.jpg){kind=small}
Svensk og finsk skogindustri ligger langt foran Norge i utviklingen av alternative forretningsområder. Selskaper som UPM, StoraEnso og Södra har kommet mye lenger enn norske aktører.
Dette svaret gir flere kilder som har fulgt skogindustrien tett i flere år. Unntaket fra bildet er norske Borregaard, som i flere år har satset tungt på å produsere avanserte biokjemikalier.
Et eksempel på hvordan norsk skogindustri er blitt akterutseilt, er Norske skogs tunge satsing på avispapir på 90-tallet.
– Avispapirstrategien til Norske Skog var nok en bommert sett i ettertid, sier Erik Trømborg, professor ved Universitet for miljø og biovitenskap.
– Dyre oppkjøp i et marked med redusert etterspørsel har gitt en svært anstrengt situasjon for konsernet og lite kapasitet til å satse på nye områder.
Les også: Her har de snudd industridød til høykonjunktur
Mangler kompetanse og kapital
Så hvorfor er Sverige og Finland kommet lenger innen bioenergi og biokjemikalier? Norge har oljen, mens Finland og Sverige har skogen, er et av svarene.
– Skogsektoren er syv til åtte ganger så stor i Sverige og Finland som i Norge. Da har du mer kraft til å satse, sier Trømborg.
Mangel på kapital og smalere kompetanse er forklaringen på hvorfor store deler av norsk skogindustri ikke har fulgt i svenske og finske fotspor og satset på nye forretningsområder, ifølge Trømborg. Norske Skog har ikke hatt finansielle virkemidler til å henge med.
– Kompetansen har vært innrettet mot effektiv produksjon og lite mot forskning og utvikling, sier han og legger til at forsknings- og utviklingsavdelingen hos Borregaard er et unntak.
Flere kilder henviser til Norske Skogs bioenergisatsing Xynergo som havarerte i 2009. Gjennom Xynergo bygger fagmiljø skulle selskapet produsere biodiesel. En av årsakene til at satsingen stoppet skal ha vært at selskapet ikke ville bruke mer ressurser på satsingen.
– Aktørene i Sverige og Finland er større og skogindustrien er tradisjonelt en viktigere del av landenes økonomi på grunn av god tilgang på tømmer. For eksempel er UPM betydelig størren enn sammenlignbare norske aktører. Det er derfor naturlig at disse har drevet mer utvikling av alternative forretningsområder, sier Anders Nyrud, forsker ved Treteknisk Institutt.
Les også: Tror på biodrivstoff-boom i skipsfarten
Tømmerdiesel
Der norske selskaper legger ned, satser Finland tungt. UPMs såkalte biofore-strategi går ut på å kombinere forretningsområdene bioenergi og skogindustri.
Ikke langt fra grensen til Russland, holder det finske selskapet på å bygge verdens første bioraffineri som i stor skala skal produsere biodiesel fra tømmerstokker.
Råmaterialet for biodieselproduksjonen er såkalt tallolje, et biprodukt fra sulfatprosessen ved produksjon av papirmasse. Årlig skal bioraffineriet i Lappeenranta produsere 100.000 tonn biodiesel. Totalt investerer UPM 150 millioner euro i fabrikken.
Byggeprosjektet går etter planen og biodieselproduksjonen skal starte sommeren 2014, heter det i UPMs rapport for 1. kvartal i år.
.png){kind=logo}
UPM-direktør Jussi Pesonen omtalte prosjektet som en spydspiss og som selskapets første steg i retning av å bli en viktig produsent av andregenerasjons biodrivstoff da grunnsteinen på fabrikken ble lagt ned i fjor.
Les også: Papirindustriens død blir andres brød
Ingen suksessoppskrift
Norsk treforedlingsindustri er inne i en kritisk situasjon, ifølge Anders Nyrud ved Treteknisk Institutt. Situasjonen ved cellulosefabrikken på Tofte gjør ikke ting lettere.
– Satt på spissen, kan man si at Tofte trengs for å holde etterspørselen etter råvaren, og så må man i løpet av de nærmeste 10-20 årene fokusere på å komme opp med nye produkter basert på tre som vi kan levere konkurransedyktig fra Norge, sier han.
Han er imidlertid usikker på hvorvidt produksjon av biodrivstoff er veien å gå for norsk skogindustri på grunn av kostnadene og tilgangen til norsk råstoff.
Også Trømberg mener det er langt fra sikkert at en liknende biodrivstoffsatsing i Norge ville lyktes.
– Bioraffinerier, biodrivstoff fra tømmer og grønn kjemi er en del av fremtiden, men det store spørsmålet er når og hvor, sier han.
– De komparative fordelene må også analyseres. Hvorfor skal vi lykkes med biodrivstoff i Norge, når det er såpass krevende å drive innen trelast og papir, spør han.
Les også:
