RYGGE: På Luftforsvarets taktiske flyskole (LFTS) på Rygge utdannes flygere til alle slags fly, fra de største til de minste maskinene, både bemannede og ubemannede.
Denne uka er det operatører av de aller minste farkostene som har fått opplæring:
Forsvarets nyeste drone, den 120 millimeter korte og 17,5 gram lette PD-100 Black Hornet 2 som produseres av norske Prox Dynamics.
– Det er nå gitt opplæring til to kull instruktører som reiser tilbake til avdelingene og lærer opp andre slik at Black Hornet kan bli tatt i bruk operativt i løpet av vinteren, forteller Eirik Thunold som er UAS-utdanningsoffiser på Rygge.
- Vakte oppsikt på Nato-møte: Her filmes Kerry av norsk drone
Endelig
De nye instruktørene har fått grunnleggende trening over to-tre dager. Så enkelt er det å lære seg dette systemet.
Thunold understreker at det selvsagt vil være oppdrag som krever mer trening for å kunne løse. Det gjenstår fortsatt en del arbeid knyttet til prosedyrer og taktikk for å sikre at de nye dronene utnyttes på best måte når de straks blir en del av Forsvarets sensorportefølje.
– Forsvaret har lenge bidratt til utviklingen av Black Hornet. Jeg er glad for at vi nå endelig kan ta systemet i bruk operativt, riktignok etter noen andre land, sier Thunold.
For Norge er langt fra først med Black Hornet. Faktisk er det rundt 14 andre nasjoner som enten har tatt i bruk dronen eller er i ferd med å gjøre det.
Britene var først da de tok med seg Black Hornet til krigen i Afghanistan for i overkant av tre år siden.
PD-100 har siden vist seg så viktig at den er plassert i det som kalles «core equipment programme» i den brede britiske hæren (army/royal marines/air force/special forces).
- Les dette om du har eller skal anskaffe en drone: Slik blir de nye drone-reglene
Oppgradering
I fjor lanserte Prox Dynamics Black Hornet 2. Med denne midtlivsoppgraderingen har dronen kameraer med bedre optikk, høyere oppløsning og mer lysfølsomhet.
Etter dette gikk det ikke så lang tid før Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) og Prox Dynamics AS inngikk kontrakten om PD-100 systemer for 27 millioner kroner.
Slik Teknisk Ukeblad tidligere har fått det forklart, var ikke Forsvaret helt fornøyd med ytelsen på første generasjon. Da Black Hornet 2 ble tatt fram, var det basert på omfattende tilbakemeldinger blant annet fra det hjemlige forsvaret.
Oppløsningen er økt fra VGA til HD og den forbedrede optikken hever bildekvaliteten under svakere belysning, samt at det kan tas bilder med kortere eksponeringstid i normale lysforhold.
Synsfeltet (FOV) er økt til 65 grader horisontalt og 130 grader vertikalt (25 grader over og 15 grader under).
I tillegg er motoren oppgradert slik at dronen har langt høyere hastighet, lavere støysignatur og bedre vindresistans enn første generasjon.
- Har verdens minste FLIR-kamera: Norsk minidrone har fått overhaling - så mye bedre har den blitt
Nattversjon
Maksimal hastighet er økt fra 3 til 5 meter i sekundet (fra 11 til 18 km/t).
Farkosten klarer nå å fly i 15 knop konstant vind (7,7 m/s) og med vindkast på 20 knop (10,3 m/s), mot 10 og 15 knop på den forrige versjonen.
Nano-helikopteret er nå i stand til å operere mer enn 1,6 km unna bakkestasjonen, mot 1 km tidligere, og utholdenheten har økt fra 20 til 25 minutter.
I fjor kom også en nattversjon som heter PD-100 T og har et termisk kamera som for øvrig kun veier et halvt gram.
Dronen er altså blitt stadig mer avansert gjennom kontinuerlig utvikling siden 2007. Men en ting står fast:
– Uansett hvilken kapasitet som legges til, skal det aldri gå utover brukervennligheten. Dette er utstyr som soldaten skal kunne bruke i en stresset situasjon der han gjerne er kald, våt, med høy puls, adrenalin og andre utfordringer, forklarer Trond Roalstad i Prox Dynamics, som har stått for opplæringen av Forsvarets personell.
Temperatur og vind
Dronen skal kunne være i lufta under to minutter etter at boksen pakkes opp.
Hvert system består av en bakkestasjon med skjerm, styrekontroller og en «hangar» med to helkoptre. Hver drone har batterikapasitet til 20-25 minutters flytid før det må hjem til lading.
Hangaren fungerer som batteribank og har kapasitet til seks oppladinger.
Etter det Teknisk Ukeblad får opplyst, fungerer helikoptrene optimalt ned til cirka minus ti grader celsius. Ved minus tjue reduseres flytiden til rundt sju minutter per lading.
Vindforholdene spiller mindre rolle for utholdenheten.
Forsvaret har kjøpt både Black Hornet 2 i både dag- og nattversjon. De forklarer at soldatene som regel vil ha med seg begge varianter. Dette er droner som er så lette at det er uproblemetisk å ha med en pelicase med to ekstra fly.
Egensikring og rekognosering
I kraft av sin mobilitet, kun 1,3 kg totalt, er dette sensorutstyr som er konstruert for å være med på lagnivå. Derfor kalles dronen gjerne «personlig rekognoseringssystem» (PRS) eller «soldatens flygende kikkert».
Forsvaret er ikke veldig lystne på å røpe altfor mye om hvordan Black Hornet skal brukes i felt.
– Det jeg kan si, er at dronene er velegnet for urbane operasjoner. Det handler om egensikring og rekognosering. Systemet er lett å ha med seg og veldig brukervennlig. Jeg tror dette blir en kjemperessurs, sier Anders Ystmark, hovedinstruktør UAS ved Hærens våpenskole.
Anders Lie er sjef for UAS-seksjonen i Luftoperativt inspektorat, og har jobbet med droner i Forsvaret siden 2003.
Han skryter av det tette samarbeidet med industrien og Prox Dynamics' evne til å lytte til brukernes erfaring, hive seg rundt og gjøre nødvendige tilpasninger.
– Dessuten har de enestående god dokumentasjon på absolutt alle oppdateringer, noe som slettes ikke alltid er tilfelle hos leverandører i utlandet, sier Lie.
