Strykprosenten ved universiteter og høgskoler varierer betydelig. Det viser rykende fersk statistikk fra Database for statistikk for høgre utdanning (DBH).
En av syv
Tallene for 2010 sett under ett viser at Høgskolen i Narvik topper lista over strykprosent. Der strøk ikke mindre enn 14,5 prosent av studentene.
På øvre del av lista finner vi høgskolene i Gjøvik, Harstad, Vestfold, Ålesund og Buskerud som strøk mellom ni og 11 prosent av studentene i fjor. Flere av disse høgskolene har mange teknologi- og ingeniørstudier, noe som styrker tesen om at naturvitenskapelige fag er mer krevende enn andre fag.
– Mange faktorer kan spille inn her, men vi vet fra tidligere at strykprosenten er høyere i slike fag enn i andre fag, sier Nifu-forsker Elisabeth Hovdhaugen.
Spesialisthøgskolene best
Blant de statlige høgskolene var det Høgskolen i Nesna som strøk færrest studenter. Kun fire prosent av studentene fikk strykkarakteren F der i fjor. Det er noe helt annet enn i 2008, da 16,5 prosent av Nesna-studentene strøk.
Aller lavest er strykprosenten dog ved de vitenskapelige høgskolene. Norges musikkhøgskole strøk færrest i fjor, nemlig 2,2 prosent av studentene. Ved Norges handelshøyskole var andelen 2,.3 prosent.
Tallene viser også at Universitetet i Tromsø har høyest strykprosent blant universitetene. I Tromsø strøk vel ni prosent av studentene i 2010. Ved NTNU og Universitetet i Stavanger var strykprosenten nesten like høy, henholdsvis 8,7 og 8,5 prosent.
Karakterer betyr mindre og mindre
"Flinkere"
Ved de andre universitetetene strøk færre. Andelen var 6,7 prosent ved Universitetet i Oslo og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Universitetet i Bergen har tidligere utmerket seg med Færre studenter stryker . Slik er det også denne gangen.
UiB har lavest strykprosent blant universitetene i kongeriket. Kun 4,8 prosent av studentene der strøk i 2010.
Kuvvet Atakan, UiBs viserektor for utdanning, er ikke i tvil om årsaken.
– Universitetene har blitt flinkere til å følge opp studentene og studentene har blitt flinkere til å fokusere på kvalitet i utdanningsløpet og på å prestere. Det gjør at karakterstatistikken går bedre, og når vi gjør det bedre enn andre universitet er det et tegn på at vi er på rett spor, sier Atakan til UiB-avisa På Høyden.
