig i kaldboksen, sier Lunde.
Ved å sette sammen systemet med standardkomponenter med lav pris og leveringstid ønsker Wärtsilä å modularisere leveransene.
– Målet er å industrialisere teknologien. Vi har investert ganske mye i et demoanlegg i Moss. Metoden er nå demonstrert og verifisert, og testene har vært vellykede.
Dermed er det første kommersielle anlegget nå klart for full drift. Fra ca 50 000 tonn matavfall i året skal det produsere 11 tonn LBG om dagen, som blir omtrent 4000 tonn LBG i året.
Les også:
Dette mener ekspertene om transporten i 2040
Verdens første LNG-hybride kraftverkslekter tar form
