Dagen etter at et F-35B slapp en laserstyrt bombe mot et bakkemål, var et F-35A oppe og skjøt med skarpt mot et luftmål.
– Dette er den første demonstrasjonen av luft-til-luft-kapasiteten F-35 vil gi det amerikanske forsvaret og våre partnere, sier Charlie Wagner som er sjef for våpentesting ved det flernasjonale programkontoret for F-35 i USA, Joint Project Office (JPO), i en pressemelding fra Lockheed Martin.
Testen ble gjennomført onsdag på et skytefelt over Stillehavet ikke så langt fra flybasen Edwards i California.
– Den første gangen flyet skyter skarpt mot et aktuelt mål, er en viktig milepæl. Luft-til-luft-kapasitet er en av de grunnleggende kapasitetene for Norge også, sier brigader Morten Klever, som er nestleder for det norske kampflyprogrammet til Teknisk Ukeblad.
Les også: Her er det nye Kongsberg-missilet for første gang montert på et norsk kampfly
Selvdestruert
Det som ble testet her var at sensorene om bord på F-35 først fant og identifiserte dronen og at ildledningssystemet deretter lyktes med å styre missilet fram mot luftmålet før dets egen radarsøker overtok.
Imidlertid ble missilet destruert like før det nådde igjen målet, for å spare den kostbare dronen til senere bruk.
Teknisk Ukeblad har ikke fått bekreftet hvorvidt dette var et fullskala luftmål, en FSAT-drone (QF-4, ombygd F-4 Phantom).
USA er i ferd med å slippe opp for slike droner. Derfor er det et pågående prosjekt som handler om å konvertere utrangerte F-16 til luftmål.
Missilet var et AIM-120 Amraam, altså luft-til-luft-missilet som er standard for både USA, Norge og rundt 35 andre nasjoner.
Nammo på Raufoss produserer faststoffmotor og motorrør til Raytheon-missilet som også benyttes i Kongsbergs luftvernsystem Nasams.
I testingen benyttes såkalte AAVI-missiler (Amraam Air Vehicle Instrumented).
– Det viktige for oss i partnerskapet er telemetridataene vi får tilbake fra skuddet. Altså at det verifiseres at alt har virket som beregnet og planlagt. Her har for første gang flyets sensorer oppdaget og identifisert et mål og sendt måldata til missilet. Deretter er missilet fyrt av fra det interne våpenrommet, missilet er blitt oppdatert med måldata underveis i flukten fram til missilets egen radarsøker overtok kommandoen i siste fase, forklarer Klever.
Les også: Her starter Hærens største prosjekt
Verifikasjon
Testfyringen ble altså gjennomført dagen etter at en GBU-12, uten stridshode, ble sluppet på en utrangert stridsvogn.
Klever påpeker at disse testene går ut på mer enn å henge opp våpen på flyet, slippe dem og se om de treffer. I testplanen er det en trinnvis tilnærming som starter på bakken med separasjonstester.
Alt er dessuten simulert i vindtunneler for å forsikre seg om at våpnene ikke treffer flyet når de slippes.
– Det vi også får vite, er om flyets sensorer og software har fungert som den skal, at piloten har fått korrekt informasjon på sine skjermer, at kommunikasjonen mellom fly og missil har fungert - rett og slett en verifikasjon av tusenvis av test- og simuleringstimer i laboaratorer på bakken og i lufta som er brukt for å utvikle systemet, sier Klever.
I øyeblikket er det ikke noen nordmenn til stede hos flytestorganisasjonen på Edwards. Men Norge får sammen med de andre partnerlandene tilgang til testrapporter som eventuelt dokumenterer at vi får det vi har bestilt.
Luft-til-lufttesten er en del av det såkalte «development test & evaluation» fram til F-35 første gang overføres til operativ tjeneste i 2015 hos US Marine Corps og så hos britiske RAF (B-versjonen).
Disse organisasjonene vil så gå inn i fasen som heter operativ test og evaluering (OT&E) der alle testdata skal verifiseres og man begynner arbeidet med å lage operative konsepter for hvordan de skal utnytte kapasiteten taktisk. Det er sannsynlig at det dukker opp nye og bedre måter å utnytte kampflyets egenskaper når det kommer ut i den virkelige verden.
For Norges del starter denne fasen i 2019, og det blir gjort i partnerskap med andre A-versjonbrukere.
Les også: Her skytes missil fra F-35-buken
Effektivisering av testprogrammet
Etter at testprogrammet i oktober for ett år siden var cirka tre måneder bak tidsskjema, ble dette hentet inn på et halvår.
Men nå er man igjen en måned forsinket på grunn av den amerikanske budsjettkrisa som har forhindret mange av de sivile ingeniørene i å gå på jobb.
Den økonomiske situasjonen i USA er i øyeblikket den største trusselen for testprogrammet, ikke teknologiske utfordringer.
– Det er ingen krise verken for IOC-datoene 2015 eller 2019, men man ser nå på muligheten for å gjøre testprogrammet mindre omfattende, opplyser Klever.
Les også:
Flyet som kunne blitt Norges nye transportfly er omsider levert
