BORÅS: Ett års planlegging, 20 måneders bygging og 500 millioner kroner har gått med på å gjøre Borås til sentrum for utvikling av ny bilteknologi.
Astazero heter testanlegget, som etter eget sigende er verdens eneste fullskala testanlegg som er designet for og dedikert til testing av aktive sikkerhetssystemer i kjøretøy.
– På andre testbaner er mulighetene mer begrenset. Her har vi lagt til rette for tester som bygger på kommunikasjon mellom kjøretøy og omgivelser og vi kan simulere nær sagt alle tenkelige trafikkscenarioer, sier Astazero-direktør Pether Wallin.
Globalt senter
Aktiv sikkerhet handler om å forhindre ulykker og hendelser gjennom en kombinasjon av sensorteknologi og datamaskiner i bilen som kommuniserer med infrastrukturen og andre biler.
Eldre eksempler er blokkeringsfrie bremser og elektronisk stabilitetskontroll, mens nyere eksempler er automatisk avstandsregulering/nødbrems, styringsassistanse og biler som advarer andre biler om glatt veibane.
Under åpningsarrangementet er det industripartneren Volvo som tar mest plass. Banen ligger dessuten like ved Volvos eksisterende testsenter i Hällered.
– Det er viktig å si at dette er en åpen plattform for forskning og utvikling. Anlegget er ikke dedikert noen spesiell produsent, understreker Wallin.
Tvert imot er målet å tiltrekke seg bilprodusenter, sikkerhetsteknologiprodusenter og veibyggere fra hele verden.
Når Borås kommune har bidratt til finansieringen, er det med et håp om at stedet skal bli et globalt sikkerhetstestsenter for bilindustrien slik Arjeplog i Nord-Sverige er blitt det for vintertesting.
Les også: Nå skal bensinmotoren bli mye bedre
Motorvei og bykvartaler
Testbanen består av fire hovedelementer. I ytterkanten av det to tusen mål store området med 250 mål asfalt går en 5,7 kilometer lang landevei med blant annet kryss, rundkjøringer og busstopp.
Inne i byområdet er det foreløpig satt opp fire kvartaler som etterligner en bykjerne. Det er planlagt å bygge ut med flere kvartaler i byggetrinn to. Her testes det primært teknologi for å unngå myke trafikanter.
På dette området har ingeniørene en tapt sak bak seg. For testingens del hadde det vært tilstrekkelig med anonyme vegger som simulerer bebyggelse.
Men ifølge Wallin fikk markedsavdelingen trumfet gjennom å dekorere veggene med fasader hentet fra Harlem i New York.
Det såkalte høyhastighetsområdet, eller «dråpen», er en asfaltert sirkel med en diameter på over 500 meter og med adkomst fra tre retninger inkludert to akselerasjonsbaner. Dette er et av de sentrale stedene for å teste unnamanøvre og andre scenarioer i høyere hastigheter.
Inn til dråpen er det fjerde testområdet, en kilometer med firefelts motorvei.
Les også: Slik kan bilen din få DAB+, ryggekamera og navigasjon
Bort med mennesket
Sentralt i konstruksjonen av Astazero er å legge til rette for utvikling av selvkjørende biler. Autonomi kan ses på som aktiv sikkerhet i sin mest avanserte form.
Volvo har som ambisjon å være ledende på dette feltet. Et nytt steg mot autonome biler kommer i deres nye XC90, som nettopp er vist fram for første gang og som har en ny adaptiv cruisekontroll med styringshjelp.
Det betyr at bilen i tillegg til å tilpasse seg farten til kjøretøyet foran også følger etter i hjulsporene. Men det fordrer at sjåføren har hendene på rattet.
– Vi vet at nesten alle bilulykker skyldes menneskelig feil. Om man tar mennesket ut av «loopen», tar man bort feilkilden og det gir denne teknologien i teorien et stort sikkerhetspotensial, sier Erik Coelingh, en av ingeniørene som utvikler disse systemene.
Les også: Her kan du ta førerløs elbil til sentrum
Slipper belastende kjøring
Teknisk Ukeblad får prøve den siste prototypen, som det siste året er oppgradert med sensorer som nå ser rundt hele bilen, ikke bare framover, mer datakraft og redundans.
Ett trykk på en knapp og bilen tar over kontrollen helt udramatisk. Med prototypsystemet er det mulig å sitte med hendene i fanget. Det er dit forskerne vil også med serieproduserte kjøretøy. Tanken er å starte med å automatisere de delene av bilkjøring som er en belastning, for eksempel på rette motorveier og i kø.
I tillegg er det potensielt samfunnsfordeler å hente gjennom drivstoffbesparelser og bedre utnyttelse av veiens kapasitet.
– Innenfor vårt Drive Me-prosjekt forsker vi på hva som skal til for at du som sjåfør i stedet for å være oppmerksom på trafikken hele tiden kan gjøre noe helt annet som å sjekke epost eller lese en bok. Men å komme dit er selvsagt et kjempestort steg, både teknologisk og juridisk, sier Coelingh.
– Utfordringen nå er å sikre at systemene også fungerer i kritiske situasjoner. Der kommer Astazero inn. Her er det et realistisk veisystem hvor vi kan ha fotgjengere og elger som krysser veien og biler som bråbremser foran oss. Tester vi ikke kan gjennomføre på vanlig vei, legger han til.
Les også: – Dette er som «Google Glass for bilen»
Også anleggsmaskiner
Autonomi gjelder ikke bare trafikksikkerhet, men også sikkerhet på arbeidsplassen.
Volvo har de siste fem årene arbeidet med en selvgående hjullaster.
Ifølge selskapet er teknologien nå såpass moden at hjullasteren i et asfaltverk klarer 70 prosent av kapasiteten en erfaren sjåfør har.
– Vi ser for oss på sikt at ett menneske sitter i et tårn og har kontrollen over 2-4 maskiner. Det vil redusere kostnadene og øke sikkerheten i det som fortsatt er en ulykkesutsatt bransje, sier Torbjörn Martinsson, som er forskningsingeniør i Volvo Construction Equipment.
Her kjører lastebilen i 80 km/t uten sjåfør
