Det er lite som tyder på at en liten revolusjon er i ferd med å foregå bak veggene på den anonyme fabrikkbygningen lengst ute mot havet, i et hjørne av fabrikkområdet til papirmassegiganten Sødra Cell på Tofte i Buskerud.
Ingen kan ane at det som foregår her genererer verdensomspennende medieinteresse og ukentlige telefoner fra internasjonale bedrifter og universiteter som vil ta del i teknologien som utvikles her.
Ombygging
Det er tre år siden verdens første saltkraftverk åpnet.
Fortsatt produseres mindre enn ti kilowatt – nok strøm til én husholdning.
Men nå er Statkraft klare for å gå inn i en ny fase av sitt prosjekt.
Denne vinteren har saltkraftverket gått gjennom en omfattende ombygging, som betyr at anlegget endelig er klart for å teste det som kan bli fremtidens membranteknologi.
Innsikt: Saltvann + ferskvann = strøm
Pilotanlegg neste
– Vi har testet hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Nå går vi fra generasjon én til generasjon to, sier Statkrafts saltkraftsjef Stein Erik Skilhagen. Han står midt i anleggsrommet sammen med anleggsleder Jan Kleverud. Rommet er fylt av 32 hvite trykkrør, åtte tommer i diameter. Inni hvert av disse ligger en hvit membran, kveilet opp som en spiral.
Det er her det skjer: Ved å bruke osmose, naturens egen prosess, hentes kraft fra møtet mellom saltvann og ferskvann.
Saltvannet, som hentes fra tretti meters dyp utenfor fabrikken, trekker ferskvannet gjennom membraner og skaper et trykk.
Det er dette trykket som driver den lille generatoren i hjørnet av anlegget. Foreløpig genererer kraftverket ikke mye kraft, men saltkraft er en teknologi med enormt potensial.
Ifølge Statkraft er det tekniske potensialet for saltkraft på 1600 til 1700 terawattimer årlig globalt, som tilsvarte omtrent halvparten av EUs kraftproduksjon i 2009.
Allerede mot slutten av neste år kan teknologien være moden nok til at Statkraft kan realisere et mulig pilotanlegg. For bare tre år siden tvisste prosjektgruppen i Statkraft ikke engang om de skulle få saltkraftverket til å virke.
Les også: Statkraft med saltkraft-avtale
Starttrøbbel
Tofte, oktober 2009: Iført hvit Statkraft-hjelm, erklærer kronprinsesse Mette-Marit verdens første saltkraftverk for åpnet.
Få vet hvilke utfordringer som lå bak. Bare få dager før åpningen hadde de fortsatt ikke fått anlegget i gang.
– Vi hadde lagt inn god slakk, men visste ikke hvor mye det krevde å ferdigstille et slikt anlegg, som aldri var blitt bygget og testet før, sier Skilhagen.
Statkraft hadde nemlig vært risikovillige da de bestemte seg for å satse på den lite testede teknologien.
Saltkraftteknologien ble først identifisert av den amerikanske professoren Sidney Loeb på tidlig 70-tall. Men da var verken kraftpriser eller teknologien gode nok.
Sintef i tet
Da etterspørselen etter fornybar energi steg kraftig på 90-tallet, ble forskermiljøet på Sintef ledende i å utvikle saltkraftteknologien.
Statkraft så at man kunne utnytte sin lange erfaring med vannkraft og begynte et samarbeid.
– Det var mye vi ikke visste da vi bestemte oss for å bygge anlegget, og vi ble anbefalt å finne ut av alle ubesvarte spørsmål. Men da ville vi ikke hatt anlegget i dag, og vi ville fortsatt ikke hatt svarene på spørsmålene, sier Skilhagen.
Han innrømmer at utfordringene har vært mange ved å ta teknologen fra laboratoriet til anlegg.
– I labben var effekten på tre watt per kvadratmeter membran. Men da vi skulle reprodusere det i stor skala, så vi drastiske tilbakeskritt, vi var under én watt per kvadratmeter. Fordelen var at det var et godt utgangspunkt for å bli bedre, sier han.
Siden da har utviklingen kommet godt på vei tilbake til tre watt – og den internasjonale interessen for saltkraft har økt kraftig.
Les også: Norsk membran setter verdensrekord
Valgte ny teknologi
– Under åpningen av anlegget sa Frederic Hauge at «Seeing is believing». Den effekten har det fått, sier Skilhagen.
Han viser til at Statkraft arrangerte en saltkraftkonferanse i 2008, med en håndfull deltagere. I år deltok 150 deltagere, alt fra ledende membranprodusenter til vannkrafteksperter, på en tilsvarende konferanse i Barcelona.
Mange av dem jobber nå intenst med det Statkraft har identifisert som den viktigste tekniske utfordringen: Membranene og membrankonfigurasjonen. Gjennom testingen på Tofte har Statkraft funnet ut at konfigurasjonen med spiralmembraner ikke er effektiv nok, fordi den krever et for stort trykk på ferskvannssiden. Samtidig er den for vanskelig å rengjøre.
– Anlegget ble først bygget ut med mange av løsningene som er kjent fra omvendt osmose, en teknikk som blant annet blir brukt for avsalting av sjøvann, sier anleggsleder Jan Kleverud.
Motsatt osmose
I et saltkraftanlegg er prosessen motsatt av den som brukes til avsaltning, for der går trykk og vannstrøm motsatt vei (trykkretardert osmose).
Statkraft har gjennom driften av anlegget på Tofte fått erfaring fra denne prosessen, erfaringer som nå er benyttet til å designe og bygge det nye anlegget.
Det har fått langt mer effektive styringssystemer og vaskesystemer, og er blitt mye mer fleksibelt slik at ny membranteknologi kan testes.
For å utvikle membranen, innledet Statkraft i fjor et samarbeid med membranprodusenten Nitto Denko, noe Skilhagen betegner som et gjennombrudd.
Les også: Får bygge tidevannskraftverk ved Tromsø
Gasshydrater: Dette kan bli verdens nye energikilde
Deler teknologi
– Det er viktig at en av verdens største membranprodusenter tror på teknologien og vil bruke penger på utviklingen. De har noen av verdens ledende membranforskere, og de kan ta membranene rett fra laboratoriet til produksjonsanlegget for å se om de er skalerbare, sier Skilhagen.
I tillegg har Statkraft inngått et samarbeid med Canadas største kraftleverandør, Hydro Quebec, om å utveksle teknologi.
Statkraft har nemlig aldri hatt som mål at selskapet selv skulle utvikle og selge teknologien. Målet er å bruke teknologien.
– Vi blir ofte spurt om hvem som er vår største konkurrent. Vi har ingen. Vi vil dele teknologen slik at vi får med flest mulig kloke hoder, sier Skilhagen.
Les også: Utvikler kinderegg med bølgekraft
